Rasletind - Turguide

Til topps på Rasletind

Turen til Rasletind ved Valdresflya Vandrerhjem på om lag 1400 moh., går forbi Fisketjerni og fortsetter mot nordvest. Steindalen krysses, og du svinger opp på nordvestskulderen til Kalvehøgdemassivet nordøst for Austre Rasletind (2010 moh.).

Herfra holder du mot sørvest, forbi Austre Rasletind, og deretter langs eller på snøen opp mot toppen på Rasletind.

En alternativ rute til Rasletind er å holde en mer rett vestlig retning fra Valdresflya og svinge mot nord et stykke før Østre Repefonnbekken, videre over Raslet, forbi vannet på 1798 moh. og bratt opp på sørsiden av Rasletind.

Toppen av Rasletind gir deg utsyn til Rondane i nordøst og Dovrefjell mot nord. Sørover ser du Øystre Slidre, Bitihorn og innsjøene Vinstri og Bygdin. Det er dessuten fantastisk utsikt over toppene i Gjendealpene ved Leirungsdalen.

Rikt fugleliv på Valdresflya

Valdresflya er et heilandskap og er kjent blant ornitologer som en av landets beste fjellokaliteter for fugl. Vanlige arter er fjellrype, bergand, boltit, fjæreplytt, myrsnipe, svømmesnipe, gulerle, småspove, trane, jaktfalk, kongeørn, jordugle, temminkcsnipe, fjellerke, lappspurv og snøspurv.

I vierregionen langs utkanten av Valdresflya er det god bestand av dobbelbekkasin og blåstrupe.

Fjelljoen er en fugl som er ukjent for de fleste. Den er minst og slankest av joene, med en grasiøs og lett flukt som kan minne om en ternes. Den er uvanlig i Sør-Norge, men i smågnagerår er det gode muligheter for å se fjelljoen på Valdresflya – den lever nemlig av gnagere.

LES OGSÅ: Hytte-til-hytte-tur ved foten av Galdhøpiggen

Tamreindrift – siden begynnelsen av 1900-tallet

Under din vandring til Rasletinden er det stor sjanse for at du kommer nær på tamreinen – det er nemlig mange flokker i området. Et stykke nord for Valdresflya Vandrerhjem ligger et stort anlegg for innsamling av tamrein.

Det er kun i vestlige strøk av Jotunheimen at det er villrein, og det er en liten stamme det er snakk om. Villreinen vandret inn i landet for 10 000 år siden, men ble borte fra Jotunheimen tidlig på 1900-tallet, hovedsakelig på grunn av massefangst og geværjakt på 1700- og 1800-tallet.

Med en redusert villreinstamme ble det mulig med tamreindrift i Jotunheimen. Denne startet opp på begynnelsen av 1900-tallet, og i dag er det fire tamreinlag i nærområdene til Jotunheimen.