Selv om ordet filosofi ikke lett vekker begeistring blant nordmenn flest, ble betegnelsen øko-filosofi tatt imot med velvilje på 1970-tallet. Forklaringen er nok at dette tankemønsteret satte ord på og formulerte løsninger på saker som folk var opptatt av: Motstand mot den hensynsløse kraftutbyggingen i fjellheimen vår, protest mot en skremmende forurensning av luft og vann – og ikke minst trusselen om medlemskap i Det europeiske Fellesmarked (EF, nå EU).

Når tømmermennene etter oljerusen nå i 2019 begynner å gå ut over nattesøvnen etter voldsomme grasrotprotester mot markeds-liberalisme, varsel fra FNs Klimapanel og nødrop fra skolebarn i vestlige overflodsland, kan det vel være at en ny-tenkning med tradisjon viser seg nyttig?