Noen ganger skulle jeg ønske at fjellpulken var oppfunnet på Johann Sebastian Bachs tid.
Da hadde vi mest sannsynlig kunnet nyte «sonater og partitaer for Fjellpulken», «pulk i h-moll» og «tvillingpulkpasjonen» - sterke, emosjonelle komposisjoner basert på eventyrlige opplevelser i fjellet med små barn.
Det er i hvert fall slike ting jeg liker å tenke på der jeg går og drar på 30 kilo i en endeløs motbakke et sted i Skarvheimen.
Jeg er svett, jeg er tørst, det knirker i hele legemet -og hør! -nå er det noen som begynner å gråte der bak i pulken. I slike situasjoner er det en guds lykke at jeg ikke blir observert av mexikanske sosialantropologer.
Marikken i pulken med hjemmebakt skillingsbolle. Foto: Jørn H. Moen
Jeg innrømmer det glatt: vi kjøpte pulk på refleks. «Vi er blitt foreldre, ergo må vi ha Fjellpulken.»
Det er noe med følelsen av at slik må det være, slik har det alltid vært, flere generasjoner nordmenn har tilbrakt barndommen inne i denne merkelige oppfinnelsen, det må vi selvfølgelig fortsette med. Så der sto vi, i en sportsforretning av nærmest vulgær størrelse, og kjøpte noe som ved første øyekast kunne se ut som et missil som var delt i to. Pulken var rød og hvit og konservativ. Akkurat slik vi ville at den skulle være.
Men datteren vår var knapt nok født, så pulken ble stående på utstilling i kjelleren i flere måneder, som et symbol på sunnhet og familielykke.
«Vi gikk 300 meter til og sjekket en gang til.»
Den første turen ble ingen stor suksess. Vi brukte 42 minutter på å justere alt som kunne justeres: mage beltet på draget, stroppene over skuldrene, plasseringen av varmeposen til vår kjære datter, sittestillingen hennes, beltet over posen, og - stor fanfare- vinkelen på pulkens vindu.
Så måtte vi smøre våre egne ski som ikke var smurt siden jernalderen. Og så, etter å ha gått kanskje 190 meter, stoppet vi for å sjekke hvordan det gikk med datteren vår.
Hun hadde det fint.
Vi gikk 300 meter til og sjekket en gang til.
Hun hadde det fortsatt fint.
Deretter begynte min kone og jeg å snakke om ulykker med pulk. Det viste seg at begge to, hver for oss, hadde lest om en rekke katastrofer med pulk de siste åra. Det la på mange måter en demper på entusiasmen.
Vi begynte å spørre oss selv om hvor kaldt det egentlig var.
Er det tre minusgrader som meteorologene varslet - eller er det 14 minusgrader siden vi går i skyggen fra trærne?
Ved Tryvannstua, noen få kilometer fra Frognerseteren, hadde spekulasjonene tatt overhånd.
Vi gikk inn med nervøse skritt, sjekket alle kroppsdeler på datteren vår og kjøpte kakao med mengder av krem.
Etterpå gikk vi tilbake til bilen.
Vi ble raskt tryggere. Og sprekere. Vi gikk flere turer i marka- og opplevde den enorme tilfredsstillelsen det er å trekke pulk og likevel passere viseadministrerende direktører med kondomdress.
Etter hvert dristet vi oss opp i høyfjellet. Datteren vår sov seg gjennom kilometer på kilometer med magisk natur. Noen ganger hørte vi latter der nede i varmeposen. Andre ganger gråt. Og relativt ofte kom høye rop om rosiner.
Pulken er jo en genial oppfinnelse. Den gjør at småbarnsfamilien kan fortsette med vinterfriluftslivet.
Det gir rett og slett en enorm frihetsfølelse.
Vi har flere barn nå. I en periode var vi et godstog på tur i fjellet: femåringen på egne ski, mor, far og en tvillingpulk smekkfull av barn og bleier og dun jakker og boller og varm saft.
Det kunne se rart ut på avstand, men jeg lover deg: Det var idyll. Det var ekte familielykke.
12 gode tips til turer med pulk
• Kjøp gjerne pulken brukt – det fins alltid mange pulker til salgs på finn.no.
• Vent til barnet kan sitte selv før du plasserer det i pulken. Minimum alder bør være seks måneder.
• Ikke gå pulktur hvis det er kaldere enn 10 minusgrader.
• Ikke gå pulktur i usikkert vær. Sjekk ofte om barnet er for kaldt eller for varmt - og om det har det bra i pulken.
• Unngå de lengste turene. Ta hyppige pauser.
• Prøv å sette på solbriller eller små slalåmbriller på barnet for å beskytte øynene.
• Kan du legge turen til en åpen hytte - for eksempel ei selvbetjent DNT-hytte? Det er fint å kunne gå innendørs for å spise, skifte bleier og la barnet bevege seg litt.
• Sørg for at barnet er veldig godt kledd og at varme posen er av god kvalitet. Legg gjerne et liggeunderlag under posen- behagelig for barnet og fint å ha hvis dere skal ha ei utendørspause.
• Mange barn liker å sove i pulken - prøv å legge turen til et tidspunkt hvor barnet uansett skal sove.
• Ha brødskiver, kjeks eller rosiner lett tilgjengelig. Kan være gode bestikkelser hvis barnet blir lei.
• Vær forsiktig i nedoverbakkene. Jeg har selv opplevd at pulken har veltet - og det er ikke moro! Kjør kontrollert på ski!
• Et tips er å feste et tau til bakenden av pulken og la en person kjøre bak og holde i dette tauet. Da er det mye lettere å kontrollere pulkens bevegelser i de verste nedoverbakkene. Et slikt tau er helt nødvendig hvis du har tvillingpulk!
Eivind Eidslott er fast spaltist i UTE og forfatter av boka Fjellbarna (Fri Flyt 2010). I boka forteller familien Eidslott om sitt eget friluftsliv, gir tips og råd til en rekke aktiviteter og intervjuer andre friluftslivsfamilier. Fremover vil du på utemagasinet finne tips og inspirasjon til vinterferien.
