Fortell litt om livet ditt som hundekjører i Alaska.
Annonse

Jeg dro til Alaska med mitt hundespann på 17 hunder i 2011 for å være en del av Team Racing Beringia. Racing Beringia er et undervisningsprogram som via internett informerer om livet og miljøet historisk og nå i området Alaska, Chukotka (Russland) og Yukon (Canada)—for rundt 10.000 år siden var det en kjempe-steppe omgitt av isbreer å siden kjent som ”Beringia”. Jeg arbeider sammen med et internasjonalt team av hundekjørere fra rundt omkring i verden: tradisjonelle Chukchi hundekjørere fra Chukotka – den østligste og mest øde region i Russland, fra Danmark og så selvfølgelig Alaska. Sammen kjører vi hundeslede løp overalt i Beringia: I Alaska, Chukotka (Russland) og Yukon (Canada). Våre opplevelser er «live på nettet» og fungerer til å fyre opp engasjement med programmet og hva som blir undervist. Det er ganske utrolig hva jeg har vært i stand til å oppleve her å være en del av dette teamet. Fra å kjøre med hundene mine inn i de mest ekstreme og avsidesliggende samfunn av det østlige Russland i Chukotka med mine hunder – å leve med Chukchi og Yupik folk er på mange måter som å gå 100 år tilbake i tid i Alaska – til å reise gjennom så mye av den utrolige mektig naturen gjennom Alaska og overnatte i små fangsthytter i midten av Yukons ingensteds. Samfunnet jeg bor i her i Alaska er alle knyttet til hundekjøring og Iditarod. Det er en av de tingene jeg liker mest: Det er et stort og sterkt fellesskap med andre hundekjørere.

Hvordan var det å delta i årets Iditarod?

– Årets Iditarod var fint. Det er fantastisk å kjøre den lange avstanden på tvers av Alaska, over stubber og steiner, med 16 sterke hunder. Det er et sinnsykt løp, man presser seg selv med tanke på hvor lite søvn man får. Vi dekker over 1600 kilometer på 8-9 dager, så vi kjører ca 200 km i døgnet. Man kjører natt og dag, stopper hundene, slik at de kan sove og spise og i beste fall selv sove en time på gulvet. Det er vel 20 timer med søvn i løpet av 9 dager. Så den største utfordringen med dette løpet er nok for hodet å vœre klar, til å jobbe så fort som mulig, ta riktige beslutninger og håndtere forholdene. I år var forholdene jo nokså gode. Det var på strekninger ganske lite snø – vi fik igjen drevet en del hundeslede på sand og tundra – men bortsett fra det, det var ingen ekstreme temperaturer eller vœrforhold. Mitt spann i år var for det meste mine gamle krigere som jeg førte med meg fra Norge til Alaska, så vi har opplevd alt inntil nå sammen, og de vet hva de gjør. Veldig spesiell opplevelse igjen å dele enda en utrolig vakker tur med dem og gjøre det bra i den tøffe konkurransen i Iditarod. 

Hva motiverer deg til å dra på tur?

– Det er en kombinasjon av mange ting. Det er supert å være med hundene — å oppleve enhet med mine hunder, oppleve naturen, rå og vill, å bli utfordret av konkurransen, det å fullføre et oppdrag så godt som mulig, å leve min drøm, å kunne konkurrere. Iditarod har vœrt min drøm siden jeg var en liten gutt.

Hva er ditt beste turminne?

– Det er mange fine minner. De største opplevelsene har jeg ikke ord store nok til å beskrive. Turer med min familie i fjellet er trolig mine beste turminner – minner som alltid vil bety mest for meg.

Jeg ser ikke på det å kjøre hundeløp som en klassisk eventyrer.

Hva gjør du når du ikke er ute med hundene?

– Min hverdag året rundt handler om å ta vare på hundene, trene dem, trene meg selv, og gjøre oss optimalt forberedt for å prestere på toppnivå: både mentalt og fysisk. Jeg har 50+ Alaskan Huskies - 22 av de er på konkurranse spannet, pluss valper, unghunder og eldre hunder som ikke lenger konkurrer på topp nivå. Min kjæreste, Mille Porsild har 22 store frakt under - Polar Huskies - som hun bruker til sine lange arktiske ekspedisjoner og undervisningsprogram på PolarHusky.com. Å ha en kennel på 70 hunder eller mere er ikke hobby eller arbeid, men en livsstil. Det er på mange måter som å være bonde, dyrene man har, fasiliteter osv. skal man ta vare på året rundt. å være ‘ute med hundene’ i løp er bare noen få dager kulminasjonen på arbeidet med hunder året rundt. En topplassering i Iditarod, som må regnes som det løpet med den hardeste konkurranse i langdistanse hundekjøring, er ikke noe man oppnår ved å kjøre et fint løp i 8-9 dager… Det er frukten av det arbeidet man har lagt i hundene hele året rundt. Faktisk må man si, i årevis. Man kan nok kjøre et enkelt godt løp når alt bare klaffer, men skal man holde seg på toppen i denne konkurransen må man tenke mange år frem. Avle så godt som mulig, trene opp valper til de kan konkurrere i Iditarod når de er i 3-4 års alderen. 

Når løpssesongen er over så reiser vi på treningstur i Brooks Range, over tundra og på havis med Mille sine hunder. Jeg må også veilede og jobbe med mine lagkamerater og levere på utdanningsprogramet. Så bruker jeg en del tid på å skaffe penger – levere til mine sponsorer, etc.

01 Joar Leifseth Ulsom_copyright Mille Porsild

DRIVKRAFT: Enheten han opplever med hundene er noe av det Joar Ulsom setter aller mest pris på. Foto: Mille Porsild 

Hva er en eventyrer for deg?

– Jeg ser ikke på det å kjøre hundeløp som en klassisk eventyrer. Jeg mener, jeg tror ikke ‘å vœre en eventyrer’ er noe man gjør i konkurransesammenheng. En eventyrer er trolig en som gjør hva han eller hun ønsker – drømmer om – å gjøre.  En som søker ut for å oppdage verden rundt seg, kanskje for å informere seg selv eller andre om det som er forskjellig fra hva som er «normalt for dem». Ja, i utgangspunktet er det sikkert et menneske på jakt etter nye opplevelser; som ser å samle minner som en verdi —som et mål i livet.

Hva vil det bety å bli kåret som Årets eventyrer?

Hvis jeg blir kåret som Årets eventyrer vil jeg bli sjokkert. Det er jo flott å vœre «Årets eventyrer», spesielt i Norge med vår stolte tradisjon for eventyr. Jeg er glad i det jeg gjør – jeg lever drømmen min i Alaska med fantastiske opplevelser i naturen. Jeg tror ikke selv at jeg hører hjemme i historiebøkene som Årets eventyrer, likevel, i hvert fall.

«Når løpssesongen er over så reiser vi på treningstur i Brooks Range, over tundra og på havis med Mille sine hunder.»

Joar Ulsom

Hedersprisen Årets Eventyrer

• Årets Eventyrer ble for første gang utdelt i 2015. Prisen skal motivere, anerkjenne og utfordre. Kandidater til Årets eventyrer vil favne bredt, fra personer som har vært på sitt livs største eventyr, fremadstormende eventyrere, eller personer som har vært en sterk drivkraft for andre til å bryte nye grenser og oppleve nye horisonter.

• I tillegg til en hovedvinner kåres også en «rookie» som vinner et reisegavekort (verdi 20.000,-) fra Hvitserk og utstyrsgavekort (verdi 20.000,-) fra Fjellsport.no. 

• Prisen er et samarbeid mellom Fjellsport.no, Hvitserk og UTE og deles ut på Hvitserk Ekspedisjonsfestival på Kobberhaughytta 5. november. 

JOAR ULSOM

ALDER: 29

JURYEN SKRIVER: En av verdens beste langdistanse hundekjører fra Rana med en imponerende CV, som inneholder blant annet Rookie of the Year Iditarod 2013. Deretter har han vært helt i toppen på resultatlisten hvert år. 6. plassen fra 2016 ble helt spesiell. Sommeren 2015 brant bostedet i Alaska til grunnen, bare bilen og hundene ble reddet. Allikevel fullførte han Iditarod påfølgende vinter.