Kanotur med barna

– Pappa! Pappa! Se! En fisk!

Det var slett ikke den første fisken Erlend (2) så, men han var akkurat like begeistra som første gang han mente å se en fisk. Eller, egentlig var det muligens ikke en fisk (jeg heller mot pinne), men det spiller fantastisk liten rolle.
Den første fisken vi så var nemlig en fisk, for den oppdaga jeg. En liten kar som svømte akkurat ved den rota vi skulle padle over. Heldigvis lå rota under halvannen meter glassklart vann.

– Oj! Er det her vi skal uti? Men hva er det rundt hjørnet? Er det stryk? Er det en foss? Pappa!!!

Jeg hadde claima, som vi gjerne sier i det nokså lite kanointeresserte ski- og padlemiljøet jeg ofte ferdes i, nokså solide skills, som vi gjerne sier i det nokså lite kanointeresserte ski- og padlemiljøet jeg ofte ferdes i, som elvesportsutøver. Overfor ungene mine altså. De er to og fem år gamle. Faktum er at jeg riktignok har noen timer uti elver på samvittigheten, men bare en gang før hadde jeg padla kano, og for første gang skulle jeg nå ta vare på to halvgærne småtasser og en nokså fornuftig samboer samtidig. 

SMILE PÅ KOMMANDO: Det er ikke lett for verken Erlend eller Maria å smile på kommando, men de har det i hvert fall fint på tur. Her spises det lunsj på dag to, med Atnsjøen og Rondane i bakgrunn. Foto: Tore Meirik

Ungene hadde gledet seg i dagevis til vi skulle på todagers kanotur på Atna. Elva renner langs riksvei 27 i Nord-Østerdalen, og den paddeflate øvre delen av elva byr på en strålende enkel kanotur, som, skulle det vise seg, er perfekt egna for tur med ungene. 

Min gode og spreke samboer Malin sykla shuttle på en halvtime (shuttle er et begrep jeg har fra elvepadlesporten, som betyr å sørge for at vi har en bil stående ved turens slutt. Jeg aner ikke hva shuttle er på kanospråket). Vi skulle bruke
to dager på distansen hun sykla på 30 minutter. Første del av turen går i elva, som svinger seg i dovne meandersvinger ned mot Atnsjøen. Meandersvingene skapes av jordrotasjonen, og effekten forsterkes av at vannet alltid renner fortest i yttersving. Svingene gjør at vi aldri ser særlig langt foran oss, og dermed blir det spenning rundt hver sving, og dem er det er mange av.

– Pappa! Kan vi ikke padle rundt den svingen før vi tar pause?

Maria, som er fem år, har mer lyst til å få med seg naturen enn å ta en pause, og det fører til at vi tar kvelden bare noen hundre meter fra Atnsjøen. Det siste stykket før vannet består av nokså våte myrområder, så det er greit å stoppe for natta før det blir for seint. Vi fyrer bål og spiser en førsteklasses middag. 

Den store fordelen med kano er at du kan ha med deg utrolig mye bagasje. Vi var to voksne og to barn i en sammenleggbar Ally-kano, og selv om vi hadde med oss et kjempestort telt, masse mat, varme soveposer, tykke liggeunderlag, enorme mengder ekstra klær og sko, kjøkkenutstyr og alskens andre unødvendigheter, var det fortsatt så god plass i kanoen at fem år gamle Maria kunne legge seg på gulvet og sove en times tid da dag to var i ferd med å bli litt lang. 

GOD START PÅ DAGEN: Vakkert vær, ei herlig sandstrand, god frokost og smørblide kids. Kan det bli bedre? Foto: Tore Meirik

Den siste dagen padler vi nemlig langs Atnsjøen, med litt motvind og litt mindre spenning rundt hver sving (det er nemlig ingen svinger) ble dagen litt lengre for småtassene. 

Etter rundt to mil på elva, ingen regndråper og et spennende stryk på slutten (der Atnsjøen blir til elva Atna igjen, er det et mikroskopisk stryk) går vi i land, et par hundre meter før Atnbrua. Og allerede før vi satte beina på fast underlag erklærte ungene unisont at de vil tilbake neste sommer.

LES OGSÅ: Tråkkesommer

TIPS:

TUREN: Du kan starte padlingen nesten hvor som helst, elva er veldig lett tilgjengelig fra veien. Lengde på turen ned til Atnbrua blir mellom 18 og 24 kilometer avhengig av hvilket startpunkt du velger. Atnbrua ligger i sørenden av Atnsjøen. Pass på så du kommer deg på land før fossen under brua. Det er ikke noe problem å padle hele turen på en dag, men med barn er det nok greiest å bruke to. Det er mange fine leirplasser langs elva og vannet, og utallige sandstrender.

ADKOMST: Kommer du sørfra er det greiest å kjøre over Venabygdsfjellet fra E6. Nordfra er det best å kjøre til Folldal via Hjerkinn (E6).