Å løpe er en enkel treningsform som krever lite utstyr og ingen transport til treningsstedet. Heller ikke om vinteren trenger du mye spesialutstyr for å få deg en effektiv treningstur i flott vinterlandskap.
LØPING I SNØEN: Du må ikke gå på ski for å få deg en fin treningstur i snøen. Vinterløping kan også være fint. Foto: Johannes Rummehoff
Lesetid: 7 minutter
Skal du løpe ute på vinteren er det viktig å kle seg hensiktsmessig. Det trenger ikke å være veldig komplisert. For løpeturer som ikke går alt for langt unna folk og bebyggelse kan du klare deg med lite.
Ønsker du å utforske skog og områder der ikke snøen har lagt seg ennå med joggeskoene, så kan det være lurt å ta med i beregningen at du kanskje ikke klarer å løpe hele veien – eller at været kan endre seg.
SNAUFJELLET: Det er ikke alltid snøen ligger dyp i fjellet heller. Foto: Kristoffer H. Kippernes
En liten sekk med skift og ekstra klær kan være smart som sikkerhetsutstyr i så fall.
På lengre stiløpeturer på høsten og vinteren løper vi gjerne med en liten løpesekk, eller løpevest med plass til en tørr ulltrøye, ekstra lue, lett dunvest eller ekstra jakke og et par tørre sokker. Gnagsårplaster eller sportsteip kan også bli med her.
KALD GJØRME: Viss ikke bakken er helt frosset kan du fort plumpe gjennom gjørme med is på toppen. Foto: Kristoffer H. Kippernes
Plasserer du mobilen i sekken bør du putte den inne i dunvesten, eller i annen form for isolasjon. Da varer batteriet lengre. Det er vel så smart og praktisk å ha mobilen i en liten plastpose i en brystlomme eller lignende på jakka.
La oss begynne med hva vi tar på oss innerst mot kroppen og så jobbe oss utover:
Aller innerst bør du ha undertøy av ull eller teknisk materiale. Både underbukse og eventuelt sports-BH bør være av et materiale som ikke suger væske, eller mister isoleringsevnen når det blir vått.
Både underbukser og sports-BH i ull er å oppdrive og anbefale. Det en fordel med klær som både isolerer og som absorberer fukt og her er ull genialt, særlig på kalde dager eller lengre turer.
Alternativt er underbukse med vindtett front og kunstmateriale forøvrig et godt alternativ for gutta. Bokser-shorts i bambus-fiber, eller microfiber kan også fungere, i hvert fall på kortere turer.
Norske Devold lager ull-underbukser både for menn og kvinner.
Devold Breeze Merino boxer 399 kroner
Ullboxer
Devold Tuvegga Sport air women boxer
499 kroner
Devold Tuvegga
Utenpå underbuksa og sports-BHen bør du ha en tynn ulltrøye, eller en trøye i svettetransporterende kunstfiber.
Noen trøyer kombinerer kunstfiber og ull for ekstra isolasjon og svettetransporterende egenskaper.
Disse er fine til aktiv bruk, men kan være litt krevende å vaske på en god måte, samt at de er mindre miljøvennlige enn trøyer i rene materialer. Rene ull-trøyer er bra for miljøet. Trøyer av rent kunstfiber - ikke blandingsmateriale, kan lettere resirkuleres.
Kunstfiber-trøyer vil kunne røyte mikrofiber i vask.
Vi foretrekker en ganske ettersittende ulltrøye med lange ermer innerst, og så bygger vi derfra avhengig av hvor kaldt det er.
Aclima Lightwool Reinforced Crew neck
949 kroner
Aclima Lightwool
Craft Pro Wool Extreme
799 kroner
Et isolasjonslag eller mellomjakke er bra på kalde dager og hvis du ikke ønsker å bruke en foret ytterjakke. Dette kan gjerne være en litt tykkere sportstrøye, eller en tynn fleece-jakke eller ull-trøye.
Har du langermet trøye innerst mot huden kan det også være nok med en teknisk t-skjorte som mellomlag - i hvert fall på kortere turer i temperaturer over -5 grader.
På beina kan du velge mellom en foret tights eller en romsligere bukse. De fleste langrennsbukser vil gjøre susen her. De er allerede lagd for trening og bevegelse vinterstid.
Unngå de vanlige treningstightsene i tynn kunstfiber og velg en litt tjukkere tights med fór inn mot huden. En av våre favorittbukser for løping om vinteren er en halvstram bukse fra Dynafit.
Denne er noe videre enn tights på leggene, men sitter stramt rundt lår og rumpe. Under videre bukser kan du fylle opp med stillongs på de realt kalde dagene.
Dynafit Transalper Hybrid Pant
999 kroner
Dynafit Transalper pant
Gore Thermo R3 woman pants
950 kroner
Ullsokker i joggeskoene er smart for å holde varmen. Det er overraskende stor forskjell i varme på tynne ullsokker og vanlige bomullssokker. De fleste løpesokker i kunstfiber er laget for å være så kjølende som mulig – unngå disse til vinterløping.
Neoprensokker er også et godt tips for å holde varmen på beina når du løper. Unngå også korte ankelsokker. Du ønsker ikke å blottlegge anklene i kulde og snø, det kan gjøre deg mer skadeutsatt i tillegg til at du taper varme.
Sokker til midt på, eller over leggen i merino-ull er det beste. Kompresjonsstrømper til rett under kneet isolerer ofte veldig dårlig, til tross for at de føles ganske tjukke på.
Ha gjerne med et par tørre sokker i en plastpose i lomma, eller i løpesekken.
Darn Tough Element Crew løpesokk i ull
239 kroner
Darn Tough løpesokk
NRS Hydroskins wetsock - neopren
167 kroner
NRS Hydroskins neoprensokk
Ytterst på overkroppen bør du ha en vindtett jakke. Skal du løpe i snøvær er det også fint om jakka er vanntett.
Skal du løpe i tørt, kaldt vær kan du bruke en tjukkere fleece-jakke eller lignende som ytterjakke og evt bruke en vindvest utenpå. Er det dårlig med reflekser på jakka, bør du ta på deg en refleksvest eller refleksseler ytterst.
Rundt halsen pleier vi å ha en vanlig buff på kortere turer i temperaturer rundt null, eller en ull-hals når det er kaldere. Denne kan også trekkes opp over hake, munn og nese på de aller sureste dagene. Da beskytter den også lungene litt mot kald luft.
Formsydd Buff Dryflux+
550 kroner
Buff Dryflux+
Icebreaker Apex Chute hals
359 kroner
Icebreaker Apex Chute
På hodet har vi en tynn ull-lue. Unngå strikkeluer og tilsvarende. Moderne langrennsluer i kunstfiber kan brukes på dager det ikke er altfor kaldt.
En buff brettet dobbelt kan også fungere fint som løpelue. Et foret pannebånd gjør også nytten.
Houdini Desoli hat
400 kroner
Houdini Desoli Hat
Icebreaker Chase Beanie
299 kroner
Icebreaker Chase Beanie
På hendene liker vi å ha vanter snarere enn hansker når vi løper. Dette fordi de gjerne er bedre å tørke snørr og svette med enn hansker med glattere overflate.
I tillegg puster vanter veldig bra. På kalde dager kan langrennsvotter være å foretrekke. Eller du kan ha vindvotter utenpå vantene. Ha eventuelt såkalte liners, et par tynnere vanter med i en lomme hvis du fort blir kald på hendene.
Unngå å ta hansker helt av underveis da det er vanskeligere å få igjen varmen i fingrene hvis du først har blitt kald.
Aclima Lightwool Liner-vanter
299 kroner
Aclima Lightwool liner
Neomondo vindvotter
100 kroner
Neomondo Vindvotter
Vanntette joggesko med Gore-tex eller tilsvarende er ikke en nødvendighet, i hvert fall ikke på tørre vinterdager. Men løper du langs saltede veier med slaps eller i dypere snø vil varmen fra føttene dine raskt gjøre om snø på skoene til kaldt vann.
Med Gore-tex i skoene unngår du at dette vannet renner rett gjennom skoene. Så lenge du holder deg i gang vil du som oftest holde varmen på tærne, da disse konstant bøyes og spennes under løping.
Du blir mindre kald på tærne når du løper enn når du går på ski – det er også her ullsokkene kommer inn.
Vet du at du skal løpe i løs og dyp snø er det et triks å bruke gamasjer. Flere av produsentene av terrengløpesko lager egne, korte løpegamasjer, men du kan også bruke lengre skigamasjer med godt hell.
Gamasjene hindrer at du får snø ned i selve skoen og vil effektivt gjøre de vanlige, lave skoene dine til høye terrengløpesko.
Inov8 all terrain gamasjer
259 kroner
Inov8 gamasjer
La Sportiva vinter-gamasjer
599 kroner
La Sportiva gamasjer
Til slutt bør du alltid passe på at du har godt med reflekser på plaggene dine. Du kan også bruke lys-armbånd for bedre synlighet.
Skal du løpe på morgenen eller etter arbeidstid vil du ha glede av en hodelykt, eller kanskje en beltelykt?
Hodelykten trenger ikke å være superkraftig, men det er smart å se bakken foran deg når du løper – og naturligvis forsøke å unngå å blende ned eventuelle møtende.
Det kan være både gøy og spennende å løpe uten lys i måneskinnet, men å tråkke over fordi du tråkket i et hull du ikke så, er verken gøy eller formbringende.
UTE takker for turen
I løpet av året legges utemagasinet.no ned. Vemodig, ja, men satsingen vår fortsetter med enda mer fokus på bratt friluftsliv på friflyt.no. De viktigste testene og reportasjene blir med videre til Fri Flyt, så kikk innom framover.
