Barneski for mestring og lek

Ulike ski gir ulike muligheter for hvor raskt – og om i det hele tatt – barna vil kunne manøvrere i ulike forhold. Eller om det blir vonde fall, snø i ansiktet og tap av stolthet og selvtillit. Det skal ikke så mange mislykkede forsøk til før lysten forsvinner og motviljen melder seg. Spesielt er det viktig med gode styreegenskaper på skiene i startfasen – inntil grunnleggende balanse og ferdigheter er på plass.

Denne artikkelen sto på trykk i UTE 58. Visste du at du nå får tilgang til alle tidligere utgaver digitalt når du blir abonnent? Trykk HER! 

Med unntak av aktivt konkurrerende barn anbefaler vi at alle barn får ski som har mykt spenn og minst 8 mm mer bredde i tupp enn midtparti. Både Åsnes Snømann og Fischer BC Country har 60 mm bred tupp og ca 52 mm på midten. Ski med slike mål gir bra bæreevne, egner seg til all slags skiaktivitet, og sikrer mestring og kontroll, da innsving og mykhet gir fine svingkurver når skien kantes. Da kan barna også trygt bli med på fjellturen - og ikke bli overrasket om de lager pene svinger ned fjellsidene med løs snø! 
Dessverre velger de fleste smalere og mer «racinginspirerte» ski til sine barn. Kanskje er det noen kroner å spare, og dette blir vurdert viktigere enn flere fall og mer utrygghet på sving og bremsing. Noen voksne lar også barna ta ansvar for valg av ski utelukkende basert på «prinsesse-» eller macho-design uten omtanke for bruksegenskaper.

SKIVALG

De første forsøkene på ski gjøres gjerne rundt to-treårsalderen. Skiene blir de første gangene lett oppfattet som noe trøblete saker som hindrer den vante måten å bevege seg på. Skiene bør derfor helst være kortere enn kroppslengde, myke og gjerne ha binding som tillater bruk av de vanlige vinterstøvlene. Velg heller slike enkle plastski enn skipakker som ofte har for lange ski for de aller minste. 

For 4-7 åringer skal vi fortsatt ha små forventninger når vi legger ut på skitur. Skipakkene for denne gruppen varierer en del i kvalitet og egenskaper. Noen er myke nok i spennet til å være styrbare – sjekk ved å klemme skiene lett sammen med tommel og pekefinger. Mange ski er for stive, og har gjerne ikke bredde og innsving nok til at de fungerer til lek og tur utenfor gode løyper. Vi anbefaler minst 50 mm midtbredde, 8-10 mm innsving og skilengde på 0-15 cm mer enn kroppslengde fra denne alderen. Er skiene svært myke i spennet, og skiferdighetene gode, kan du vurdere å øke lengden med 10 cm. Det er betydelige variasjoner i spenn selv for en bestemt ski i samme lengde, så ta deg tiden til å velge ut paret som er mest riktig for ditt barn: lite spenn for prioritering av styreegenskaper og lette barn, mer spenn for mer tyngde og bedre glid til løypebruk.

Fra 8- 12 år blir det (enda) vanskeligere å finne allsidige barneski med solid innsving da Åsnes sine barneski stopper på 130 cm (hvis ikke du er heldig og finner noen gamle på 140 cm). Deres meget allsidige Vikafjell (fra 150 cm) har omtrent samme mål, 3/4 stålkanter, men nesten 4-ganger prisen. Tidligere hadde mange produsenter gode, styrbare ski med disse målene i lengder  utover rene barneski, men da foreldre ikke har kompetanse til å etterspørre dem forsvinner de fra butikkene.

Fischer sin BC modell blir da alternativet med tilsvarende manøvreringsevne, men da må du legge på et par hundrelapper og merkelig nok få en dårligere såle. Sprintmodellen deres går helt til 170 cm og har en halv cm mindre midtbredde og kun halve innsvinget, men er svært populær da den kombinerer noe styreegenskaper med god glid i løypa – og et design som ligner på racingski som ofte vises på TV-skjermen.

BINDINGER

Her er det nesten utelukkende NNN-systemet fra Rottefella som leveres med barneski. Sjekk at du får Dino-varianten med stor hendel for lett betjening med votter. Unngå automatic-varianten som kanskje skaper avhengighet av voksne. BC-varianter fra Rottefella og Salomon er kraftigere og styrer bedre – men blir urimelig tunge med skibredder og kroppsvekt det her er snakk om. Fra rundt tolvårsalderen anbefales de varmt for bruk til fjellturer og skilek. Da åpner det seg også muligheter for et godt utvalg av stødige og varme fjellskisko.

75 mm-standarden er nesten ikke mulig å oppdrive for barn, og wirebindinger har Rottefella sluttet å lage – til stor ergrelse for hoppmiljøer som sliter med å finne sko og bindinger for rekruttering. Dersom du har gamle barneski med Kandahar og ditto sko, så ikke kast dem – det er gjerne det beste utstyret å lære på, og kjent som den mest brukervennlige barnebindingen.

SKISKO

Skiskoene er viktig for skigleden, så bruk tid på å finne noen barnet ditt trives med å ha på seg. Gå gjerne en stund rundt med dem i butikken, de skal ikke gnage eller presse hardt noe sted.

Sålen bør være bøyelig under tåballen, men gjerne gi litt motstand når du vrir hæl og tåparti hver sin vei. Er sålen for myk vil det gå ut over styreegenskapene, men kanskje fungere fint i langrennssporet. 
Kalde føtter dreper lyst til skiaktivitet, og balansen reduseres med mindre følelse i tærne. Pass derfor på at det er plass til tykke sokker i dem, gjerne i tillegg til et par tynne ullsokker og en ekstra ullsåle.

Vi kan dele inn skiskoene på markedet i tre hovedtyper. 

• Tradisjonelle sko i lær med vanlig snøring. Læret kan virke litt stivt i starten, men støtter bra og vil forme seg fint til foten etter bruk, og puster ut fuktighet bedre enn skoene i plastmaterialer.

• Skiskoene i kunsstoff har gjerne glidelåslukning i tillegg til annen enkel lukning, som barnet lettere kan betjene selv. Sjekk ut om det er noe pusteegenskaper i skoene, hvis ikke kan det bli fuktig og kaldt etter en stund.

• Noen skisko har i tillegg plastskinner som gir god ankelstøtte til både skøyting og manøvrering. Denne støtteskinnen kan kobles ut eller strammes etter behov. Disse skiskoene er beregnet på aktivt langrenn, og koster mer enn andre sko, men kan være et bra alternativ også til lek og turer med kraftigere ski.

SKISTAVER

De første par årene på ski er det lurt å unngå staver i stor grad, og pass på at de første forsøkene ikke er med for lange staver. Lengde til midt på overarm holder i starten. Når barnet mestrer stavene bra til gange og dobbelttak (gjerne i 4-6 års alderen) kan lengden gradvis økes til armhulen, men husk at lange staver oftest fører til høyere tyngdepunkt og vanskeligere balanse ned bakkene.

Trinsene på barnestavene er slik at aktive stavtak i løyper gjerne glipper. Dette kan være frustrerende, så en juniorstav (fra 100 cm) med asymmetrisk trinse vil gjøre stakingen lettere, men da får du kun trinser på størrelse med en liten fyrstikkeske. Dette hindrer aktivitet utenfor maskinkjørte løyper. Vær bevisst på dette og spør etter gode, større og lettere trinser, som leveres på noen voksenstaver.