UTE-LEDEREN: Vern verdens beste reisemål

Det norske fjordlanskapet er for verdifullt til at luftstrekk kan aksepteres, skriver UTE i sin leder. Tre kontroversielle kraftlinjer på Vestlandet kan ødelegge det som nettopp er kåret til verdens beste reisemål av prestisjetunge National Geographic.

Sist oppdatert: 18. november 2009 kl 10.33
Lesetid: 3 minutter

Et ekspertpanel tilknyttet National Geographic har talt; for andre gang på få år er fjordene på Vestlandet kåret til verdens beste reisemål. I kåringen er 133 reisemål evaluert ut fra evnen til å ta vare på destinasjonen på en bærekraftig måte. Norge får skryt for måten det spektakulære og unike fjordlandskapet er ivaretatt. Dersom Olje- og energidepartementet (OED) godkjenner konsesjonssøknadene til tre kontroversielle kraftlinjer som vil påvirke Geirangerfjorden, Hjørundfjorden og Hardangerfjorden, er det sannsynlig at vestlandsfjordene vil rase nedover på den anerkjente kåringen neste gang den offentliggjøres.

Sentralnettet i Norge må forsterkes og oljeindustrien i Norge trenger strøm. Derfor må strømnettet bygges ut. Tvers over tre fjorder, sårbar natur og flere vernede vassdrag skal det trekkes store kraftlinjer. Arbeidet starter i 2011 og det vil dreie seg om et av de største og mest dominerende naturinngrepene på Vestlandet noensinne. Kraftlinjer og monstermaster vil for all fremtid påvirke naturen i området. Geirangerfjordens status på UNESCOs prestisjetunge Verdensarvliste står i fare, og det er tvilsomt om National Geographic på nytt vil la seg sjarmere av fjordene, dersom  store kraftlinjer forringer naturopplevelsen. Norsk reiselivsnæring jobber med å skape et bilde av Norge som et grønt og bærekraftig reisemål. Inngrepene vil definitivt være med på å  ødelegge dette bildet.

Det er ingen som mener at National Geographic skal diktere norsk kraftutbyggingspolitikk, men i en tidsepoke der de store kraftutbyggingene  burde være forbi, bør man ta lærdom av de stygge sårene iveren etter billig og «ren» energi har påført norsk natur. Fjordlandskapet er for verdifullt til at luftstrekk kan aksepteres. Kabler i sjøen er dyrere, men miljømessig er det langt mer skånsomt. Denne høsten skal departementet eventuelt godkjenne de omstridte planene. Lokalpolitikere og lokale folkeaksjoner krever kabler i sjøen. Det samme gjør miljøorganisasjoner og reiselivsnæringen. De mener landskapsødeleggende monsterlinjer er gammeldags. De mener vi må unngå stygge, irreversible  naturinngrep for å løse det som er et kortsiktig kraftproblem for oljeindustrien på Nordvestlandet.
Så langt er de ikke blitt hørt. 

Urørt natur er en ressurs det er vanskelig å sette en verdi på. På lik linje med vannkraft og olje er det likevel en viktig ressurs for Norge. Å argumentere med at det blir for dyrt å transportere kraften i kabler, er å tenke økonomi et alt for snevert og kortsiktig perspektiv. Det er ikke veldig mange år til Nordsjøen tømmes for olje. Er det da riktig og fremtidsrettet å forringe en annen viktig ressurs for at oljeutvinningen på norsk sokkel skal gå raskere og være mer lønnsom?

Gjennomføres inngrepene er det umulig å angre. En bærekraftig og voksende turistnæring, internasjonal anerkjennelse og lokalt engasjement bør overbevise myndighetene om at naturen i verdens beste reisemål ikke fortjener monstermaster og dominerende kraftlinjer. 

Publisert 18. november 2009 kl 10.33
Sist oppdatert 18. november 2009 kl 10.33
annonse

Relaterte artikler

annonse

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen