Hvem er alle?

UTE-LEDEREN: Hva er likheten mellom en terrengsyklist i Østmarka i Oslo, og en vindsurfer på Saltsteinen ved Larvik? Begge må kjempe for å få lov til å drive med favorittaktiviteten sin.

Sist oppdatert 14. mars 2013 kl 15.11
UTEs redaktør Sandra Lappegard mener vi må passe på for forbud og reguleringer uten god nok begrunnelse, i UTE #67.
UTEs redaktør Sandra Lappegard mener vi må passe på for forbud og reguleringer uten god nok begrunnelse, i UTE #67.

Når organisasjonen Østmarkas Venner hevder det bare er deres medlemmer og medlemmene i Turistforeningen og Skiforeningen som bruker oslomarka slik den bør brukes, er det mange varsellamper som bør ringe. 
I en høringsuttalelse til Fylkesmannen i Oslo og Akershus gikk Østmarkas Venner til kraftig angrep på terrengsykling i marka, og rittene som arrangeres. De hevdet i uttalelsen at terrengritt og annen sykling fører til varige skader på både stier i terrenget, plante- og dyreliv, og de mener sykling med sine sykkelritt ikke kan betegnes som allment friluftsliv.

Samtidig møter vindsurfere samme type motstand på Saltsteinen ved Larvik. De blir utestengt fra stranda, og det er fuglene som skal vernes. Det samme gjelder på Jæren i Rogaland, der surfere blir politianmeldt om de våger seg ut på vannet. Overvintrende sjøfugl skal få være i fred. For ikke å nevne kitere, som må holde seg unna flere områder på grunn av både rein og fuglehekking. Når begrunnelsene er forståelige, vil de fleste brukerne rette seg etter innskrenkingen av lekeplassen sin.

Allemannsretten er en rett som vi friluftselskere kan prise oss lykkelige for, noe som gir oss rett til å ferdes stort sett der vi vil. Men hvem er egentlig allemannsretten ment for? Tydeligvis ikke alle, likevel. 

Når motstanderne av ulike aktiviteter bruker diskusjonen om hva friluftsliv egentlig er for å utestenge brukere fra sine områder, burde alle aktive UTE-folk våkne. Allemannsretten er allerede under press, med en voksende forbudskultur der fylkesmenn bruker skjønn og føre var-prinsipp for å gi restriksjoner. I mange tilfeller kan verken forskere eller andre eksperter gå god for begrunnelsen.

Når de såkalt nye aktivitetene får skylden for alt fra å skremme rein og fugler, til å ødelegge stier, kan umulig alt gå i samlesekken som kalles et forsvar av norsk natur. Vi kan ikke la argumenter som at terrengsykling er en ny aktivitet og dermed ikke er ment for marka, vinne frem. Det er å være langt ute på viddene.

Ja, vi skal selvsagt passe på naturen, finne en bærekraftig måte å bruke den på, og forsvare den mot ødeleggende inngrep. Dyrene skal slippe å lide og bli skremt vekk fra sine områder bare fordi vi mennesker vil på tur. Men vi må passe oss for å la noen utestenge brukere bare for å utestenge.

«Alle» er ikke bare turgåere på beina, eller den konservative delen av tur-norge, men inkluderer en hel bråte ivrige utøvere av de såkalt «nye» aktivitetene. Dårlig begrunnede forbud og reguleringer gir innskrenking av allemannsretten – noe vi UTE-elskere kan komme til å lide for.

Publisert 14. mars 2013 kl 15.11
Sist oppdatert 14. mars 2013 kl 15.11
annonse
Relaterte artikler
annonse

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo | Tlf: 21 95 14 20

Ansvarlig redaktør: Erlend Sande | Nyhetssjef: David Andresen Vesteng  | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen | Daglig leder: Anne Julie Saue