Enkelt forklart er topptur en kombinasjon av to idretter: Langrenn og alpint. Du går med løs hæl og feller opp en fjellside, før du på toppen tar av fellene, fester hælen og renner ned igjen. Nivå og tempo bestemmer du selv. Topptur er for alle, og i Norge er allemannsretten rådende. Og det er akkurat det som er skremmende: Hvem som helst kan ferdes i skredutsatt terreng. Det skjer på eget ansvar, og krever tilstrekkelig kunnskap, erfaring og utstyr.

Bare siden vinteren 2008/2009 har 61 mennesker mistet livet i skredulykker i Norge. En økning fra 2-3 dødsfall per sesong for 15 år siden, til 8-10 de siste årene er dramatisk. Blant disse er en stor andel ski- og brettkjørere, og de fleste av skredene skyldes menneskelige feil.

Annonse

En visjon om null omkomne. Gjennom bilder i sosiale medier er det lett å glemme risikofaktoren knyttet til ferdsel i skredutsatt terreng. Turene kan se ufarlige ut og risikoen kommer ikke til syne. Mennesket motiveres av å pushe grenser, enten vi er erfarne eller nybegynnere. Vi utfordrer oss selv for å få tatt det fineste bildet, for å kjøre den bratteste renna eller rett og slett fordi vi ikke kan å gjøre de rette vurderingene. Derfor frykter jeg at vi som følge av den kraftige økningen av antall toppturturister, også vil se en økning i antall skredrelaterte dødsulykker de neste årene. Ingen skal risikere å miste noen man er glad i som resultat av at det i mangel på kunnskap er gjort for dårlige vurderinger. Vi må sammen jobbe for en idrett uten dødsulykker. En visjon om null omkomne. For å realisere visjonen må det tas grep på tvers av ulike instanser.

Betale for redningen. Det er blitt fremmet forslag om at den som utløser skred som følge av uaktsom skikjøring, selv må betale for redningsaksjonen. Å måtte betale kan trolig ha en preventiv effekt, men jeg frykter at det vil gjøre at terskelen for å varsle blir høyere, og at flere liv går tapt som følge av manglende varsling. Som et motsvar har enkelte politiske partier argumentert for at en i stedet må øke den generelle kunnskapen blant utøverne, for på den måten unngå redningsaksjoner. Jeg mener at økt kunnskap og riktig bruk av skredutstyr er de viktigste faktorene på veien mot å realisere visjonen om null omkomne.

God tilgang til informasjon. I utgangspunktet har vi god tilgang til informasjon og tilbud for kompetanseheving. Både Varsom.no og Yr.no legger ut oppdaterte snøskredvarsler. Norges Geotekniske Institutts (NGI) skredkart viser hvilke områder som er bratte nok til at et skred kan gå. Det holdes skredkurs over hele landet, det finnes god informasjon på internett, og det tilbys guida turer. En tur med en erfaren guide øker både sikkerheten og utøvernes kompetanse. Praktisk erfaring er noe annet enn teoretisk kunnskap. Man må ut i felten og øve på å gjøre de rette vurderingene, for det er ved anvendelse av kunnskap du lærer. Med utgangspunkt i kurs, varsler, kart og erfaring skal vi selv greie å beregne faren og vurdere hvorvidt området er trygt å ferdes i eller ikke. Likevel fattes det feil beslutninger som alt for ofte gir fatale utfall.

«Norge er blant landene i verden med sterkest vekst innen opplevelsesturisme, og det oppfordres til fysisk aktivitet og bærekraftig bruk av naturen. Da må også myndigheter og sentrale aktører ta ytterligere ansvar i utviklingen av et trygt reiseliv.»

Tiltak må iverksettes. Det må settes et kraftigere fokus på de reelle farene i fjellet. Arbeidet kan frontes gjennom medier som Fri Flyt og UTE, eller via DNT, filmselskapet Field Productions eller av profilerte utøvere. I dagens reklamer, skifilmer og bilder i sosiale medier ser toppturen ut som en eneste stor fornøyelse: Vurderinger av farene gjort underveis kommer ikke til syne. Det samme gjelder uforutsette hendelser og situasjoner der det faktisk går galt. Toppturturister må realitetsorienteres og konfronteres med farene vi utsetter oss selv for. Sportsforretninger kan i større grad opplyse om skredvett ved salg og utleie av toppturski. Lokale Røde Kors-foreninger kan arrangere skredkvelder eller etablere treningsfelt for bruk av skredutstyr. Destinasjonsselskapene må også bidra. Det kan settes opp infoskilt ved de vanligste utfartsstedene og de mest besøkte turisthyttene. Kanskje kan grunnleggende skredkunnskap inngå i undervisningen allerede på barne- eller ungdomsskolenivå. Tiltak må iverksettes på tvers av ulike instanser. Hvem som har det fulle og hele ansvaret kan diskuteres, men jeg tror en god start er at staten og Innovasjon Norge tar sitt ansvar for sikkerheten til det som omtales som Norges nye folkesport. Ikke ved å sette begrensninger og restriksjoner, men ved å oppfordre til, og komme med forslag på tiltak til, økt sikkerhet.

«Mennesket motiveres av å pushe grenser, enten vi er erfarne eller nybegynnere. Vi utfordrer oss selv for å få tatt det fineste bildet, for å kjøre den bratteste renna eller rett og slett fordi vi ikke kan å gjøre de rette vurderingene.» 

Skredrapporter blir ikke lenger skrevet. På grunn av økonomiske årsaker sa NGI i 2015 fra seg ansvaret for å utarbeide skredrapporter i etterkant av dødsulykker. Heller ikke Norges Vassdrag- og Energidirektorat vil ta på seg oppgaven. En viktig rapport som både kan gi svar og kunnskap blir ikke lenger skrevet. Å sette handling og konsekvens i sammenheng gir læring. Skredekspert Kjetil Brattlien og ekstremsportutøver Tormod Granheim har argumentert for at det offentlige må ta ansvar og koste en slik rapportføring, og jeg er helt enig. Tragiske dødsulykker kan ikke forbigå i stillhet. Vi må lære av feilene som andre har begått.

En oppfordring. Norge er blant landene i verden med sterkest vekst innen opplevelsesturisme, og det oppfordres til fysisk aktivitet og bærekraftig bruk av naturen. Da må også myndigheter og sentrale aktører ta ytterligere ansvar i utviklingen av et trygt reiseliv. Det skjer tragiske ulykker hver vinter til tross for at det finnes godt utstyr og god tilgang på informasjon. Innovasjon Norge har i høst gitt økonomisk støtte til utvikling av en tur- og skredapp, og i Tromsø ble det i 2015 etablert et nasjonalt kompetansesenter for snøskred. Selv om ting er i ferd med å skje, er likevel det aller viktigste at du som utøver tar ditt ansvar. Jeg ønsker med dette å oppfordre alle som skal ferdes i skredutsatt terreng den kommende vinteren om å skaffe seg nødvendig kunnskap, samt om å investere i skredutstyr. For å gjøre tilstrekkelige vurderinger må man ha tilstrekkelig kunnskap. Det er du selv som har ansvaret når du er ute på tur. La oss sammen tilegne oss kunnskap, bruke kunnskap og spre kunnskap. La oss realisere visjonen om null omkomne i snøskred. 

GIKK DU GLIPP AV TOPPTURSKOLEN? 

Skjermbilde 2016-11-29 kl. 10.07.50

Det er lett å glemme at skredfaren er like stor på vei opp fjellet som på vei ned. I denne episoden forteller programleder og tindevegleder Jørgen Aamot deg hvor veivalget bør legges for å provosere snølagene minst mulig og hvor du må være ekstra oppmerksom.

Kronikk

Skjermbilde 2016-11-29 kl. 09.55.10

Kristine Blekastad Sagheim tar mastergrad i naturbasert reiseliv ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).