Hytte-til-hytte-tur ved foten av Galdhøpiggen

Den var opprinnelig tenkt som et monument over riksforsamlingen på Eidsvoll og skulle stå foran Stortinget. Fordi billedhuggeren hadde tette bånd til nazistene under andre verdenskrig, ble ikke dette noe av.

Statuenble kjøpt av den tidligere motstandsmannen Åmund Elvesæter og ble ved Elveseter i 1992. Selv om Elvesæter ble fengslet av nazistene under krigen, så han ingenting galt med å reise statuen.

Han påpekte at statuen ble til før krigen, og etter en noe kronglete «fødsel» står den gigantiske steinsøylen nå ved foten av Norges tak.

Turen til Juvasshytta starter ved fylkesveibroa tvers overfor Elveseter Hotell, hvor en traktorvei går opp til høyre. Du følger veien oppover lia i frodig landskap til skoggrensen i 1000 moh.

Turen følger en av rutene som ble brukt for å komme til Galdhøpiggen, før veien til Juvasshytta ble bygget.

Brånåveien ble bygget på 1950-tallet for å ta med gjester fra Elveseter opp på Storjuvbreen.

Etter ca. 1,5 km følger du skilting til Juvfossen. Dette er et spennende landskap med flott fossefall.

Turen fortsetter oppover lia, og du kommer etter hvert inn på traktorveien igjen. I ca. 1000 meters høyde er det skilting til Juvasshytta.

Stien fortsetter jevnt oppover, og ved Soløyslettan erdet storslått utsikt mot Lomseggen, Bøverdalenog Hestbrepiggene i Breheimen.

Du vandrer videre til Vesljuva, som stort sett er grei å krysse hvis det ikke er veldig stor vannføring. Etter hvert kommer du inn på vei, som følges det siste stykket fram til Juvasshytta.

HJEMME UNDER PIGGEN: Anne Wangen og Per Vole er vertskap på Juvasshytta. Barnebarnet har mange høydemeter foran seg om han skal ta opp konkurransen med Per Voles 2000 bestigninger av Galdhøpiggen. Foto: Helene Ness

Juvasshytta – fjellturisme i over 120 år

Når du kommer inn i Juvasshytta (1841 moh.), kan du fornemme en viktig del av norsk fjellhistorie. 

Fra Juvasshytta har fjellførere hatt med turister til Galdhøpiggen i over 120 år. Den kjente fjellføreren Knud O. Vole bygget Juvasshytta i 1884, og den var et viktig overnattingssted for folk på vei fra bygda til Galdhøpiggen.

I 2008 ble det reist en kopi av den opprinnelige hytta på Juvplatået. Hytta var «6 alen lang og 4 alen bred» med ovn og fire brisker som var kombinerte sitteplasser og senger.

Historien har vist at hytta har vært en viktig start for en turiststasjon såhøyt til fjells. Den ble murt for hånd med stein fra området rundt og tettet med mose både innvendig og utvendig.

Jakt etter villrein på Juvfonna

Om sommeren trekker reinen opp i høyden for å kjøle seg ned på snøfonnene og for å slippe unna plagsomme insekter. Dette visste også fortidens jegere og fangstfolk, og de lå tålmodig og ventet bak buestillinger ved snøfonnene.

På grunn av den kraftige bresmeltingen de siste årene har det dukket opp piler og annet fangstutstyr ved brekanten på Juvfonna.

I 2010 ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser ved Juvfonna, og det ble funnet 50 buestillinger og hundrevis av andre funn. Fangstanlegget har vært i bruk i både yngre romertid (200–400 e.Kr.), folkevandringstid (400–600 e.Kr.) og tidlig vikingtid (800–900 e.Kr.).

Materialet er veldig interessant for klimaforskere, som kan bruke de arkeologiske sporene til å rekonstruere snøfonnenes varierende utbredelse bakover i tid.

Dag 2: Fra Juvasshytta til Raubergstulen

Området rundt Galdhøpiggen (2469 moh.) og Juvasshytta (1840 moh.) inneholder mye av essensen av Norges høyalpine miljøer og er også en av hovedinnfallsportene til Jotunheimen nasjonalpark.

Dette er et fantastisk landskap med tinder, isbreer, snøfonner, permafrost og polygonmark. Polygonmark dannes i områder hvor det er tele hele året. I et slikt landskap er det tydelige strukturformer i jordoverflaten som er mer eller mindre regelmessig oppdelt i sprekkesystemer og ganske regelmessige steinringer.

Fra Juvasshytta følger du stien mot nordøst, og etter ca. 250 m er det et stidele til Spiterstulen om Heimresætre. Du går ned øst for Juvasshøe og over bilveien øst for Dugurdskampen.

Utsikten over Visdalen og Bøverdalen er fantastisk, og det går bratt ned siste etappe til Raubergstulen (1000 moh.).

Raubergstulen er del av en gammel setergrend ved foten av Galdhøpiggen i et naturskjønt område mellom Visdalen og Bøverdalen.

Raubergstulen er kjent for sin gode mat oghar rom og godt utstyrte hytter og campingplass for overnatting. Det er også mulighet for tilrettelagte aktiviteter, for ved Raubergstulen ligger Jotunheimen hestesenter og Galdhøpiggen klatrepark.

Er du gjest på Raubergstulen, kan du også bli med på guidede turer til Galdhøpiggen i sommerhalvåret.

Mimisbrunnr Klimapark 2469

Klimaparken ligger i området ved Juvasshytta og Raubergstulen. Fortid og framtid møtes i utviklingen av verdens første klimapark, som er bygget på Norges tak ved Galdhøpiggen. Navnet Mimisbrunnr betyr «kunnskapens og visshetens brønn» og har sin opprinnelse i norrøn mytologi.

Det var selveste Odin som øste kunnskapen sin opp fra Mimisbrunnr, kunnskapens kilde, langt inne i Jotunheimen.

Dette altså bakgrunnen for navnet på bretunnelen som strekker seg 70 meter inn i isen og 4000 år tilbake i tid. Bretunnelen ligger i Juvfonna, en liten isbre ca. 1 km vest for Juvasshytta.

For å komme inn i breen må du bli med på en guidet vandring som byr på et fantastisk fargespill i breisens indre.

Det har kommet en rekke internasjonale rapporter som vitner om at vi står overfor dramatiske klimaendringer, og de fleste forskere mener disse er menneskeskapte.

I klimaparken får du informasjon om hva klimaendringer fører til, og på Norsk Fjellmuseum i Lom kan du få se gjenstander fra jakt og fangst som er funnet i området ved Juvvonna og ellers i Jotunheimen.

Dag 3: Raubergstulen til Røisheim

Fra Raubergstulen (1000 moh.) går du nordover langs veien til første krappe sving, der stien tar av over Grånebban og ned forbi Rauberget. Du vandrer forbi Raubergstultjønne med sitt rike fugleliv.

Videre passerer du Raubergstulsetra og går gjennom frodig fjellbjørkeskog med rik blomsterflora. Etter hvert kommer du ned på traktorvei som følges gjennom skogen fram til veien mellom Røisheim og Spiterstu-len, som du går fram til Røisheim (515 moh.).

Røisheim består av 14 bygninger med flotte rom. Ja, noen av dem har peis, og alle har stamp og himmelseng.

Stedet er kjent for sin velsmakende mat, så her har du alle muligheter til å kombinere tur ved foten av Galdhøpiggen med flott overnatting og kulinariske opplevelser.

Er du interessert i klatring, kan Røisheim by på klatring i klatrefelt og vanlige klatreturer samt toppturer og breturer med guide.

Røisheim var opprinnelig en skysstasjon for dem som reiste over Sognefjellet. Etter at Galdhøpiggen ble besteget i 1850, ble stedet et naturlig utgangspunkt for folk som ville bestige toppen.

Røisheim har tatt imot gjester siden 1858 og er en severdighet med sitt maleriske tun og gamle fredede bygninger fra 1700-tallet. Ibsen, Vinje, Garborg, Grieg, Gude og Munthe er kjente kunstnere som har bodd på Røisheim.