KUNSTEN Å SKØYTE PÅ SKI: Langrennsinstruktør Siri Halle sammenligner skøyting på ski med å danse.
Lesetid: 4 minutter
– Skøyting gir meg en herlig frihetsfølelse. Jeg er keitete på et dansegulv. Men når jeg skøyter kan jeg danse, sier langrennstrener Siri Halle.
Den tidligere juniorverdensmesteren i langrenn er gründer av kurskonseptet Learn2Ski, og har også gitt ut en teoribok i stilarten skøyting, eller fristil.
For mens klassisk troner som regjerende stilart blant nordmenn, er skøyting betraktelig mer utbredt nedover i Europa.
– Vi sitter litt fast i klassisk, vi nordmenn. Legg merke til når barna skal begynne å gå på ski De ivrer avgårde med skøytetak, mens vi helst skal lære dem klassisk. Skøyting er vel så naturlig bevegelsesform for oss mennesker. Kanskje er det derfor jeg liker det så godt. Her kan jeg danse uten at noen ser meg, sier Halle.
Hun mener at det å få dreisen på skøyting er ikke så komplisert som mange tror.
Enkeldans: Brukes i lett terreng og med større fart. Ligner på padling, men har lengre skyve- og glidefase. Det gjelder å unngå stopp og finne en jevn rytme. Skiene skal danse med terrenget.
Dobbeldans: Ett stavtak for hvert skyv med bena. Brukes i lettere terreng, og i lengre slake bakker om farten er god. All tyngde ligger på på skien du skyver fra med.
Padling: Brukes i krevende motbakker. Stavene sette samtidig ned i på hengsiden og frisiden. Hengsiden er øverst i bakker som skråner sideveis. Tyngden flyttes etter stavisettet mens begge beina jobber.
Kilde: Lær skøyting – Siri Halle (CappelenDamm)
Du må tørre å flyte på en ski av gangen.
– Stress ned, råder Halle.
Når du skøyter, brukes hele kroppen og du nyter godt av god kondisjon og styrke.
Det er fort gjort å mase i starten når de skøyter, og mange strever med å gå uanstrengt.
– Det går an å senke farten. Det går an å finne seg en slakere løype. Ofte er ikke skiløypene brede nok for skøyting, og en løsning kan være å gå på skogsbilveier, sier hun.
Grunnen til at skøyting kan oppleves tungt i starten, skyldes først og fremst teknikk. Skøyting er uvant muskulært, og kroppen trenger å venne seg til den måten å bevege seg på.
–Det er naturlig å begynne med en enkeldans. Da er tyngden mellom beina. Du står trygt, men du får ingenting gratis og bruker mye krefter for å skape framdrift. Enkeldans er beregnet på slakt utfor, så det blir tungt om du bruker den i stigninger, sier Halle.
– Hva må til for å finne den gode flyten?
– I både enkeldans, dobbeldans og padling er hovedstikkordene tyngdeoverføring og balanse. Du må tørre å flyte på en ski av gangen. Det er fristende å bli værende med vekten i midten for da er det enkelt å vippe til begge sider, men da får du ingenting gratis.
– Hva mer?
– Så går det på fall fremover, slik at du tyngden kommer på stavene. Husk å skyve fra ut til siden. Det er lett å tenke at du skal skyve bakover fordi du skal framover. Du skal heller ikke ha lange armer framover, for da havner rumpa for langt bak. Husk kort vektarm. Med det som utgangspunkt, skal du få til en god teknikk i alle de tre, sier Halle.
– Hvor mye hjelp er det i å forsøke å herme etter Northug jr. og gjengen?
– Det er fint å se på hva de beste gjør, men du kan samtidig bli lurt, for du har lett for å se for deg innspurtene. Da er armene bredt plassert for å blåse ut alt, noe som er rasjonelt der og da, men ikke over tid. Mange blir frustrert over at de ikke ser forskjell på enkeldans, dobbeldans, padling. De tre teknikkene er det viktigste å ha i bunnen, sier hun.
«Det er fint å se på hva de beste gjør, men du kan samtidig bli lurt, for du har lett for å se for deg »
Siri Halle, langrennsinstruktør
Hva trenger du av utstyr?
Du får mer glede av utstyret hvis det er riktig tilpasset deg. Med riktige skisko, skilengde og stavlengde har du det mest vesentlige på plass.
Det meste av utviklingen innen skøyteski de siste årene handler om struktur, såle og glideren du har under skiene, og ikke minst overgangen mot en fluorfri framtid i langrennssporet.
Skøyteskoene – er noe høyere og stivere enn klassisk-skoene, med en ankelstøtte av enten karbon eller plast. Kombisko kan være et kompromiss. Det viktigste er å ha sko som er stiv nok til at du får sideveis støtte.
Skøyteski er litt kortere sammenlignet med klassiskski, og den er noe stivere, Skøyteski har spenn gjennom hele skien. Det vanlige er å ta utgangspunkt i din egen kroppslengde, pluss 5-10 centimeter.
Skøytestavene skal være omtrent 20 centimeter lavere enn kroppshøyde. På øyemål tilsvarer det omtrent mellom munn og nese. I klassisk er stavlengde tilsvarende 30 centimeter lavere enn kroppshøyde.
Skøyting er ingen spesiell ny stilart. Johan Grøttumsbraaten (1899-1983) skøytet mot slutten av hvert renn, og var suveren sprinter nasjonalt og internasjonalt.
Finske Paul Siitonen brukte teknikken i skiorientering på 1960-70-tallet. I 1977 skøytet han Marcialonga, Vasaloppet og andre store turrenn. Konkurrentene skjønte fordelene og begynte å kopiere stilen.
Mange nordmenn trodde skøyting ville ødelegge skisporten.
Skøyteteknikken fikk sitt gjennombrudd på 80-tallet. Siden 1986 har VM og verdenscupen vært likt mellom fristil og klassisk.
TRE MYTER OM SKØYTING
Det finnes noen forestillinger om skøyting som vi kan avfeie med en gang:
• At du bruker mer krefter enn i klassisk. Kanskje når du er helt nybegynner. Men når du har lært deg teknikken og senker farten, er det en mer rasjonell stilart enn klassisk.
• At du får fortere skader ved å skøyte enn i klassisk
• At det er for vanskelig å lære seg når du er godt voksen
• At stilarten ødelegger for langrenn
Hvor er det fine traseer for skøyting på ski?
Hvis det er mangelfullt i nærheten av der du bor, så er vintersikre destinasjoner som Geilo, Hovden, Gautefall, Trysil, Beitostølen og Norefjell kjent for å ha velegnete traseer for skøyting.
UTE takker for turen
I løpet av året legges utemagasinet.no ned. Vemodig, ja, men satsingen vår fortsetter med enda mer fokus på bratt friluftsliv på friflyt.no. De viktigste testene og reportasjene blir med videre til Fri Flyt, så kikk innom framover.
