Livssynet til en forkrøplet tibetansk lama, herjet av en gikt som for alltid ville holde ham fanget høyt oppe i Himalaya, oppsummerer italienske Paolo Cognettis litterære og fysiske kraftanstrengelse oppunder verdens tak. «Uten å nå toppen» er på ett vis en fullstendig misvisende tittel: Her kommer de språklige og filosofiske høydepunktene tettere enn bønneflagg i Himalaya. Med den stille intensiteten som gjennomsyrer forfatterskapet hans, tar det internasjonale forfatter-fenomenet Cognetti leseren med på en ytre og indre vandring gjennom et hjørne av Himalaya skjermet for både vestlige toppturister og Kinas påvirkning. «Gjør så jeg vet å se. Gjør så jeg finner ord for å fortelle det jeg har sett», er Cognettis stille bønn i det han fukter sine såre øyne underveis på den månedslange vandringen.
Resultatet er et oppkomme av en bok, spekket med observasjoner, skildringer og innsikt som setning for setning løfter leseren opp til høydene Cognetti utmattet sjangler seg over. Med dyp respekt, innsikt og forståelse for Himalaya og de hardføre skapningene som lever og ender sine liv der, er Cognettis prosjekt først og fremst en indre vandring i sporene, refleksjonene og ånden til Peter Matthiessen – heroinisten, CIA-agenten og zen-instruktøren som 40 år tidligere skrev klassikeren «The Snow Leopard» underveis på samme vandring. De to forfatterne oppsøker ikke Himalaya for å bestige fjell, men for å få større innsikt i seg selv og tilværelsen. Om de lykkes? Det bør du lese deg til selv, her er en forsmak: Hvem har sett Kailash-fjellet fra den uberørte toppen av Krystallfjellet?
