Joar stiller i Iditarod

 I fjor kjørte Thomas Byfuglien Wærner inn til seier – som av pandemiske årsaker naturlig nok ikke får tatt turen over i år.   

Joar Ulsom dro til Alaska i 2011, og har blitt værende i Willow, hvor han driver Sivo Racing Kennel, sammen med kona Margot. 

Han representerer fremdeles Mo i Rana Trekkhundklubb («det må man gjøre»). Han er også en del av Qrill Pet Mushing Team.

Hvordan har covid-19 preget livet i Willow?   

– Det har i grunnen vært mye styr. Jeg har gått med munnbind i butikken og det er vel den største forskjellen. Mye av reiseplanene ble endret ved at jeg ikke kunne reise hjem til Norge, som var planen. Men selve livet her med det jeg holder på med, foregår stort sett ute med hundene i villmarka, ser lite folk. Det er mye tid og arbeid som går med til å kjøre lange løp. De siste par ukene nå handler det det å holde hundene i form, unngå skader og litt roligere trening.  

Hvordan blir Iditarod 2021? 

– Det blir mange endringer. Ingen showstart i Anchorage og folkefest slik det pleier å være, alt av møter blir på Zoom og traseen er lagt om, fra Willow til Iditarod og tilbake i samme trasé. Det gjør at løpet blir 16 mil kortere. Vi har ikke tilgang til landsbyene og sivilisasjonen, den eneste landsbyen vi er innom blir Nikolai. Det blir telt og ingen tilgang til overnatting og hvile på skoler, som det normalt gjør. Iditarod har kjøpt inn flere telt med ovn i, som blir satt opp på sjekkpunktene, slik at det vil bli mulighet til å sove og hvile. Vi har fått beskjed om å ta med eget telt i år og være mest mulig selvhjulpne. I Iditarod er det ingen måte for andre å komme seg til sjekkpunktene. Jeg sendte akkurat ut depot-sekkene med alt av hundemat og utstyr til meg selv, 1200 pounds med mat og utstyr – det blir vel 550 kilo.

Du begynner å få en del erfaring med dette løpet, hva tenker du om årets opplegg? 

– Det er en nordlig og sørlig rute i Iditarod. I år er det den fjerde forskjellige ruta jeg opplever. Ett år startet vi i Fairbanks på grunn av for lite snø. Det blir et helt nytt løp fordi vi ikke kjører på den mektige Yukon River eller på kysten. Vi har hatt mye snø i år og det er flere spann som pleier å kjøre bra fram til vi kommer til kysten, da detter mange av. Det er hardt psykisk å komme ut dit. I år blir mer innlandsklima som kan gjøre det litt enklere for mange av de mindre erfarne løpere.

Hvordan passer det for deg? 

– Jeg skulle likt å kjøre til Nome, som normalt. Jeg liker tunge forhold med mye snø, men mye kan endre seg. De fleste må legge opp til et annet løp enn de pleier.  

Hvilke hunder har du med deg i år?  

– Det blir mye av de samme hundene som i fjor. De har fått litt mer erfaring i år. Noen av de gode hundene har gått av med pensjon, om vi kan si det slik og det siste året har jeg holdt dem i trening og håpet at de holdt en sesong til, men jeg tror ikke de blir med i år. Vi må satse litt på nye lederhunder som tar ansvar. 

Hundene er viktigst, pleier kjørerne å si, men hva trenger du underveis?

–  Jeg har med gode hjemmelagete middager, som jeg har ekstra smør og olje i og som er vakuumpakka. Spagetti, meksikanske retter, chicken curry, potetstappe med kjøtt. Pluss at jeg spiser lite sukker, for å unngå kræsj. Mange av etappene er lange, du kjører mellom seks til åtte timer i strekk, kanskje fjorten timer, så du må stå på sleden og spise og drikke underveis. Det er viktig. Handleren min fikk kra vondt i ryggen under Willow 300, som følge av at han hadde glemt å drikke nok. Noen ganger er det så kaldt at det siste man vil er å ta av seg vottene og finne fram mat, men det har mye å si. 

Enn søvn? 

– Også viktig. Det å få seg en 20-minutters blund om man har muligheten til det, har mye å si i forhold til å ikke gjøre det. Man blir mer på hugget. Noen ganger er man nervøs for å ikke våkne at man får man panikk, men med trening har jeg vendt meg til å klare å sovne ganske fort. Jeg legger meg på siden av sleden og har en liten alarmklokke som vibrerer. Det fungerer bra.   

Hva er målet? 

– Jeg har sjuende plass som dårligste plassering og jeg vil ikke gjøre det noe dårligere enn det. Jeg håper og tror at det kan gå bra, men det er mye som kan skje.  

Slik blir Iditarod 2021

Startdato: 6. mars 

2021-versjonen har fått navnet Iditarod Golden Trail Loop, og går i store deler av den sørlige ruten, fra Willow til den fraflyttete landsbyen Flat. Underveis er de innom Dalzell Gorge and Farewell Burn.

47 kjørere (hver med 14 hunder mot normalt 16 hunder) er påmeldt, blant annet Aily Zirkle, Martin Buser, Dallas Seavey, Peter Kaiser, Joar Leifseth Ulsom, and Nicolas Petit.

Normalt går løpet fra Anchorage i sørøst til Nome nordvest i Alaska.

Det legendariske undesledeløpet ble arrangert for første gang, etter initiativ fra forfatteren Dorothy Page. Løpet er oppkalt etter den fraflyttede gruvebyen Iditarod, og er inspirert av serumløpet til Nome i 1925. Totaldistansen i Iditarod er 1600 km, en distanse som tilsvarer omtrent Oslo-Tromsø. Deltakerne bruker mellom 8-10 dager å fullføre. Alle konkurrerer likt på tvers av alder og kjønn. 

Annethvert år er det en sørlig og en nordlig rute. Den sørlige ruta går i oddetallsår.

Underveis er deltakerne innom 23 landsbyer, sjekkpunkter, og på hvert sjekkpunkt kan kjørere sende opptil tre depotsekker med proviant til seg selv og hundene. Disse blir fløyet ut, da alle landsbyene har korte landingsstriper til småfly.

Hver løper/musher starter med 16 hunder og må ha fem hunder inn til mål. De kan sette igjen hunder på sjekkpunkt, hvor de blir tatt hånd om av veterinærer. Hvert sjekkpunkt har minst tre veterinærer som undersøker alle hundene når de kommer inn.

Kilde: Iditarod