Våren er en herlig tid. Det bobler i blodet hos både mennesker og dyr. Russen har allerede feiret i flere uker, og brummer rundt i byene med høy musikk og pipende fløyter. Parallellen til en orrfuglleik er slående; også her gjelder det å bråke mest, og de tøffeste gutta i klassen viker verken unna for slåsskamper eller andre uvesentligheter.
Det eneste som gjelder er å lokke til seg damene – og vinneren blir sjelden sittende igjen med bare én beundrer!
I motsetning til mange av dagens ungdommer, er jeg imidlertid ikke videre begeistret for fest og fyll. Jeg knepper heller på meg gamasjene.
Trasker rundt i råtten vårsnø og fuktige myrer på leting etter orrfuglleiker. Hver vår samles nemlig orrhanene på faste spillplasser i åpne områder av storskogen.
Dette kan være en åpen myr eller ei gammel hogstflate. Her måler de krefter og kjemper om hønenes gunst hver eneste vårmorgen i april og mai.
Høydepunktet er selvfølgelig den såkalte «høneuka», der orrhønene kommer innom for å la seg varte opp av dresskledde herremenn i kjole og hvitt.
Den store festen begynner allerede i grålysningen. Volum og intensitet øker hele tiden, og like etter soloppgang når leiken sitt klimaks.
Deretter kan det gjerne dabbe litt av og gå i rykk og napp frem til orrfuglene forlater leiken en gang på formiddagen.
Under siste del av spillet er det slett ikke uvanlig at hanene blir sittende og spille i omkringliggende trær.
Orrfuglleiken kan kanskje ikke konkurrere med de store russetreffene i antall deltakere, men jeg vil likevel påstå at de 9 hanene foran meg lager mer enn nok støy for mine trøtte ører.
De våryre skapningene både sjoer og hysjer i ett kjør, og under optimale forhold kan lyden bære flere kilometer. En mer stemningsfull vekkerklokke skal du lete lenge etter!
Når jeg skal på fest, er jeg ikke interessert i å stikke meg ut.
Tvert imot. Jeg vil være så anonym som overhodet mulig, slik at fuglene ikke en gang skal få noen mistanke om at jeg er der.
For å få til det, er jeg helt avhengig av et velfungerende kamuflasjetelt. Jeg kryper inn kvelden før, og forlater ikke teltet før spillet er ferdig neste morgen.
Du bør nødig forstyrre fuglene. Forstyrrelser på leiken kan i verste fall få katastrofale følger for den lokale orrfuglbestanden.
Jeg har dessverre opplevd flere eksempler på dem som opptrer uaktsomt på leik. I tidligere tider gikk det gjerne sport i å snike seg så nær fuglene som mulig, men i dag er dette totalt uakseptabelt. Hensynet til fuglene bør til en hver tid være høyeste prioritet.
Skal du på leik, er derfor en skikkelig kamuflasje en absolutt nødvendighet.
Denne våren har jeg vært på leik de siste ni årene.
Allerede som 10-åring trasket jeg rundt med faren min i vårskogen.
Noen ganger har vi blitt lurt. Som da en hakkende flaggspett lurte oss til å tro at det sto en spillende tiur like i nærheten, eller da en nøtteskrike narret oss til å tro at den var en orrfugl.
Til tider kan det være hardt å måtte legge seg inn i den trange kamuflasjen en mørk kveld.
Spesielt når jeg vet at jeg er nødt til å bli liggende helt til fuglene har forlatt spillplassen neste morgen.
Et toalettbesøk eller å gå ut for og strekke litt på kroppen er uaktuelt. Likevel er de gylne øyeblikkene verdt alt slitet.
Hønenes inntog på orreleiken er høydepunktet.
Hanene mister både selvbeherskelsen og frykten, og gyver løs på hverandre i beinharde kamper der fjær uten eier til tider fyller opp store deler av den kalde morgenlufta.
I kampens hete klarer som regel hønene å finne den utvalgte.
Som mennesker foretrekker de imidlertid å ha privatlivet for seg selv.
Parringen foregår derfor i utkanten av leiken, som regel utenfor rekkevidden av min telelinse.
Hva er en orrfugl?
Orrfuglen er en hønsefugl som tilhører de såkalte skogshønsene. Hannen er blåsvart med lyreformet hale. Den er cirka 50 centimeter lang og veier 1-1,7 kg. Hunnen er brunspraglete og noe mindre. Det er sjelden orrhønene bikker over en kilo.
Hvor finner du orrfuglen?
Orrfuglen lever over så å si hele landet, fra Sørlandet til Nord-Troms. Den trives best i bar- eller blandingsskog med innslag av fuktige myrer. Den er imidlertid tilpasningsdyktig og kan også slå seg ned i fjellbjørkeskog eller i lyngheiene langs kysten.
Hva menes med en leik?
Om våren samles orrhanene på såkalte spillplasser, der de kjemper om hønenes gunst. Spillplassen ligger gjerne i forholdsvis åpne områder som en myr, setervoll eller lignende. Fra slutten av mars samles hanene på leiken hver morgen for å kjempe om å kapre sentrum av spillområdet. Når hønene besøker leiken i slutten av april, er det nesten utelukkende den hanen som har kjempet til seg sentrum av leikområdet som får parre seg. Dette tyder nemlig på at han har gode gener.
Etter dette overlates hønene for seg selv. Hun legger åtte-ti egg i månedsskiftet mai-juni, og ruger dem i 25-27 dager. Når eggene er klekket, følger ungene moren bort fra reiret. De tilegner seg flygekunsten allerede etter et par uker, og når de er tre måneder gamle er de uavhengige av moren.
Hvordan oppleve vårens vakreste eventyr?
Å finne en leik kan være en stor utfordring. Det finnes nok av historier om mennesker som har opptrådt hensynsløst, og derfor vegrer mange seg for å fortelle hvor leikene ligger. Har du først funnet en leik, vil du gjerne holde den for deg selv. Det beste er som regel å lete. Orrfuglenes buldring er karakteristisk. Under gode værforhold kan den høres på flere kilometers hold. Finn fram et kart, og marker skogsområder der du antar at det kan være orrfugl. Deretter er det bare å reise ut for å lytte. Når du har funnet leiken, vil jeg anbefale å tilbringe noen netter i utkanten av leiken, før du flytter deg sakte nærmere. Da får du god oversikt over begivenhetene, samtidig som fuglene blir fortrolige med kamuflasjen. Det er viktig med god kamuflasje, ellers risikerer du å spolere alle festlighetene. Fuglene ankommer gjerne kvelden i forveien, og da gjelder det å være på plass i kamuflasjen. Der bør du bli værende helt til fuglene har forlatt leiken neste morgen.
