Den svenske Naturskyddsföreningen har 203.000 medlemmer. Danmarks Naturfredningsforening har 125.000 medlemmer. Norges Naturvernforbund består av 20.346 medlemmer – og har i alle år vært størst i den norske natur- og miljøvernbevegelsen.
Medlemstallet hos den norske jubilanten er halvert på 25 år. Og selv om pilene nå peker oppover igjen, har Naturvernforbundet de siste årene brukt lite krefter på medlemsverving og mer på miljøpolitisk arbeid. Med rundt 100 aktive fylkes- og lokallag er både innflytelse og gjennomslagskraft større enn medlemstallet skulle tilsi.
Ingen andre i den norske miljøbevegelsen har et tilsvarende rotfeste på grasrotplanet, eller et like omfattende demokrati internt. Og det er bare Naturvernforbundet som holder seg med et eget fjellrevutvalg, for å nevne et smalt eksempel på hundreåringens mange spesialfelter.
Hvem er så Norges Naturvernforbund i dag?
– Vi er den klart eldste miljøorganisasjonen i Norge, en del av den aller første naturvernbølgen som kom – bare 10-11 år etter at Sierra Club ble grunnlagt i USA. Det begynte som en eliteklubb med professorer som ga råd til myndighetene. Så ble det mer en folkebevegelse utover på 1960-tallet, med protester som ble virkelig synlige på 70-tallet. Siden den gang har vi gradvis vokst til å bli en stadig mer demokratisk medlemsorganisasjon, der landsmøtet vedtar prinsipprogrammet. Ofte med kamp, forteller Eivind Trædal.
Attraksjon: Kjosfossen er en del av den vernede Flåmselvi, og en populær turistattraksjon. Foto: Norges Vassdrags- og energidirektorat NVE/Heidi Bache Stranden
Han har lang fartstid fra Natur og Ungdom, tok nylig en mastergrad på et studie av miljøbevegelsen i Norge og Danmark – og er i dag ansatt som kommunikasjonsrådgiver i Naturvernforbundet.
– Naturvernforbundet er den trauste morsskikkelsen i den norske miljøbevegelsen, dette er selve basen, mener Ole Mathismoen.
Han er klimajournalist i Aftenposten, har skrevet flere bøker om klima og miljøvern og har fulgt fagmiljøet tett i flere tiår.
– Det er alltid noen som ikke helt vet om de skal kalle Naturvernforbundet for en naturvernorganisasjon eller en miljøorganisasjon. Men de fokuserer på de virkelig store spørsmålene, både nasjonalt og internasjonalt. Zero og Bellona er mer fokusert på klima og forurensing og de er heller ikke organisert som medlemsorganisasjoner. Framtiden i Våre Hender jobber mye med klima, men like mye med miljøvennlige livsstilsendringer. Naturvernforbundet har arbeidet med hele spekteret innenfor natur- og miljøvern, fra grasrotplanet og opp til det internasjonale. Det er de nærmest alene om her hjemme.
– Hvorfor har de da bare 20.000 medlemmer, i et land der folk i hundretusenvis melder seg inn i Turistforeningen og NAF?
– Det skulle jeg gjerne hatt et godt svar på, ut over det rent praktiske. Folk melder seg inn der de får fordeler. I NAF får de kartbok og veihjelp. I DNT får de hyttenøkkel og rimeligere overnatting. Og selv om de fleste nok kan være enige i mye av det Naturvernforbundet står for, er nordmenn flest forsiktige med å melde seg inn i en ren meningsorganisasjon. Da må de plutselig stå inne for alt som kommer fra den kanten.
Kristin Strømsnes er professor ved Institutt for sammenliknende politikk i Bergen, og har i flere år forsket på nordmenns forhold til frivillig arbeid og miljøbevegelsen. Hun ser flere årsaker til at så få velger å melde seg inn.
– Én ting er at den norske miljøbevegelsen tidlig ble tatt inn i varmen av myndighetene, og gitt plass i utvalg og høringer. Verken støtteordningene eller den politiske innflytelsen har vært så tett knyttet til medlemstallet. Og så har vi jo også fått flere miljøorganisasjoner som har valgt å være stiftelser, helt uten ordinære medlemmer.
– Dermed tenker vi at de klarer seg fint uten oss?
– Ja, og vi ser jo også denne tendensen i hele den frivillige sektoren. De fleste lar seg seg lettere engasjere i konkrete kampanjer og enkeltsaker, mens det langsiktige, forpliktende perspektivet ikke fenger like mye.
Eivind Trædal i Naturvernforbundet ser også tydelige forskjeller mellom de skandinaviske naboene.
– Hovedarbeidet for oss har lenge vært å presse kampsakene inn i lovverket, sørge for at byråkratiet følger opp og for at miljøsaker er tydelige i mediebildet. Miljøbevegelsen har dreid mer mot lobbyisme, mediearbeid og – i vårt tilfelle – oppfølging av miljøforvaltningen. Da trengs færre medlemmer for å få gjennomslag.
– Men hvorfor melder da så mange dansker og svensker seg inn i sine miljøorganisasjoner?
– I Sverige har vår søsterorganisasjon satset på en annen type miljøvern, med mer vekt på forbrukermiljøvern og livsstilsendringer. I Danmark har Naturfredningsforeningen en rolle som likner mer på DNT. Oljen gjør at norske miljøvernere er tvunget til å være mer radikale enn svensker og dansker. Melder du deg inn hos oss, blir du samtidig med i kampen mot økt oljeutvinning – en utvinning som gir milliarder i statskassa. Det koster nok litt mer, sier Trædal.
Tidlinje
3. desember 1914:
TRÆR: Eika «Den gamle mester» i Krødsherad fredes, som noe av det første Landsforeningen for naturfredning gjorde etter oppstarten. Dette var en av de viktige sakene på den tiden. Flere titalls store, gamle trær ble fredet de første årene.
19. mai 1920:
BJØRN: Landsforeningen ber om at skuddpremien på bjørn avskaffes. Ordningen ble opprettet i 1733, og ble avskaffet i 1932, tolv år etter Landsforeningens forslag. Da var bjørnen nærmest utryddet i Norge. Den ble totalfredet i 1973.
8. februar 1924:
FOSSEN: Vettisfossen vernes etter press fra Vestlandske kredsforening. Metoden? Penger. Grunneieren fikk 15.000 kroner for å verne fossen, etter to år med pengeinnsamling. Statsminister Mowinckel bidro selv med 1200 kroner.
24. februar 1928:
RESERVATET: Plante- og dyrelivet i Bekkenesholmen naturpark i Tysfjord fredes ved kongelig resolusjon. Forslaget kom fra Naturfredningsforeningen, og Bekkenesholmen regnes som Norges første naturreservat.
4. juni 1937:
FUGLENE: Det blir forbudt å fange eller drepe fugl og samle egg på Svalbard, uten til eget bruk. Tidligere ble titusener av alker skutt og sendt til Norge som fôr på revefarmer. Naturvernforbundet foreslo Svalbard som naturpark i 1933. I dag er dette blant verdens største verneområder.
21. desember 1962:
NASJONALPARKEN: Østlandske kretsforening er en sentral pådriver da Norge får sin første nasjonalpark i Rondane – 90 år etter at Yellowstone i USA ble verdens første. Avgjørelsen møtte mye motstand, men innledet en ny æra i miljøkampen. I dag har Norge 42 nasjonalparker.
12. juli 1978:
ELVA: Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeina-vassdraget stiftes. Naturvernforbundet kjemper mot med lovlige midler, mens leder Per Flatberg sier opp for å kunne bruke sivil ulydighet i kampen. Han ble dømt for oppvigleri i 1983.
30. oktober 1979:
VIDDA: Naturvernforbundets Aksjon Hardangervidda vinner kampen mot kraftutbyggingsprosjektene Veig og Dagali, etter enorm politisk innsats. To år senere opprettes Hardangervidda nasjonalpark, etter knallhard kamp internt Arbeiderpartiet.
15 september 1989:
REGNSKOGEN: Naturvernforbundet tar initiativ til å etabere Regnskogfondet, i samarbeid med Felleskampansjen for jordas miljø og utvikling. I dag er over 70 miljø- og menneskerettsorganisasjoner i 11 regnskogland involvert i fondets arbeid.
1. juli 1998:
FJORDENE: Naturvernforbundet drar på tokt til 21 norske havner for å måle miljøgift-innholdet i norske fjorder. Kampanjen gjorde flere stygge funn, og ble innledningen til en nasjonal opprenskingsaksjon, støttet av både staten og verftsindustrien.
28. februar 2007:
KLIMAET: Naturvernforbundet utfordrer de politiske partiene til å inngå et forlik om klimapolitikken. Alle partier unntatt FrP støttet forslaget, og klimaforliket har siden vært grunnlaget for det tverrpolitiske klimasamarbeidet på Stortinget.
The Grand Old Man
Få kjenner Naturvernforbundet bedre enn superveteranen Per Flatberg.
Per Flatberg vokste opp på gård i Haltdalen og skulle bli veterinær når han ble stor. Han endte opp som apoteker, ble generalsektretær i Naturvernforbundet i 1978-80 og er kjent som vassdragenes store forsvarer. I 1983 ble han dømt for oppvigleri etter å ha demonstrert mot Altautbyggingen. 76-åringen er fortsatt svært aktiv i forbundets arbeid.
Naturvern-Per-Flatberg
– Hva er det viktigste bidraget fra den norske miljøbevegelsen de siste femti årene?
– Vi har fått både folk og myndigheter til å forstå at det er helt nødvendig å ta vare på norsk natur.
– Er dette en kamp som aldri vinnes?
– Ikke alle seire varer evig. Vi må stadig ta omkamper, som når politikere nå vil gå løs på allerede vernede vassdrag. Det er ikke fred å få.
– Hva er de viktigste milepælene i Naturvernforbundets historie?
– Det er de 390 vassdragene vi har vernet mot kraftutbygging, og alle nasjonalparkene som er etablert både i Norge og på Svalbard. Dette hadde ikke skjedd uten lange, tøffe og tålmodige kamper.
– Hvilke nederlag har gjort mest vondt?
– Alta-Kautokeino-vassdraget var et nitrist nederlag mot døvhørte politikere, som ødela et område som burde vært nasjonalpark. Samtidig skapte slaget en positiv forandring, siden myndighetene ikke ville gå gjennom det samme på nytt, og dermed ble nødt til å ta mer hensyn til naturverdiene i senere utbyggingssaker.
– Geologen Knut Bjørlykke sier til magasinet UTE at enkelte naturvernere lar ideologi og prinsipper stå i veien for vitenskapelig dokumenterte effekter. Hva sier du til det?
– Jeg er svært uenig. Vi kan ikke bli tatt i feil, og må kunne stå for alt vi sier. Naturvernforbundet var preget av folk med vitenskapelig bakgrunn helt fra begynnelsen, og vi har fortsatt mange dyktige biologer blant oss, for eksempel.
– Hvorfor kan vi ikke stole på at politikerne også er opptatt av å verne naturen?
– Fordi det er så mange sterke næringsinteresser som legger press på dem. Vi er helt nødt til å ha et press den andre veien. Norge ville sett helt annerledes ut uten oss.
