Vi skal ikke forutsette at du er blant dem som er lommekjent i Romsdalen, kanskje tvert imot: Du kan ha lest om disse fjellene i årevis, men ennå ikke erfart dem?
Eller kanskje du følger supermann og romsdals-innflytter Kilian Jornet på Insta og vil skjønne litt mer av hvorfor han har bosatt seg her?
Innimellom Romsdalsstigen og Romsdalseggen og de øvrige attraksjonene i Rauma kommune og omegn, presenterer vi fjellene som regnes som pensum for fjellinteresserte. Her er fjelltoppene du bør kjenne til.
Hvert fjell kommer med grundigere turbeskrivelser fra tidligere turer, for deg som vil vite enda mer.
Vengetind (1852 moh.)
Kalles også Venjetind, og nevnes også i flertall (Vengetindane). Først på listen, ganske enkelt fordi Store Vengetind – det høyeste punktet på dette spektakulære massivet – også er det høyeste fjellet i Romsdalen. Vi begrenser oss til Rauma og Romsdalen her altså, ikke fylket Møre og Romsdal (der regjerer den berømte ikke-totusenmetersfjellet Pyttegga (1999,3 moh.).
Hold skituppene oppe og tunga rett i munnen. Foto: Bård Smestad
Store Vengetind, og Vengetindane for øvrig, er en sentral del av Romsdalens pittoreske klatrehistorie. Her har både Arne Randers Heen og Carl Hall vært blant pionérene på toppen, etter at selveste Cecil Slingsby gjorde førstebestigningen i 1881.
Turen opp er lang og inkluderer en rekke velkjente klatreruter. Om du vil bestige fjellet, må du regne med å bruke tau og sikringer. Klatringen er ikke skremmende og kan gås med guide om du aldri har klatret før. Venjetindtraversen er en skikkelig klassiker.
På toppen har du fantastisk utsikt helt til Hurrungane og Snøhetta-massivet på en god dag. Kjører du ned her på ski, kan du smykke deg med en skikkelig fjær i frikjøringshatten. Her er en turrapport med video fra det bratte og eksponerte fjellmassivet om vinteren.
Kongen, Dronninga og Bispen (1462 - 1614 m.o.h.)
Vi samler disse tre i en, siden de hører så fint sammen. Denne lille familien av fjell ruver over Isterdalen, en avstikker fra selve Romsdalen som er hjem for selveste Trollstigen.
Disse fjellene er relativt lett tilgjengelig fra toppen av Trollstigen, og populære av ulike grunner:
Bispen er det laveste av fjellene og klart lettest tilgjengelig. Turen kan gås på snaue 3-4 timer, og normalveien kan gjøres uten klatring.
Siden basehopping oppsiktsvekkende nok er forbudt i Trollveggen siden 1985, er Bispen blitt et av standardfjellene for basehoppere i Romsdalen. På en travel dag kan du se base-spottere i Bispesvingen i Trollstigen nedenfor.
Flyvere som har hoppet fra Bispen, tenderer å passere skremmende nær dette punktet på vei nedover i dalen.
Kongen, sett fra toppen av Bispen. Foto: Sandra Lappegard Wangberg
For litt enkel veiledning til turer på disse tre fjellene, kan du se fullstendig turartikkel fra da UTE var på tur her. Du bør også notere deg litt spesiell kjennskap til Dronningen, det vanskeligst tilgjengelige fjellet av disse , og en yndet klatredestinasjon liksom Kongen.
Dronninga er derimot hjem til en av de mest dramatiske historiene fra dalen, med Romsdalskongen Arne Randers Heen i en av rollene. Marerittet på Dronningen.
Nesaksla (715 m.o.h.)
Nesaksla er kanskje ikke et nevneverdig fjell alene, men absolutt relevant på linje med Romsdalsstigen, Romsdalseggen, og Rampestreken, som ble superkjendis gjennom tv-serien Kompani Lauritzen. Nesaksla er selveste byfjellet i Åndalsnes, og ruver standhaftig over bysentrum, omgitt av mer berømte romsdalstinder.
Fordelen er at det er forholdsvis enkelt å komme seg opp på Askla. Fra parkeringsplassen midt i sentrum kan du begi deg ut på en godt tilrettelagt rute i motbakke. Du kommer opp etter cirka halvannen time i behagelig tempo, og på veien opp går du både i ramper og sherpatrapper.
Forholdsvis nær til toppen støter du på Rampestreken, en populær, tilrettelagt observasjonsplattform som går noen meter ut fra fjellet og gir rikelig med føde til din sosiale medier-feed.
Kø for å komme ut på Instagramvennlige Rampestreken. Foto: Adam Tumidajewicz
Nesaksla er også hjem til motbakkeløpet Nesaksla opp, som er omtrent like bratt som mer kjente Stoltzekleiven i Bergen.
Som regel ser du kun lokale romsdalinger på Nesaksla når de har gått en lengre tur eller når de er på treningstur her.
For mange er også Nesaksla kjent som en seig nedtur etter å ha gått Via Ferrata-ruta Romsdalsstigen.
Potensialet for Nesaksla til å bli mer kjent som nedtur vil nok også i øke i fremtiden, da det er planlagt en gondolbane fra Åndalsnes sentrum til toppen, til store protester.
Det er allerede rikelig med trafikk fra Romsdalseggen, som avsluttes med nettopp nedturen fra Nesaksla. Slik har den lille haugen over Åndalsnes har klart å gjøre seg til en sentral magnet av fjellturismen i Romsdalen.
Kyrkjetaket (1493 m.o.h.)
Dette er en skiklassiker uten sidestykke, og om du aldri har vært på topptur i Romsdalen før så er det her du skal begynne. For toppturfolket er dette muligens landets mest populære fjell. Den karakteristiske formen gir fjellet sitt navn - og sine flotte skimuligheter.
Bare dette gjør at du bør kjenne til fjellet, og hvorfor tidligste ferga fra Molde-sida mot Åfarnes i helga kalles «Gore-Tex-ferga». Se Asbjørn Eggesbø Ness forklare hvorfor i denne videoen!
Skispor fra østsiden på det karakteristiske fjellet - en "ikke prøve dette hjemme"-variant. Foto: Christian Nerdrum
Fjellet befinner seg på andre siden av Isfjorden fra Åndalsnes, og med sin karakteristiske form er det nærmest like lett å dra kjensel på som Romsdalshorn. Like ved innkjøringen finner du en av landets kuleste skilodger også!
Turen opp fra parkeringsplassen på Kavlisetra tar omtrent 3-5 timer, og er godt trafikkert. Du vil garantert bli passert av Rando-racere i kondomdress på vei opp, kanskje fordi de trener for Romsdal rando, som finner sted i området hvert år. Her kan du lese om hvordan det gikk når vi gikk topptur med startnummer!
Romsdalshorn (1550 m.o.h.)
Klatreklassikeren over dem alle, hjem til en uendelig mengde skrøner og tindehistorie, og kanskje Romsdals fremste maskot. Romsdalshorn skal visstnok ha blitt besteget første gang i 1881 av ovennevnte Carl Hall. Han ble derimot overrasket over å ha funnet en rimelig stor varde på toppen - det viste seg at fjellet sannsynligvis var blitt erobret av lokale pokaler allerede på 1820-tallet.
Foto med Romsdalshorn i sentrum fra 1920-tallet. Foto: Anders Beer Wilse
Fjellet har en samling vaskekte fjellklatreruter, og kan gås med guide fra Tindesenteret eller guideselskaper i dalen. Da går du sannsynligvis opp Nordveggen, omtalt som landets mest kjente fjellklatrerute. Romsdalshorn har inspirert klatrere i området i mange år - de fleste bodde på Hotel Aak i dalen og tippet nok sine fjellklatrehatter til pionérer som Slingsby og Hall, mens de selv etablerte seg som tindelegender.
Romsdalshorn er også kjent som et annet hjem for Arne Randers Heen, som skal ha besteget fjellet 233 ganger, bygget hytte og anlagt et lite blomsterbed på toppen. Heen har også vært førstemann til å klatre Trollveggen, og er et av mange store navn fra dalen. I samme slengen må vi også få med flere navn på denne lista.
Om du er interessert i klatrepersonlighetene, er Romsdalen et eget kapittel: Denne saken kunne like godt vært titulert fem fjellklatrere Romsdalen fostret! Blant andre profiler som har herdet seg her er Hans Christian Doseth, Iver Gjelstenli, Sindre Sæther, Ralph Høibakk og mange mange flere.
Som litt snadder til slutt, må vi by på kappløpet mellom Kilian Jornet og basehopper Tom Erik Heimen – førstemann opp og ned igjen det ikoniske fjellet.
Videoen ser du nedenfor:
