Noen vil mene at det er tyngste å komme i gang. Andre vil hevde at det tyngste er å fortsette. Sjansen er uansett stor for at begge situasjoner vil kunne oppstå flere ganger.
Selv om du kommer inn i et driv, kan være mange hindre på veien uten at de nødvendigvis er rett foran deg. Men hvis du holder på jevnt og trutt, og kommer dit at det faktisk er ganske motiverende å holde på, oppdager du mer og mer.
Med ett legger du merke til fjellområder på en helt annen måte. Mindre fjell som tidligere var helt uinteressante, vokser fram som spennende muligheter du ikke før har lagt merke til før.
– Jeg har likt løping i alle mulige former, men de siste årene har jeg begynt å utforske løping i fjellet, og jeg liker det bare mer og mer. Du ser distansen du tar deg fram i, og mestrer sammen med naturen uten at du konkurrerer og presterer. Man blir stolt og fornøyd. Det er en totalopplevelse som er ganske heftig, sier Janette Hargin til utemagasinet.no.
Den svenske tidligere frikjøringsstjernen har bosatt seg på Oppdal insisterer på at hun løper bare for gøy, og at løpingen i fjellet gir en helt egen frihet enn når hun går.
Aller helst liker hun å løpe sammen med andre.
– Jeg har en venninne jeg løper mye med og da pusher vi hverandre litt. I sommer har hun vært skadet, så i stedet planlegger vi og legger drømmer for neste sommer og koser oss med det, forteller hun.
«Det er et privilegium å ha muligheten til å kunne ta seg over store distanser på relativt kort tid, og få oppleve mye på en og samme tur.»
Sondre Kvambekk
Foto: Martin I. Dalen
Som student i Sogndal er Sondre Kvambekk så heldig å ha tilgang til mange varierte naturområder innenfor relativt kort geografisk rekkevidde.
– Det å bli sliten i spektakulær og vakker natur er selve drivkraften for at jeg i det hele tatt tar på meg joggeskoene og stevner til fjells. Det er et privilegium å ha muligheten til å kunne ta seg over store distanser på relativt kort tid, og få oppleve mye på en og samme tur. Samtidig skal det sies at jeg på ingen måte mener å nedgradere verdien av de roligere og korte turene. Kanskje er det nettopp disse lange fjelløpeturene som gjør at man har overskuddet til å nyte den tradisjonelle fjellturen enda mer, sier han.
Det er ikke automatisk lettere å løpe på sti og til fjells enn på asfalt, eller inne på mølla. Du må planlegge og disponere for nok energi, du må følge med på underlaget for steiner og røtter og jobbe litt for flyten. Å løpe etter fjelltopper bør ikke skje etter innfallsmetoden. Været kan skifte raskt. jo høyere du kommer, jo raskere kan være endre seg. Bjørnar Eidsmo, som står bak bloggen sidespor.no liker å bruke kartet for å lage seg turprosjekter.
I sommer løp han over Romsdalseggen før storinnrykket av turister kom, og han har løpt både Nordmarka på langs og gått på en løpesmell over Hardangervidda.
– Gjennom å planlegge med kart, og ved å prøve meg frem, finner jeg nye fine steder å løpe. Ofte kommer jeg tett på hyggelige mennesker, dyr, fugler, hoppende fisk og snedige insekter. Samtidig gir løpingen mye god energi. Hodet blir kvitt stress fra skjermarbeid på jobben. Interessen for løping er dessuten en enkel måte å komme i kontakt med andre som har samme interesse, sier Eidsmo.
Vi ba en rekke løpeentusiaster presentere sine beste forslag til fine løpeturer i høst, og er deres løpeturtips:
Sondre Kvambekk sin løpeturfavoritt i Sogn
Nordmarkas fineste løpesti
Løpefavoritt i Oppdal
Malenes favorittfjell
Raumas løpefavoritt
