I mange år har Hvitserk hatt med norske gjester på tur rundt omkring i verden, og sett hvordan man andre steder bruker turistene og turistinntektene til å løse utfordringer man der står overfor.
Et eksempel er Kenya – der de beste safaricampene er svært viktige bidragsytere i lokalsamfunnet og der samfunnsansvar og bærekraft er et konkurransefortrinn.

Det er noe man som gjest gjerne betaler ekstra for – selv om safariopplevelsen i utgangspunktet er dyr. Inntektene er avgjørende for å løse utfordringene som man der står overfor - kvinnearbeidsplasser, natur- og dyrevern og utdanning. Safaricampene ser at uten et velfungerende lokalsamfunn og en bærekraftig naturforvaltning - så mister de kundegrunnlaget. Overnattingsstedene i Lofoten kan lære av Afrika - og hvordan turismen kan være med på riktig utvikling.
I Kenya, der Hvitserk har mange gjester, er safaricampene vi jobber med avgjørende finansieringskilder i naturforvaltning som sikrer dyrelivet i og rundt de offentlige nasjonalparkene. De finansierer utdanning av lokale masaiguider og masaikokker. Hurtigruten og overnattingsstedene i Lofoten bør være med å ta et stort ansvar for å sikre strender og turområder – så de på den måten sikrer seg selv – ved at gjestegrunnlaget opprettholdes.
Sett utenfra virker Hurtigruten og rorbuene/hotellene påfallende fraværende i debatten om hvordan utfordringene i Lofoten skal løses. Et kjapt søk på nettsidene til de største overnattingsstedene i Lofoten viser at ingen av dem skriver om bærekraft og hvordan de positivt bidrar i lokalsamfunnet.

Annonse

Samtidig har Hurtigruten og flere av rorbuene/hotellene de siste par årene skrytt av stadig nye rekorder. Naturverdiene Lofoten er essensen for reiselivsnæringen – ødelegges de, er næringen død. Derfor må man være med på å ta grep for sikre de på en god måte – ellers vil man ikke kunne klare å ha lønnsomme arbeidsplasser i reiselivsnæringen i Lofoten på lang sikt.

Det ropes på ordninger om turistskatt – som det ikke er politisk enighet om – og som dermed neppe er sannsynlig eller i beste fall ganske langt fram i tid. Når man ikke lykkes med innføringen av en obligatorisk turistskatt, tror jeg en frivillig ordning kan være et godt alternativ - i stedet for å fortsette å klage og rope etter en løsning som er (litt) for langt frem. Hurtigruten, opplevelsesarrangørene og overnattingsstedene har i langt tid klart å samarbeide om markedsføring. Nå har de bedre lønnsomhet (og dermed større økonomiske muskler) enn noen gang – og da skal det i mine øyne bare mangle at de også klare å samarbeide om bærekraft. Mange turister er miljøbevisste og kan gjerne betale mer for å bidra tilbake til lokalsamfunnet. Gir 10 prosent av Lofot-gjestene 10 kroner ekstra per turdag, vil det gi mange penger til tilrettelegging, toaletter, søppeltømming og infrastruktur. 

En slik ordning kan innføres på kort sikt, og vil være enkel å administrere. Mange turister vil velge overnattingsstedene som er med i en slik frivillig ordning.  I Kenya er som sagt samfunnsansvar og bærekraft som sagt sett på som konkurransefortrinn.

Og de turistene som ikke er villige til å betale noen ekstra kroner for å ta vare på naturgrunnlaget og legge til rette for at samspillet med lokalmiljøet fungerer, det er ikke turister Lofoten vil ha uansett. 

UTE tar imot kronikker og debattinnlegg. Send innlegg til redaksjon@utemagasinet.no   

08-32-58_lightboxorg

Trygve Sunde Kolderup er daglig leder i Hvitserk, arrangør av ekspedisjoner og eventyrreiser.