På 1600-tallet regnet en italiensk astronom ut at de høyeste fjellene i Norge kunne være opptil 20.000 meter høye.
Både Dovrefjell, Store Skagastølstinden, Knutsholstinden, Jøkulkyrkja, Glittertinden og Galdhøpiggen har alle vært utnevnt som «Norges høyeste fjell». Galdhøpiggen og Glittertind rivaliserte i årevis om å være det aller høyeste – med høyder som var fullstendig feil, takket være dårlige målemetoder.
I 1908 måtte Norges geografiske undersøkelse krype til korset og vedgå at de hadde bommet kraftig på høydene i Jotunheimen: Høyden på Galdhøpiggen måtte nedjusteres med over 90 meter.
Ikke før i 1984 ble Galdhøpiggen målt til å være høyere enn Glittertinden.
– Jeg har alltid trodd at fjell sto rimelig fast, og ble lettere sjokkert da jeg skjønte at samme fjell opp gjennom årene og helt fram til våre dager, kunne ha hatt en hel haug med forskjellige høyder på kartet. Det var i grunnen det som fikk meg til å begynne å grave i dette og gå i gang med hele bokprosjektet. Blant de mer «sjokkartete» oppdagelsene er at man en del hundre år tilbake i tid kunne regne seg fram til at norske fjell var opptil 20.000 meter høye. Og at man så sent som på begynnelsen av 1900-tallet hadde helt feil høyde på Galdhøpiggen, Norges høyeste fjell, sier historiker og journalist Sveinung Engeland.
Gjennom grundige studier av metodene til de gamle landmålerne og karttegnerne, har han laget en spennende fortelling om jakten på de høyeste fjellene i Norge, i boka Høyde over havet, som gis ut i starten av oktober.
Brukte dagsmarsjer som indikator
I dag foregår høydemåling både ved bruk av satellitter, flyfoto og laserskanning fra fly. I tillegg måler Kartverket fremdeles manuelt langs bakken for at høydene skal bli helt nøyaktige.
– Endringene skyldes litt på grunn av landheving og havnivåendringer, men først og fremst fordi det hele tiden er kommet bedre målemetoder og mer nøyaktige instrumenter. På 1600-tallet tok man utgangspunkt i hvor mange dagsmarsjer det tok å komme opp på fjellet. Så la man inn noen forutsetninger om hellingsgrad og hvor langt mange kilometer man kunne tilbakelegge på en dag, og regnet seg fram til at de høyeste norske fjellene kunne være mellom 13 og 20.000 meter høye.
– Hvor nøyaktig er dagens målinger?
– Svært mange fjell er ikke målt med moderne teknologi, og her kan det bli justeringer på både to og fire meter og kanskje enda mer etter hvert som nye målinger kommer til. Men det vil fortsatt være en viss usikkerhet. Det kan fortsatt komme justeringer i mange år framover. Et annet poeng er at fastmerkebolten, som tradisjonelt har markert målepunktet, på mange fjell ikke står på absolutt høyeste sted. I Vesterålen oppdaget de tidligere i år at Møysalen plutselig var blitt justert opp fra 1262 til 1264 meter på kartet. Justeringen skyldtes både at Kartverkets store laserskanningsprosjekt de siste årene hadde gitt et mer nøyaktig høydetall, Men det viste seg også at den tidligere høyden ikke hadde referert til høyeste punkt på fjellet, men til fastmerkebolten drøye halvannen meter lavere, forteller Sveinung.
Galdhøpiggen har vokst – litt
Den ferskeste målingen av Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen, var forfatteren selv med med på, i september 2020 med kolleger fra NVE.
Den turen medførte at «piggen» ble justert nok en gang – riktignok bare 2,3 centimeter opp. Glittertinds høyde ble justert fem meter ned i fjor. Da var det bare snakk om tre år siden forrige måling.
– Glittertinden har alltid hatt to høyder, en på toppen av is- og snøskavlen, og en på høyeste synlige faste fjell. Da vi var der i fjor, var skavlen nesten helt borte. På det meste var den bare litt over to meter tykk. Vi trålet også over det som var igjen av skavlen med radar for å få et bilde av fjellets form under isen og snøen, og fant ut at høyeste punkt med fast fjell ikke lenger er skjult, men ligger oppe i dagen langs kanten mot stupet i nord. Måleinstrumentene konkluderte med 2451,7 meter over havet. Begge høydene skal rundes av til 2452, og det er ikke lenger behov for å operere med to høyder på Norges nest høyeste fjell. Hvis ikke is- og snøkappen blir større igjen, da, sier han.
Den mest frustrerende oppdagelsen underveis i arbeidet, synes han har vært at det er så mange usikkerhetsmomenter knyttet til det å å fastslå fjellets høyde.
– Som den nepalske sjefslandmåleren Khim Lal Gautam sa da han i 2020 presenterte resultatene av den siste målingen på Mount Everest (som ble justert opp 1 meter til 8849 meter over havet):
Vi kommer aldri til å klare å bestemme den eksakte høyden. Det handler om å finne den mest sannsynlige verdien, sier Engeland.
