Når barna vil skøyte på ski

Tvert i mot. Egentlig er det et ganske behagelig tempo, noe man burde ta seg tid til å nyte, for det er sikkert bare er et tidsspørsmål før de kommer til å rykke ifra. Er det rart jeg skvetter når femåringen plutselig skjærer ut av skisporet og tar sine aller første skøytetak? Det er forbløffende å se på. 

Hvor i all verden kom det fra?

Jeg må ringe noen.

Det blir Thomas Losnegard. Han jobber som forsker på langrenn ved Norges idrettshøgskole, og selv skipappa.

– Det er mer naturlig med skøyting for barn enn å gå klassisk, forklarer han, og fortsetter: 

– Før barna er fem år, er det vanskelig å skøyte, da er det lettere å bare gå i et spor. Men fra seks års alder er det hensiktsmessig å skøyte, for det lærer barna sjøl. Det viktigste vi foreldre kan gjøre er å ikke hindre barna i et bevegelsesmønster, legger han til.   

«Det beste er å ikke starte med en bratt bakke, men heller å la barna få lov til å leke på ski i et miljø som de trives i.»

Ja, husker vi det ikke selv fra vi var små?

Lekte vi sisten, gjaldt det å komme seg unna.

Om vi hadde ski på beina eller ikke spilte liten rolle.

Var det gøy å bygge hopp, gikk vi opp igjen og hoppet en gang til uten å tenke oss om.

Det gjorde ikke noe å bli dytta overende en gang, så lenge vi landa mykt i snøen. 

– Det å ha frihet i bevegelsen er bra for ungene. Skøyting er ingen stilart. Det heter jo friteknikk, minner Losnegard om. 

Barn liker å bruke minst mulig krefter og de liker fart. Skøyting blir ansett som mer effektivt enn klassisk, fordi det går raskere med samme energiforbruk.

En mulighet fo at barna skal få muligheten til å skøyte, er å droppe festesmurningen og å velge det riktige terrenget. 

– Det beste er å ikke starte med en bratt bakke, men å heller la barna få lov til å leke på ski i et miljø som de trives i. Slik kan de få eksperimentere selv. Husk at alle geniale tekniske oppfinnelser kommer av at folk har løst det på sin måte. Som V-stilen. Eller høydehopp med ryggen til, sier Losnegard.

«Når vi går på rulleski kommer jeg baksende bak, mens døtrene våre driver framover i dobbeldans.»

I den store Oslo-klubben Lyn Ski begynner ikke langrennsjuniorene med skøyting før i 10-11-årsalderen. Men i sju-åtteårsalderen introduseres barna for rulleski. Da fortrinnsvis friteknikk fordi det er lettere å simulere til snø enn klassisk.

UTE-spaltist Eivind Eidslott er oppmann i Lyn Ski. Han ser verdien av å få inn teknikken så tidlig som mulig. Som firebarnsfar har han vært gjennom prosessen noen ganger.

– Når vi går på rulleski kommer jeg baksende bak, mens døtrene våre driver framover i dobbeldans. Det er lett å avsløre at jeg, som begynte etter at jeg ble voksen, fortsatt er en nybegynner. Jeg får jo masse instruksjon av døtrene mine, men de er litt utålmodige som pedagoger. De forventer jo at jeg skal lære teknikken mye raskere enn det jeg faktisk gjør, sier Eidslott.   

Mange betrakter fremdeles skøyting som en stadion-aktivitet, noe som gjenspeiles av konservativ løypekjøring mange steder hvor det ikke er tilrettelagt for skøyting.  Men kanskje er det på tide å legge vekk den forestillingen om at vi må ha store maskinpreparerte traseer med plass til mange i bredden?

Det å skøyte over langstrakte vann gjør at du ikke trenger preparerte spor. Når det er skareføre og hardt og skarpt i løypa, kan du komme både langt og raskt avsted.

Losnegard forlater gjerne skisporene med skøyteski når tiden er inne. 

– Drar du på Valdresflya i mai og det er hardt i terrenget, hvilken frihetsfølelse gir ikke det med skøyteski? Jeg har skøyta opp på Rasletind, jeg, i mai. Det gir en helt annen følelse enn å gå med festesmurning, sier han.

Når det er halvdårlige vintre og krevende smøreforhold, er skøyteskiene lett å ty til. 

Blanke ski betyr dessuten mindre tid på smøring og rens. Og så var det dette med riktig lengde på skiene, da. For skøyteski er noe kortere enn klassisk-ski. Det betyr at juniors langrennsski som var passe lange i fjor, men nå virker for korte, kan ha optimal skøytelengde i år. Dermed varer skiene enda lenger.  

– Ikke minst! Det blir mer tid til ski. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke flere barn får lov til å gå på blanke ski, sier Losnegard.

Hvor er det fint å lære seg å skøyte på ski? 

1. Velg riktig terreng. Har dere skilek-områder, et jorde, en park eller skistadion i nærheten, er det et fint sted å tilbringe noen timer.

2. Barna vil ikke alltid gå skitur. Vil dere på tur, gjelder fortsatt det klassiske trikset å starte et sted som er høyere enn der dere ender turen.

3. Mange synes det er lettere å holde motivasjonen oppe på flatene og i lettkupert terreng enn i seige, bratte motbakker, og dere kan bruke terrenget til å utforske teknikker og la barna få lov til å leke på ski og trives.  

TRE STEDER SOM ER KJENT FOR GODE SKØYTELØYPER

En normal skiløper som vil gå World Cup-løypa i Holmenkollen vil ofte slite, fordi den er forholdsvis hard og krevende. Disse stedene er kjent for å ha bra fristil-løyper:

1. SJUSJØEN

I høysesongen prepareres de mest populære løypene på Sjusjøen to ganger daglig.

Standarden er en bred skøyteflate med to klassisk-spor.

Noen steder er det enda bredere, med fire eller seks klassisk-spor.

2. GEILO 

Geilo er naturlig stopp for Bergensbanen, og dermed et skisted som tiltrekker seg hyttefolk og turister fra både øst og vest.

Det tradisjonsrike Skarverennet er ett av få skirenn i Norge med fokus på fristil.  

3. GAUSTABLIKK

Gaustatoppen er populært toppturfjell på Østlandet, men langrennsløypene fortjener også hederlig omtale. Et forholdsvis snøsikkert område i Telemark med både lysløyper og langløyper innover snaufjellet.