OLIVIA ANDRESEN DELTAR I FINNMARKSLØPET 2023

I det siste har hun vært å se sammen med Jørgine «Funkygine» Massa Vasstrand i TV 2-serien Alene med flokken.

Lørdag 11. mars står 18-åringen fra Brøttum på startstreken for Europas lengste hundekjørerløp.

En fjern drøm

Olivia var 17 år da hun for første gang stod på startstreken som junior i Finnmarksløpet.

Hun kjører for Mesna Trekkhundklubb, og bruker noen av sine egne hunder, og låner noen av hundekjører/mentor, Kent Birkeland. Nå er det snart tre år siden Olivia var på sin første tur med Kent.

– Jeg ble kjent med Kent gjennom felles bekjente og ble tilbudt å være med på en hundekjøringstur. Jeg prøvet og feilet, og jeg mistet sleden flere ganger i løpet av de første turene jeg var med på. Da var det godt å være med en så tålmodig person som Kent. som bare sa at «det går så fint så». Det tok ikke mange turene før jeg var bitt av basillen, forteller Olivia.

At denne turen førte til at Olivia nå er klar for Finnmarksløpet, er veldig fjernt for ungjenta.

– Da jeg begynte å kjøre hund for tre år siden hadde jeg aldri sett for meg at jeg skulle stå på startstreken i FL-600. Å delta i Finnmarksløpet har alltid vært en fjern drøm, innrømmer 18-åringen. 

HUNDEKJØRING: Olivia Andresen vil oppsummere hundekjøring med to ord: glede og styrke. Foto: Privat

Olivia kom i fjor i mål som junior, etter 200 kilometer gjennom mektig natur. At hun kom på 5. plass av 5 deltakere, hadde ingen betydning. Hun merket raskt at hun og hundene ikke klarte å holde tempoet til konkurrentene. 

– Det ville ikke vært forsvarlig å pushe hundene til å henge med. Det er jeg veldig glad for at jeg fant ut tidlig. Jeg klarte å slappe av og legge konkurransen til side, og heller bare nyte opplevelsen, sier Olivia.

Å klare å nyte et løp hvor du har seks topptrente hunder trekkende på en slede i høy fart i rå natur rundt deg, kan noen ganger være lettere sagt enn gjort.

­­– På nattetappen fra Suossjavri til Jotka snudde jeg meg for å se på soloppgangen. Når jeg snudde meg tilbake, var alle hundene i en stor ball. Men jeg bare lo av det og koste meg med å surre opp knutene igjen, forteller hun.

Verdifull erfaring

Til tross for litt humper i veien, lærte Olivia mye fra junior-løpet som hun nå tar med seg inn i FL-600.

– Jeg har blitt mye flinkere til å håndtere stressende og kompliserte situasjoner. Jeg har erfart at det ikke fungerer å trene alene hele høsten og vinteren, for så å komme på løp og ikke ha trent på å kjøre med andre spann og passere dem.

Jeg har flere ganger tenkt at «dette var dråpen, vi drar ikke til Finnmark.»

Selv om Olivia kom på siste plass i fjor, er et av hennes beste minner å kjøre inn mot målstreken, over 1 time etter vinneren.

– Jeg hadde forventet at de andre juniorene hadde pakket sammen og dratt. Når jeg rundet svingen opp mot mål, stod hele familien min der og tok meg imot, men også alle juniorene! De hadde norske flagg og hev seg rundt halsen på meg. Da trillet tårene. Jeg var så stolt over at jeg hadde kommet meg helt til mål og hadde hatt en så fin opplevelse, forteller Olivia.

I MÅL: Olivia Andresen og hundene i mål etter junior-løpet i Finnmarksløpet i mars 2022. Foto: Privat

Frosne kontaktlinser

Nina Skramstad (53) er en kjent veteran i hundekjørersporten. Hun har stått på startstreken i Finnmarksløpet 9 ganger, og har hatt flere topp-plasseringer. Første gang hun deltok i Finnmarksløpet var i 2006. Hun husker godt hvordan det føltes.

– Det var et gedigent rush! En vanvittig følelse å stå med et topptrent spann. Jeg hadde ekstremt mye nerver.

Nina forteller at hun også møtte på utfordringer i sitt første løp.

– Det var uvær, og jeg kjørte feil på grunn av dårlig sikt på vidda på natten. Det var også mange åpne elver.

– Jeg har opplevd at kontaktlinsene mine frøs fast på øyet! 

Etter at Nina la opp, har hun jobbet som reporter og dekket flere løp, blant annet Iditarod i Alaska.   

– Hva tror du er grunnen til at så mange søker til denne ekstreme sporten? 

– De tøffe elementene med vær, vind, snø og nattemørket. Det er så mange naturopplevelser! Men aller mest er det kjærligheten til hundene og det å være underveis med dem i et løp.

­– Hundekjøring betyr svært mye for meg. Det har blitt en del av min identitet, forteller hundekjørerveteranen.

Det store målet

Det krever mye trening før man er klar til å gjennomføre et såpass langt løp. Ungjenta fra Brøttum har trent målrettet mot der hun er i dag.

– I slutten av desember hadde jeg mange treningsturer hvor alt gikk veldig dårlig og vi hadde skikkelig stang ut både jeg og hundene. Jeg har flere ganger tenkt at «dette var dråpen, vi drar ikke til Finnmark», sier Olivia.

Hun erkjenner at det er forskjell på å kjøre 200 kilometer og 570 kilometer. Hun er forberedt på at det kan bli tøft.

– Jeg forventer at det blir et langt og tøft løp, men at jeg kommer til å sitte igjen med en veldig god opplevelse. Jeg kjører senior for første gang. Da kan jeg ikke stille høye forventninger til meg selv og bikkjene.

– Målet mitt er å fullføre og kjøre på hundenes premisser, sier ungjenta.