En liten vinterferie i Trysil

Jeg (muntert): – Hva med Trysil?

Han (muntert): – Ja, da kan du dra på spa. 

Og så ler vi.

Ikke at det er noe galt med spa. Det var mer vissheten om at Trysil faktisk er Norges største skisted jeg hadde i tankene. At det hvert år legges igjen 850.000 gjestedøgn der. At over 70 prosent av gjestedøgnene kommer fra utlandet. Briter, dansker, nederlendere. Det er «27.000 senger» rundt Trysilfjellet. Neste år åpner flyplass som skal frakte kinesiske turister hit.

Skogsbygda har fostret sagnomsuste skiløpere siden 1700-tallet. Trysil har Kåre Hatten, Hallgeir Brenden og Anita Moen. De har Skandinavias største alpinanlegg. Her får skolebarna gratis heiskort av kommunen, og sommerstid valfarter stisyklistene hit. Det er på tide å gjøre seg kjent med vidunderbygda i øst.

Det er ikke så langt å reise. Og det er vel bærekraftig å bidra til det reiselivsnæringen kaller varme senger?

– For all del. Jeg er med, jeg, sier Håvard.

MIDT I SKOGGRENSA: Tilrettelagt med skitrekk for de minste. Foto: Gunhild Aaslie Soldal

 Vi er vant med å være på tur, men å bo på hotell er ikke hverdags i vår familie, og hotell med ski inn- og ski ut ren luksus. For ikke å snakke om å gå rett til dekket bord og servitører som smiler til barnefamilier.

– Pannekaker til frokost, utbryter fireåringen. 

Litt senere: 

– Vafler til lunsj!

Og enda litt senere:

–Tror du det er pannekaker til middag?

«Vi benytter oss av den lokale alpint-ekspertisen. Det viser seg at svenske Fredrik har peiling. Han er mest opptatt av å leke på skidor.»

Utenfor hotellet domineres barnebakken av unge dansker som ploger kontrollert i en lang, bevegelig hale bak en Trysil-guide.

Skiskole høres svært spennende ut, synes fire år gamle Sverre, som ennå har lenge igjen til skolestart.

Vi benytter oss av den lokale alpint-ekspertisen, og det viser seg at svenske Fredrik har peiling: Han er mest opptatt av å leke på skidor.

Fireåringen får i oppgave å frakte snøballen en hel bakke ned, en oppgave han tar på fullt alvor. Det er fryktelig morsomt når Fredrik ramler overende. De kjører om kapp under drageporter.

Svensken er av den sympatiske sorten, og lar den unge nordmannen få vinne.

Neste dag våkner vi opp til en tindrende vakker morgenkvist og 18 minusgrader. Trysil er over natta forvandlet til Frysil. Det er bitende kaldt, og selv en ute-mamma kan bekymre seg for om det er for kaldt for lillesøster på ett og et halvt år.

Men lufta er tørrere her enn i hovedstaden. Og sola er på stigende kurs.

Vi slår likevel fra oss både alpinbakke og langrenn, men kan på øyemål gi terningkast seks til løypeleggerne. Hensikten nå er å utforske noe vi ellers ikke gjør. Vi går for kanefart.

– When in Trysil, sier hun.

– Alt for barna, sier han.

Trysil er over natta forvandlet til Frysil.

LANGRENN: Trysil tiltrekker seg vinterglade turister fra hele Skandinavia. Langrennsløypene snor seg gjennom vinterskoegene. Foto: Gunhild Aaslie Soldal

Vi pakker oss inn i ull og dun og drar i retning Trysil hestesenter.

Alle må kjenne hvor myk mulen er, noe den den lune fjordingen tar med stoisk ro.

Snart er vi på vei inn i Trysil-skogen, med hest og slede, dombjeller, fakler, reinskinn og hvert vårt barn på fanget. Hun smiler til han. Han smiler tilbake.

Vi kommer i prat med en dansk familie som er i Trysil på vinterferie. De pleier å være her en uke hver vinter.

Kanefart også, hvert år.

Det forstår vi godt.

Det er som å komme inn i et vintereventyr – men på ekte.

Trysil triveligste ektepar tar imot oss ved en lavvo som allerede står inne i skogen. Vi får velge mellom solbærtoddy eller kakao og vi griller lokale elgpølser på bålet.

Hestekaren som har kjørt fram og tilbake på akkurat samme måte i vinter etter vinter synes det er artig med turistene som kommer hit, og som synes at omgivelsene er så magiske at de nesten ikke tror at det er sant.

Etter kanefarten er lillesøster trøtt som en dupp. 

Sola varmer lite eller ingenting, og vi synes det er for kaldt å putte henne i pulken for en skitur.

Håvard tilbyr seg å trille en tur i stedet, så får han kombinert det med å svare på noen ubesvarte anrop. Verden der ute, kaller.

Sverre og jeg slår følge en stund, før vi skjærer av veien og inn i Trysil-skogen.

Den er virkelig staselig i hvitt. Guttungen tar seg en god neve snø og putter den rett i munnen. Han forsyner seg enda en gang, og venter åpenbart på at moren skal bli streng – hun som vanligvis får noia av selv den minste snøspising på turene hjem fra barnehagen.

Men snøen her er jo ikke skitten. Ikke full av grus. Ikke er den gul, heller. Og som vi vet – ikke noe å få mark av – selv om det fortsatt går rykter om det motsatte.

Behovet for å avverge enda en munnfull tvinger seg likevel på.

– Se, et spor, utbryter jeg, hva kan det være? Vil vi finne noe om vi følger det?

TYPISK TRYSIL: Store trær, masse snø og interessante spor i snøen. Foto: Gunhild Aaslie Soldal 

Er det en elg?

En hare?

En gruffalo?

Vi sjekker. Labber avgårde i snø som når oss til knærne.

Han først.

Jeg etter.

Det er en utvilsomt spor av hare, det er vi helt sikre på, men den har et voldsomt forsprang på oss. Utålmodigheten griper snart fireåringen, som i stedet vil finne ut om det er mulig å komme innunder ett av disse snøtunge granene. Han sjekker litt rundt. Så smetter han inn.

Jeg begynner å fundere på hvor mange hotellovernattinger en familie på fire kan ha i Trysil for prisen av en hytte. Men jeg rekker ikke å fullføre regnestykket, for nå gløtter det en fireåring ut av treet. Han har skrudd utestemmen på og nå er han virkelig oppstemt:

– Her mamma, her er vokseninngangen!

Fakta om Trysil 

HVOR: Trysil ligger i Østerdalen i Hedmark. Her ligger Norges største skianlegg.

Trysilfjellet ligger 1132 meter over havet. Nærmeste nasjonalpark er Fulufjellet. 

HISTORIE: Som ett av de første destinasjonene i Norge og Europa ble Trysil i 2013 tildelt merket for Bærekraftig reisemål, et kvalitetsstempel som gis til destinasjoner som jobber systematisk for å redusere negativ innvirkning på miljøet, tar vare på natur, kultur og miljø, styrker sosiale verdier og samtidig er økonomisk levedyktig.

Det var brødrene Juul og Kjell Søgaard som etablerte det første hyttefeltet på Fageråsen, på nordsiden av Trysilfjellet på 1960-tallet. Svenskene ble lokket av den norsk krona som den gang var 30 prosent svakere enn den svenske. «Svensktoppen» var lenge navnet på Fageråsen. 

Da grunneierne på sørsiden av fjellet så at det var mulig å tjene penger på hytter, samlet de seg i et utmarkslag for å sørge for utvikling av den siden også. Alle eierne får betalt fra utmarkslaget når det blir solgt tomter og hytter eller benyttet grunn til langrenns- og alpinløyper. 

Fire mil fra Trysil, i Rörbäcksnäs, bygges nå Scandinavian Mountain Airport, som skal ta imot nordeuropeere som er sugne på norske skiopplevelser. Den svenske regjeringen har bevilget 250 millioner kroner. Totalt skal flyplassen koste en milliard kroner.

Målet er å ta imot 100.000 passasjerer. Rundt halvparten ventes å dra til Trysil, resten havner i Skistars skianlegg i Sälen. 

NÅR: Helårsdestinasjon 

DER ER´N: Valle er en populær figur i Trysil. FOTO: Gunhild Aaslie Soldal