/ Sykkel

Forventninger vs. virkelighet på reise

Jeg ser for meg en morgenstund ved teltet. Ostesmørbrød putrer i panna, kaffekoppen i hånda, en tom sandstrand like nedenfor, blankt hav bak der igjen. Stillhet. Så sykler jeg rolig av sted, gjerne langs en fjord omgitt av steile fjell som kulisser. Ingen biler. Himmelen er intenst blå. Alt er perfekt.

Sist oppdatert 12. februar 2016 kl 12.46
Lang sykkeltur: Lars Erik Sira filosoferer rundt det å sykle langt og hvordan unngå skuffelser. Foto: Lars Erik Sira
Lang sykkeltur: Lars Erik Sira filosoferer rundt det å sykle langt og hvordan unngå skuffelser. Foto: Lars Erik Sira

LARS ERIK SIRA

faktasykkel

Lars Erik Sira (f. 1975) drømmer om å være mer ute på tur, men våkner stort sett hjemme i sin egen seng på Melhus, for så å dra på jobben hos Statens vegvesen i Trondheim. Bloggen hans handler om sykle langt langsomt, en blogg om livet som syklende langs landeveien, i skogen, på fjellet, ved havet - på kontinuerlig søken etter gode opplevelser. Han skriver om turer, tips og råd, inspirerende litteratur og film, utstyr og en liten dose sykkelfilosofi. Sommeren 2011 syklet han Kystriksveien fra Bodø til Steinkjer. Sommeren 2016 har han planer om å sykle Norge rundt. Du kan følge han på facebook eller hjemmesiden sirasverden.no

Jeg sitter på bussen hjem fra jobb og dagdrømmer om den lange sykkelturen Norge rundt, som plutselig ikke er så langt unna. 

Det er herlig å tenke slike tanker. Kroppen kribler av forventning. Og nettopp forventningene er en viktig del av en reise. Det er mye positivt i det å glede seg. Men hvis jeg forventer 90 euforiske dager, er ikke da turen dømt til å bli en skuffelse? 

De fleste (alle kanskje?) har vært på en reise de syns var skuffende. Det å bli skuffa inntreffer når virkeligheten ikke lever opp til alt det spennende du hadde sett for deg, når realitetene ikke stemmer overens med forventningene. 

Medisinen for meg er å tøyle forventningene mine. I hvert fall litt. 

Så hvordan balansere egne forventninger og unngå de største skuffelsene? Jeg har laga meg noen enkle leveregler.

LES OGSÅ: Tråkkesommer – Da UTE syklet Norge på langs 

1. Forvent lite - unngå skuffelser

Det er vanskelig ikke å skru opp forventningene når du står foran noe svært etterlengta, noe du håper kommer til å sette varige spor, noe du ser for deg å tenke tilbake på når du er blitt gammel og grå. 

«No expectations, no dissapointments», er et uttrykk jeg har sett noen ganger. Jeg liker det. Jeg trur lave forventninger er en god leveregel, både før en reise og sikkert også i livet for øvrig. 

Men er det ikke noe passivt ved dette tankesettet også? Noe lite ambisiøst? Jeg vil gjerne møte verden med en positiv grunnholdning og jeg syns det er feil ikke å glede seg til en tur. Å se fram til en tur er også en del av turen. Jeg prøver å glede meg passe mye.

Oppsummert: Forvent lite - unngå skuffelser. Eventuelt, forvent lite - bli lykkelig. Eventuelt, som i mitt tilfelle, forvent lite - få en bra tur.

IMG_1033 (Large)
IMG_1033 (Large)

2. Kjipe hendelser kommer til å skje

For å skape balanse i forventningsregnskapet, skal jeg også tenke bittelitt på de kjedelige stundene som garantert kommer. Her er for eksempel noe av det som nok kommer til å bli kjipt:

  • Regn: Alt er vått og jeg er kald.

  • Vind: Hard motvind eller sidevind kan gjøre enhver optimist motløs.

  • Ensomhet: Noen venner blir med på deler av turen, men innimellom kommer jeg til å savne noen å dele opplevelsene med. Og å savne dem hjemme.

  • Oppbrudd: Jeg kommer til å møte bra folk og besøke fine steder, som jeg må forlate.

  • Slit: Jeg skal sykle ganske langt. Altså vil jeg innimellom bli sliten. Spesielt i motbakkene, som det er temmelig mange av.

Sånn, da har jeg forberedt meg på det. 

3. Velg reaksjon

Når nedturene inntreffer, hva gjør jeg da? Dyrker mismotet og blir sur? Eller prøver å ta det med et smil? Jeg trur jeg i stor grad kan velge hvordan jeg vil reagere. Her er det bare å komme med en erkjennelse: Jeg har mang en gang valgt mismotet, sjøl om det nok ikke har føltes ut som et bevisst valg der og da.

IMG_1047 (Large)
IMG_1047 (Large)

Spesielt på de litt lengre turene der du planlegger å utfordre deg sjøl, må du regne med at ikke alt går helt etter planen og at du ikke makter å være blid og fornøyd til enhver tid. Denne gangen skal jeg prøve å takle nedturene som det de er, nemlig som en naturlig del av reisen. Kanskje er det bare bagateller? Kanskje kan jeg lære noe? Kanskje bygger motgangen karakter?

Og når jeg likevel ikke klarer å være positiv, skal jeg ha i bakhodet noe mamma minte meg på i oppveksten da livet var hardt: Motgang setter oppturene i perspektiv. Har du vært langt nede, blir toppene desto bedre.
 
Så er vi jo heldigvis skapt sånn at det vi husker best etter en stund, er de fineste øyeblikkene. Som gjør at vi vil ut på tur igjen. Selv om det kan være litt tøft underveis.

LES OGSÅ: Guiden til Hardangervidda

Publisert 12. februar 2016 kl 12.46
Sist oppdatert 12. februar 2016 kl 12.46
annonse
Relaterte artikler
annonse

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo | Tlf: 21 95 14 20

Ansvarlig redaktør: Erlend Sande | Nyhetssjef: David Andresen Vesteng  | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen | Daglig leder: Anne Julie Saue