Når valget står mellom åpen himmel og en duk av nylon

Teltvarme

For det første vil det alltid være varmere inne i teltet enn utenfor. En person i sovepose produserer varme.

Akkurat hvor mye vil variere fra person til person og med situasjonen, men et sted mellom 50 og 100 Watt er et greit estimat. Denne energien vil varme opp lufta inne i teltet.

Innetemperatur versus utetemperatur

Den kalde lufta på utsiden av teltduken vil selvsagt bidra til nedkjøling, men siden lufta inne i teltet og utenfor er adskilt av teltduken er denne varmeoverføringen ikke veldig rask.

Det vil etter hvert innstille seg en likevekt mellom oppvarmingen fra personene inne i teltet og nedkjølingen som følge av den kalde utelufta. Men det kan være en betydelig temperaturforskjell.

Med 40 minusgrader ute kan det godt være 20 grader varmere inne i teltet. Det er en enorm forskjell. Også ved lavere utetemperaturer kan det være betydelig varmere inne i teltet enn utenfor.

Luft i bevegelse

En annen forskjell er at lufta inne i et telt står rimelig stille, med mindre det blåser virkelig kraftig. Lufta over leirplassen din under åpen himmel vil nesten alltid være i bevegelse.

Det påvirker varmetapet fra soveposen. Utenpå soveposen vil det nemlig være et stillestående luftlag. Dette luftlaget kan være så mye som 12 millimeter tykt og bidrar under fordelaktige forhold kraftig til isolasjonen. 

Kuldekammer

I et forsøk med soveposer i kuldekammer fant forskere ut at utsiden av soveposen holdt en temperatur på -11oC når en person lå i posen i et kuldekammer med lufttemperatur på -20oC.

Med en estimert hudtemperatur på ca. 35C betyr dette at luftlaget på utsiden av soveposen stod for så mye som 15 % av isolasjonsevnen. Men dette er altså avhengig av at lufta er rolig.

Blåser det vil luftlaget bli ødelagt og varmetapet til omgivelsene vil øke. Kraftig vind kan antagelig også trenge inn gjennom ytterstoffet til soveposen og dermed gi ytterligere økning i varmetap. 

Stråling

En tredje faktor er varmetap i form av stråling. Alle objekter med temperatur over det absolutte nullpunkt (ca. –273oC) gir fra seg energi i form av stråling.

Stråleenergien er proporsjonal med temperaturen opphøyd i fjerde potens, så varme objekter gir fra seg mye mer strålevarme enn kalde.

Fra varme objekter som sola eller et bål kjenner vi strålevarmen tydelig, men også bakken gir fra seg energi i form av langbølget stråling.

Siden alle ting gir fra seg stråling, vil mengden energi et objekt taper som følge av stråling, være avhengig av både hvor mye stråling det avgir og hvor mye det mottar fra omgivelsene.

Når du ligger ute på ei åpen slette har du kun nattehimmelen over deg. Den er svært kald og avgir lite stråling. Selv om teltduken i innerteltet kan holde -20oC vil den like fullt være mye varmere enn nattehimmelen.

Vi taper derfor mindre varme i form av stråling når vi ligger i teltet enn når vi ligger under åpen himmel. Du kan forresten oppnå noe av det samme med å legge deg under et tre.

Treet er også langt varmere enn nattehimmelen. Det er derfor du også vil se at det kan ligge rim ute på åpne sletter, mens det kan være bart under tær.

Er det verdt det?

Dette betyr selvsagt ikke at man skal la være å ligge under åpen himmel. Det er en kjempeopplevelse man bør unne seg når forholdene ligger til rette for det.

Men om kvikksølvet klumper seg sammen i bunnen av termometeret kan det være greit å vite at det er betydelig varmere inne i et vintertelt.

Eventuelt kan man trekke en presenning over soveplassen for å begrense varmetapet fra stråling – eller rett og slett fyre bål foran liggeplassen utover natta.