Orrfuglleik i soloppgang

Det sies at det skal være en stor orrfuglleik i området, men det er ikke alltid så mange som vet nøyaktig hvor. Kart og flybilder er derfor på forhånd studert. Hvilke myrdrag, glenner og åpne områder finnes i terrenget? Hvor i området finnes overganger mellom skog og åpne felt?

Orrfugler oppholder seg i skog og myrområder og derfor trenger ikke en orrfuglleik å være langt unna allfarvei.

En tur før turen

Ruta var blinket ut, og nå var det å ta skiene fatt innover det snødekte skoglandskapet. Oppover, og oppover bar det, forbi den ene åskammen og myrdraget etter det andre.

Det ble noen stopp der det var fint å speide etter spor med kikkerten, men det var lite å finne.  Helt oppunder fjellbandet ble dagens leiting avrundet. 

Med et siste håp om å finne noe, gikk turen nedover i en annen retning. Det var akkurat blitt god glid på skiene, da hele spillplassen plutselig åpenbarte seg!

Helt opp under tregrensa, på en liten åpen kolle omringet av noen små furutrær, lå den. Det var mange landingsgrubber i snøen, og spor om hverandre på toppen av det lille høydedraget!

Nå var det lett å se at alle de små og særdeles tettvokste furutrærne like rundt kollen, hadde sitt robuste utseende på grunn av jevnlig tilhold av storfugl.

Det siste orrfuglsporet som ledet opp til området, startet langt nede i lia. Denne fuglen hadde forsert den bratte motbakken i dyp snø for å komme seg opp til spillplassen.

Vi hadde funnet det vi lette etter, og med et smil om munnen gikk turen nedover og tilbake til fjellveien lekende lett. Vel vitende om at det på neste tur var bare å pakke med seg telt og sovepose. 

Tiden er inne

I slutten av april var det meste av snøen smeltet bort. Orrfuglene kan spille store deler av året, men på denne tiden er det parring, og leiken er på sitt mest intense.

Vi pakket med oss telt, sovepose, reinskinn, godt med ull-klær, fotoutstyr og kamuflasjenett.

Turen gikk for å observere om det var noen aktivitet på leik-området.

På spillplassen var det noen fjær og en del spillmøkk med hvitfarget tupp. Dette lovet godt.

Teltet ble satt opp i ytterkant av leik-området. Med respekt for disse sky skogsfuglene, ville vi nødig uroe leiken deres.

Kamerautstyret ble satt opp i teltåpningen like bak kamuflasjenettet, og alt vi kunne ha behov for i løpet av natten var lagt frem innen rekkevidde.

Da det led mot kveld, krøp vi inn i teltet, og la oss og ventet. 

Les også

De beste soveposene

Vintersovepose? Tresesongs? Eller kanskje en superlett sovepose som tar minimalt med plass i sekken? Les tester av soveposer for ulike temperaturer, både dun og syntet.

Lenge var det helt stille, og tankene vandret inn i drømmeland. Like over midnatt våknet vi av vingeslag med påfølgende hvesing og klukking utenfor teltet. I lufta hørtes lyden av flere orrfugler som kom flyvende, og de var etter hvert mange.

Det kurret og klukket fra alle trær og busker rundt området. Lydene virket så høylytt, og det var som lufta vibrerte i den stille vår-natta.

Orrhønene var på plass, og flere av orrhanene gikk med en gang i kamp mot hverandre på bakken. Med «tusen øyne små» som fulgte med på det som utspilte seg rundt spillområdets midtpunkt, kunne en feilaktig bevegelse eller en lyd lett avsløre oss, og føre til at en av fuglene ble skremt slik at leiken opphørte.

Vel vitende om at det var vi som var gjester på fuglenes område, og på deres premisser, ålet vi oss så forsiktig og lydløst vi greide bort til den lille åpningen vi hadde laget i kamuflasjenettet. Det var bare å nyte opplevelsen av nærværet til disse vakre skogsfuglene.

Utover morgenkvisten gled sola etter hvert sakte opp over åskammen, og lyste opp fuglene i all sin fargeprakt. Vakre og hissige, både sloss de og «leiket» seg gjennom soloppgangen.

SJEKKING: Et sjeldent innblikk i skogsfuglenes hemmelige liv dokumentert av tålmodige naturfotografer. Foto: Christian Gartland

STASELIG: Orrhanen med sin karakteristiske bueformede stjert. Foto: Marianne Aasum

FARGESPILL: Orrhanens blålige fargetone fremheves i sollyset. Foto: Marianne Aasum

Brått ble det merkelig stille..  En lynrask skygge passere området, og et sus hørtes gjennom lufta. En rovfugl hadde stupt inn i leikområdet, og på et blunk var leiken over!

Nå hørtes lyden av «tusen» vingeslag, og hele flokken med orrfugler lettet.

Området var forlatt for denne gang, og stedet som nylig var fylt med liv, så på nytt tilsynelatende ut som et hvilket som helst alminnelig fjellskogområde.

Les også

Kanotur og orreleik med 13 barn

På kano- og orreleiktur med 13 voksne og 13 barn, begynner spenningen lenge før avreise.