Er det ikke skummelt da?

Ute i naturen skjer det noe med oss nordmenn: Vi begynner å hilse og snakke med fremmede mennesker. Det er veldig hyggelig. Så når jeg drasser på den svære, tunge sekken på vei mot nattens vidunderlige teltplass, spør gjerne folk om jeg skal sove ute. Men ganske ofte kommer følgende oppfølgingsspørsmål:

Alene?

Er ikke det skummelt, da?

Har du gjort dette før, da?

UTE-BLOGGEN

Tine Larsen er advokat, 39 år og bruker nesten all sin fritiden utendørs. Tine padler kajakk, går fotturer, skiturer og toppturer – og elsker å bo i telt. I sommer gikk hun Norge på langs, følg Tine på hennes blogg. 

Jeg er 39 år. Hadde de spurt en gutt som er halvparten så gammel som meg, en fyr på alder med en forsvarssoldat, om han tør å sove i telt? Nei, de hadde ikke det.

Som kvinne trenger du ikke en gang være på overnattingstur for at andre skal bekymre seg. En blank og fin sommerdag for et par-tre år siden var jeg på dagstur i skogen på Romeriksåsen utenfor Oslo, og møtte et godt voksent par langs DNT-merket sti. Tror du ikke de lettere forbløffet spurte om jeg gikk på tur i skogen helt alene, og om ikke jeg syntes det var skummelt? Jeg har surret rundt i skogen på egen hånd siden jeg begynte å løpe orientering som barn. Det kunne jo ikke de vite. Men hadde de spurt en voksen mann midt i 30-åra om han tør å gå alene på en DNT-merket sti på Romeriksåsen en fin sommerdag? Nei, det ville vært absurd.

«Vi regner med at mannen har en medfødt evne til å takle dette. Som kvinne derimot, overgår du de forventningene omgivelsene har til deg».

Som kvinne trenger du ikke en gang å være alene på tur for å gå «alene». En kvinnelig bekjent av meg var på tur i fjellet med et halvt dusin andre damer. Denne gjengen møtte en mann, som spurte om de gikk alene!

Kanskje burde jeg ikke bli så oppgitt, men ta alle «er det ikke skummelt»-spørsmålene som et uttrykk omsorg. Det er jo ikke vondt ment. Og kanskje er det ikke oss damer det er synd på, men mannfolka? Mannen får mye mindre kred for tilsvarende friluftsprestasjoner, det er ingen som bekymrer seg for ham når han slår opp teltet blant ville dyr. Vi regner med at mannen har en medfødt evne til å takle dette. Som kvinne derimot, overgår du de forventningene omgivelsene har til deg. Vi har ikke den samme forestillingen om at en kvinne har det mot og den erfaring som ligger implisitt i det å være mann. Kanskje menn blir overvurdert, men gode damer: Vi blir undervurdert. Selv om Liv Arnesen, Cecilie Skog, Randi Skaug, Tonje Blomseth og villmarksjenta har vist at kjønn er ganske irrelevant for om du klarer deg ute i naturen. 

Så vi er altså mer kjønnsstereotype i våre oppfatninger enn vi liker å tro. Ofte ubevisst, og jeg tar meg selv i det. Derfor tar jeg av og til følgende kjønnstest: Ville jeg kommet med den samme kommentaren eller stilt det samme spørsmålet hvis vedkommende var en mann? Hvis svaret er nei, er det ofte grunn til la være.