Mange trekkes mot de store vannene og elvene når de skal prøve fiskestanga på fjelltur, men det er sjelden her du har størst mulighet til å berge turmiddagen.
Spesielt i store vann er det ofte vanskelig å finne fisken og lokalkunnskap kan være påkrevd for å ha særlig mulighet for fangst.
Vannsystemer
Jeg ser ofte etter systemer av små vann og tjern som helst henger sammen med større vannsystemer. Da vet man at det finnes fisk i vannene og i et lite tjern dekker man alle mulige standplasser for fisken om man går en runde rundt langs bredden og kaster med sluk.
På slike steder er det selvsagt viktig å opptre forsiktig. Ikke gå helt frem til vannkanten med en gang. Hold lav profil og gjør de første kastene fra et stykke inne på land.
Enkelt: Du trenger ikke mange sluker. Det er viktigere at du sveiver inn rykkvis og stopper i blant.
Standplasser
Uansett størrelse på vassdraget har fisken en del typiske standplasser. I inn- og utos for elver og bekker, står det ofte fisk.
Etter flom kan det stå fisk ved svært små bekkeinnløp, ettersom de ofte fører med seg mat. Fisken står også ofte i overgangen mellom dypt og grunt vann. Du kan ofte se denne marbakken fra et høyereliggende sted når vannet er stille. Det er viktig informasjon å ta med videre.
I elvene står fisken i de dype, rolige kulpene, men det kan også være små lommer med stille vann i tilsynelatende tøffe stryk. Prøv både foran og bak steiner.
Stopp innsveiving
Begynn gjerne med å kaste bortover langs bredden i stedet for rett ut. Så legger du kasten gradvis utover i vifteformasjon til du ender med å kaste langs land i motsatt retning.
Det er også smart å prøve i forskjellige dybder.
Et annet viktig triks er å bråstoppe innsveivingen med jevne mellomrom når du fisker med sluk.
Slike spinnstopp er ekstremt effektive for å utløse hugg fra en fisk som følger etter sluken. Husk også på det når du ser en fisk som følger etter sluken i vannet.
Du kan også gi sluken ekstra liv under innsveiving ved å røre på stangtuppen. Her kan du prøve deg fram med både rolige og mer aggressive bevegelser.
Middag: Å skaffe maten selv på fjelltur er en god følelse.
Stritt vann
Et annet godt fiskested er strie, små elver. Her er fisken mindre sky, siden dens mulighet til både å se og høre deg blir mye mindre i det strie vannet.
I tillegg passerer all mat svært fort forbi i stritt vann, noe som gir fisken mindre tid til å vurdere før den hugger.
Her kan du seetter små, rolige kulper. Det kan være ganske stille vann under overflatestrømmen, så vipper du en liten sluk eller spinner ut i strømmen og lar den pendle over mulige standplasser kan det fort komme et napp.
Mark
Normalt vil fisken i slike småelver ikke være den største, men sjansen for å få noen stekefisk er stor.
Etter vårflommen eller heftige regnværsdager kan også større fisk slippe seg ned fra vannene og plutselig stå i små kulper i bekken.
Spesielt når vannet blir grumset kan meitemarken komme til sin rett. Mange tenker på store, røde og hvite dupper når de hører om markfiske.
Men i småelvene kan man klare seg med bare markkroken, eller kanskje et lite blysøkke. Da kan marken drive naturlig rundt i kulpene, noe som er utrolig effektivt.
Mark og sluk
En ekstremt effektiv variant av markfiske er å fjerne kroken på sluken og binde på en snørestump på en snau halvmeter med en markkrok i enden. Da må du kaste mykt og forsiktig så marken ikke rives av kroken. La sluken synke godt før du sveiver rykkvis inn. Ofte tar fisken når sluken synker med marken duvende bak. Dette er en teknikk som fungerer godt i røyevann, men også ørreten tar gjerne en mark som henger etter sluken.
I vann med mudder- eller sandbunn kan du godt la sluken dunke i bunnen med jevne mellomrom, så mudderskyen kan lokke til seg fisk som lurer på hva som hender.
I ørretvann kan det også fungerer godt å bare la sluken og marken ligge på bunnen. Kast ut når du kommer til leiren, så har du kanskje sikret middagen før teltet eller hengekøya er rigget ferdig.
Riktig tid
Fisken kan bite døgnet rundt, men er ofte mer aktiv på kveld, natt og morgen enn midt på dagen. I perioder kan fisken være lite interessert i fiskeredskap. Så kan det plutselig slå om slik at du får fisk etter fisk. Det kan være lurt å følge med om det er aktivitet i overflaten, men du kan også få fisk selv om du ikke ser vak på vannflaten.
Et triks for å oppdaget disse periodene med bitevillig fisk, uten å måtte fiske hele tiden, er å la stanga stå klar utenfor teltet.
Hver gang du skal ut et ærend, enten det er for å hente kaffevann eller vaske hendene, tar du noen få kast. Det er ofte nok til å finne ut om fisken er bitevillig. Får du én er muligheten god for at flere lar seg lure.
Triks: Sluk med markoppheng er en effektiv metode.
Riktig utstyr
Om du kun fisker noen dager i løpet av sommeren vil et enkelt fiskesett med en åpen haspelsnelle og en stang som passer for sluker opp til ca. 20 gram være fornuftig.
Skaffer du deg en lett teleskopstang kan du enkelt få den med deg ferdig rigget med snelle, snøre og sluk. Da kan du utnytte korte pauser i løpet av dagens marsj på en effektiv måte. Det er spesielt praktisk om ikke resten av turfølget er like fiskeinteresserte.
På snella spoler du på tradisjonell nylon-sene med tykkelse på rundt 0,25 mm eller spunnet snøre med tykkels på ca. 0,15 mm. Disse snørene har høyere bruddstyrke, men tåler mindre slitasje.
Når det gjelder slukvalg kan du gjøre det enkelt. Noen kompakte sluker som kan kastes langt er fint, kombinert med noen bredere skjesluker og spinnere.
