Dette er Svalbard-turismens største utslippskilder

Hva er konsekvensene av turismen på Svalbard i et klimaperspektiv, spør Gina Birkeland Milde i denne kronikken.

Sist oppdatert: 29. september 2022 kl 08.21
SÅRBART: Svalbard er utsatt for langtransportert forurensning fra luft- og havstrømmer. Men en utslippsaktør dominerer. Foto: Abaca
SÅRBART: Svalbard er utsatt for langtransportert forurensning fra luft- og havstrømmer. Men en utslippsaktør dominerer. Foto: Abaca
Lesetid: 4 minutter

Svalbard er blitt en attraktiv destinasjon for turisme. Her finnes et rikt tilbud av aktiviteter innen alt fra snøskuter-, båt- og ATV-turer, til fotturer, sightseeing og gruvebesøk for å nevne noe.

Det gir muligheter for å oppleve den flotte, spektakulære naturen, samt kulturlivet. Antall besøkende turister har vært stigende de siste årene, og for lokalsamfunnet har reiselivet blitt en viktig næring. Med utfasing av det som til nå har vært den største næringskilden, bergverksdrift og utvinning, er samfunnet avhengig av å finne nye satsingsområdet som bidrar til den lokale økonomien. Her er reiseliv blitt en viktig satsing.

Turisme er avhengig av reiser, som igjen er avhengig av utslippsintensiv transport. Økende turisme er derfor også med på å bidra til økte klimagassutslipp. Grunnet Svalbards geografiske plassering må turistene benytte seg av enten fly eller cruise for å komme seg til og fra, noe som er med på å påvirke utslippsbildet. Det er til nå gjort få studier på klimagassutslipp fra turisme på Svalbard, noe som gjorde dette til et interessant tema å se nærmere på i min masteroppgave.

Hvordan beregne disse utslippene?

Det finnes flere ulike fremgangsmåter for beregning av klimagassutslipp. I dette studiet er det valgt å gjøre beregningene i et livsløpsperspektiv for å få inkludert både de direkte og indirekte utslippene.

Som vist i illustrasjonen under er det rettet fokus mot reisen til og fra, samt oppholdet på Svalbard. For reisen til og fra inkluderes reiser fra siste destinasjon før til neste destinasjon etter Svalbard. For oppholdet inkluderes aktiviteter som nytter motoriserte transportmidler og energiforbruk fra hotellopphold.

Hvor store klimagassutslipp forårsaker turismen?

Ser man på år 2019, et normalår upåvirket av de negative konsekvensene koronapandemien har hatt for turisme, viser beregningene at reisen til og fra er den største kilden til det totale klimagassutslippet dette året. Grafen under viser det totale klimagassutslipp for år 2019 for hver av de ulike utslippskildene.

Cruisereiser kommer ut som den største utslippskilden med totalt ca. 54.500 tonn CO2-ekvivalenter. Reiser med fly kommer ut som den andre største kilden med utslipp tilsvarende om lag 28.000 tonn CO2-ekvivalenter. Dersom man tar høyde for at utslipp i høyere luftlag bidrar til økt klimaeffekt er utslippene beregnet til ca. 47 000 tonn CO2-ekvivalenter.

At cruise ender som den største utslippskilden er noe overraskende. Ser man på fastlands-Norge er fly den største utslippskilden, og cruise kommer ut en del lavere.

En mulig forklaring for utfallet for Svalbardturismen er at antall passasjerer som reiser med fly og cruise er tilnærmet likt.

Aktiviteter og hotellopphold viser seg å ikke spille en stor rolle i det store utslippsbildet, da de ender med de laveste utslippene på ca. 5500 og 1400 tonn CO2-ekvivalenter. Blant aktivitetene er det båt- og snøskuterturer som bidrar til størst utslipp. Dette er naturlig da disse er blant de mest attraktive aktivitetene turistene tar seg til under oppholdet.  

Av studien kommer det også frem at det er de direkte utslippene som står for den største andelen av de totale klimagassutslippene. Indirekte utslipp utgjør alt fra 10 prosent til 38 prosent for de ulike inkluderte utslippskildene. Dette viser betydningen av å inkludere også disse utslippene i beregningene, da disse også spiller en vesentlig rolle.

Visit Svalbard og ulike turoperatører har begynt å se mer på turismens påvirkning, og ønskar å få større kompetanse her.

Avslutningsvis er det viktig å poengtere at beregning av klimagassutslipp er en krevende prosess hvor det gjøres avgrensninger og antagelser som er med på å påvirke resultatene. Resultatene vil likevel være med på å gi en pekepinn på hvor foten trykker mest, og være til hjelp i arbeidet med å identifisere de viktigste innsatsområdene for å redusere utslipp.

Gina Birkeland Milde har mastergrad i industriell økologi fra NTNU. Kronikken er skrevet med utgangspunkt i hennes masteroppgave, i samarbeid med Vestlandsforskning og det internasjonale forskningsprosjektet TourRisk.

Publisert 28. september 2022 kl 11.11
Sist oppdatert 29. september 2022 kl 08.21

Relaterte artikler

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Salgssjef Fri Flyt AS: Robert Robertsen