<p>Romsdalen, med blant annet den svært populære turen over <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/romsdalen/16-observasjoner-fra-romsdalseggen" target="_self">Romsdalseggen</a>, er virkelig et turområde du bør besøke. </p>


<p>Det å overnatte mellom imponerende fjelltopper er muligens ikke helt uvanlig. Men om du er fra Nederland hvor den høyeste delen av landet er bare 320 meter over havet, så blir det litt annerledes. </p><p>Drømmen til å sove på toppen av et fjell startet for fire år siden. Da var jeg på tur til Alnestinden seint om kvelden. Utsikten var intens da sola gikk ned. Men uten liggeunderlag og på isete føre var det ikke komfortabelt.</p><p>Jeg gikk ned med et stort ønske: Hit kommer jeg tilbake. Midt i juni når natta er kort. Men ikke bare for solnedgangen. Nei, jeg ønsket å fotografere soloppgangen. Starten av en ny dag!</p><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2>Kl. 19:50</h2><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/p6130004/8074807-3-nor-NO/p6130004-crop1280.jpg" width="1280" height="640"  style="border: 0px;" alt="bispen, fjell i romsdalen" title="Bispen ser du på veg opp til Alnestind. Foto: Rob Buist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Bispen ser du på veg opp til Alnestind. Foto: Rob Buist</div>            
    
    
    


</div><p>Alnestinden i Romsdalen er et populært turmål blant toppturer i Romsdalen seint om våren <a href="https://www.utemagasinet.no/randonee/det-er-lenge-igjen-av-topptursesongen" target="_self">når veien over Trollstigen åpner</a>. I år åpnet Trollstigen rekordseint. Da var det allerede midt i juni. Været var av sitt beste da veien åpnet og de forholdene skulle vare perfekt. Sola sto høyt på himmelen. Været var pent til lettskyet, plussgrader på toppen og nesten vindstille. Her så jeg en mulighet til å gjennomføre et drøm! Nederst i dalen viste termometeret en hele 25 grader da jeg kjørte opp mot Trollstigen. Store mengde med vann stupte ned fra Stigfossen. Langs fire meter høye brøytekanter parkerte jeg bilen langs veien.</p><p>Det var varmt og sola sto høy på himmelen. Seint om ettermiddagen pakket jeg ryggsekken min. Den var ny og kjøpt etter erfaring fra en tidligere tur over Dovrefjell i fjor sommer. Alt av skiutstyr, kameraer og batterier, telt, mat, vann til og med en brenner og kaffetrakter skulle være med. Ryggsekken var tung. Ønsket jeg dette virkelig?</p><p>Ja, var svaret og så startet en uforglemmelig tur.</p><p>Med utsikt på de imponerende toppene gikk turen sakte opp. Den første delen var lett å gå. Etter en timer tok jeg fra meg ryggsekken for å se på de spektakulære fjellene <a href="https://www.utemagasinet.no/fjellsport/kongen-dronninga-og-deg" target="_self">Bispen og Kongen</a>. Fram til nå så gikk det bra og var jeg mer en fornøyd med en komfortabel ryggsekk. Men turen blir tungere i de mer brattere delen. Med hvert andre steg opp, skled jeg ett steg ned. Men motivasjonen var høy for å komme meg videre og utsikten over landskapet blir bare bedre da den blir påfylt med de Trolltindene som ligger i øst.</p><a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2>Klokka 20:30</h2><p>Litt før klokka 21 fikk jeg et smil over ansiktet fra øre til øre. Etter to timer og 15 minutter var jeg på toppen av Alnestinden.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/alnestinden-trolltindane-lav/8074909-1-nor-NO/alnestinden-trolltindane-lav-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="alnestinden trolltindene romsdalen" title="VIRKELIG: Solnedgang over Trolltindene. Foto: Rob Buist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VIRKELIG: Solnedgang over Trolltindene. Foto: Rob Buist</div>            
    
    
    


</div><p>Utsikten i alle himmelretninger og med god tid til å plassere teltet før sola gikk ned.</p><a name="eztoc_3_1" id="eztoc_3_1"></a><h2>Klokka 00:00</h2><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/finnan/8074913-1-nor-NO/finnan-crop1280.jpg" width="1280" height="720"  style="border: 0px;" alt="Finnan romsdalen" title="Mot fjellet Finnan (1786 moh.) ved midnatt. Foto: Rob Buist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Mot fjellet Finnan (1786 moh.) ved midnatt. Foto: Rob Buist</div>            
    
    
    


</div><p>Solnedgangen fra <a href="https://www.utemagasinet.no/randonee/topptur-paa-trollstigen" target="_self">Alnestinden</a> er vakker. Om man ser på den midt i juni, da går den ned bak Finnan klokka 23:10, som ligger nord fra deg. Sakte blir det litt mørkere og om man er tålmodig – da kommer den opp bare etter noe timer. Men det er akkurat der at man må være forberedt på en kald natt. Teltet må plasseres godt. Sikkerhetsmessig grov jeg et grøft langs teltet for å ikke skli ned. Denne gangen hadde jeg med meg dobbelt liggeunderlag. En av skum og en isolerende med luft. Ullklær, ullundertøy og en behagelig sovepose av dun gjør resten. Så er man varm og det er behagelig.</p><p>Da sola var nede, hadde jeg mulighet til å sove noe timer før den kom opp igjen. Man få den beste og mest intense erfaringen fra en time før oppgangen, til og med en timer etterpå. Jeg planla å være våken fra klokka to. Men jeg klarte ikke å sove. Lyset var fortsatt der, og det var vakkert.</p><a name="eztoc_4_1" id="eztoc_4_1"></a><h2>Klokka 00:00</h2><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trolltindane/8074905-1-nor-NO/trolltindane-crop1280.jpg" width="1280" height="640"  style="border: 0px;" alt="trolltindene romsdalen" title="MEKTIG SKUE: Trolltindene i Romsdalen. Foto: Rob Buist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MEKTIG SKUE: Trolltindene i Romsdalen. Foto: Rob Buist</div>            
    
    
    


</div><p>Første lyden jeg hørte denne dagen var telefonen min. Klokka har blitt to om natta og jeg hadde muligens sovet litt over en time. Etter en kort stund begynte himmelen å forandre seg. Gråtonene skulle bli gult til oransje og til rødt før den falt tilbake i rosa og resten av verden våknet. Jeg satte fyr på brenneren, lagde en kaffe å lå med tilbake i soveposen. Jeg så ned over Bispen og Kongen. Langs horisonten så jeg på de spisse tindene av Trollveggen. Sjelden hadde jeg opplevd en soloppgang som dette. Klokka var kvart på fire. Jeg lå der midt på natta, men jeg drømte ikke. Dette skjedde virkelig! Stor takk til kona mi som gjørde et stor innsats for at det kunne gjennomføres</p><a name="eztoc_5_1" id="eztoc_5_1"></a><h2>Kl. 03:45</h2><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/overnatting-alnestind/8074917-1-nor-NO/overnatting-alnestind-crop1280.jpg" width="1280" height="720"  style="border: 0px;" alt="overnatting på Alnestinden" title="Klokka 23:10: Som hobbymessig landskapsfotograf er dette det beste man kan oppleve! Foto: Rob Buist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Klokka 23:10: Som hobbymessig landskapsfotograf er dette det beste man kan oppleve! Foto: Rob Buist</div>            
    
    
    


</div>

Da veien over Trollstigen åpnet igjen etter en lang vinter, fikk jeg endelig gjennomført et etterlengtet ønske: Å overnatte på toppen av Alnestinden, 1655 moh, i Romsdalen. 

En natt på toppen av Alnestind 

<p>Jeg har knapt nok sett en elg før, men der stod jeg, på en topp underveis på Romsdalsstien, og hadde blikkontakt med en elg. I et øyeblikk lurer vi begge på hvorfor vi møtes her oppe.</p><p>Dagene har vært korte, nettene lange, og høstsola sterk. Jeg har opplevd flere utgaver av solnedgang, stjernehimmel og soloppgang gjennom de fem dagene jeg har vært på tur. Frem til nå var dette høsten med regn og mer regn. Det var vinter i fjellet, snøen hadde lagt seg. Kanskje var det derfor jeg kun møtte en elg og en oppsynsmann fra staten på Romsdalsstien.</p><p>Nede i Åndalsnes, er cruiseturistene ekstatiske over høge Romsdalstopper badende i morgensol og inntar segwayen for en rundtur. Jeg kunne i alle fall konstatere at turistsesongen ikke var over, denne uken i slutten av september. Lettelsen blir stor over å se bussen som skal ta meg bort fra denne lett kaotiske situasjonen i Åndalsnes, til Åfarnes ferjekai, der den fem dager lange turen starter helt nede ved havnivå og strekker seg opp og ned høgder som når opp i 1370 moh. </p><p>I det jeg tar de første taktfaste stegene i vått og skyggefullt landskap, svinner lyden av biltrafikk og overtas av fuglekvitter og sildrende bekker. Sollyset løfter seg gjennom furuskogens grønnkledde matter og åpenbarer eventyrskogens evinnelige karakter, tett etterfulgt av bjørkeskogen, med rustrøde blader satt i brann av solens lave stråler. Lufta er klar. Jeg føler meg klar. Det er 50 kilometer som skal forseres, alene. Jeg har bestemt meg for å spare telefonen for strøm, har slått den over i flymodus. I tilfelle den skal søke etter 4G her oppe, kan jeg se hvordan batterikapasiteten tappes: 96..95..94 prosent. Det er best å spare den i tilfelle jeg skulle trenge den. Jeg blir plutselig grepet av frihet og glede. Tanker som kanskje kan føles tunge, stilner. Jeg er fri. Det eneste jeg trenger å gjøre er å gå.</p><p>Den første dagsetappen er på 13 kilometer, noe som tar rundt seks timer i relativt greit terreng og avsluttes på hytta Skorgedalsbu. Det er en stor hytte med strøm, varmepumpe og utsikt til Romsdalshorn og Trolltindene. Siden det er lørdag har jeg tatt med meg skikkelig mat, som jeg lager fra grunnen av. Her trenger man ikke engang å fyre opp et gassbluss.</p><p>I morgentimene varmer sola landskapet og legger en dis over vatna. Jeg er i gang før rimen har forlatt gresset og sola så vidt kysser kanten på fjella. Hoftene er tunge, men letter raskt opp selv om sekken på 20 kg presser på. Lyngen rødmer i solas grep, på en måte som får fargen på T-ene til å blekne i forhold til de blodrøde konturene under beina mine. De dypt gule bladene på bjørka står i kontrast til den grå steinmassen av fjellgrunn bak. Dette synet får meg knapt nok til å merke at gjørma står langt opp på skoene og langs hele buksa, før senere. Det er en vakker morgen. Fjellsiden er dekket av et lett snødryss. Det er ikke et vindpust. Denne dagen ligger vannene stille og fjella speiler seg i vannet. Jeg har gått i 14 km fra Skorgedalsbu til Måsvassbu og er fortsatt ekstatisk.</p><p>Fremme på Måsvassbu, er det et hint av liv, men de siste dagsturfolkene har forlatt hytta allerede denne søndagen. Igjen står en hel hytte til rådighet. Det er nærmest for et hotell å regne, med så mange rom. Det er bare å hente vann, strekke ut, bære inn ved og lage seg en kopp kaffe – i den rekkefølgen.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dsc00294/7185503-1-nor-NO/dsc00294-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="DSC00294"  />            
    
    
    


</div><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/romsdalsstien-maasvassbu-remi-reksten/7185467-1-nor-NO/romsdalsstien-maasvassbu-remi-reksten-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="MÅSVASSBU: Ankomst dag to. Foto: Remi Reksten"  />            
    
    
    


</div><p>Ettersom sola sakte går ned, er det i gangen på Måsvassbu en trapp opp til andre etasje, som blir helt bekmørk. Det knaker titt og ofte i veggene. Eller det er mer som et drønn. Ett av disse drønnene får meg til å gå opp den knirkete trappa og der står en liten lykt og lyser. Jeg kan verken huske å ha sett den tidligere, eller at noe har lyst der. Men jeg innbiller meg at jeg ikke er så veldig mørkredd av meg, og slår meg nesten til ro rundt varmen fra peisen, med tanken om at den sikkert alltid har stått der på gulvet og har en innebygd lyssensor.</p><p>Både på Sunnmøre og i Romsdalen har hyttene ofte sogebøker stående. Så jeg setter meg ned for å lese om Romsdalen i eldre tider og kommer over en beskrivelse av hvordan og hvem som hadde ansvaret for å drive hovedveiene før krigen. I Molde hadde hver gård ansvar for sin del av veien. De måtte tette hull, planere og holde veien snøfri om vinteren. Noe å tenke på for de som synes veien blir dårlig holdt i dag.</p><p>Roen og søvnigheten kommer i takt med mørket. Jeg våkner til en ny solrik dag og gjør meg klar til det som sikkert er den tyngste etappen, fra Måsvassbu til Vasstindbu. I antall kilometer er den bare ti, men de to siste går i sneglefart på grunn av stigninga til 1200 moh. Underveis er det flotte synet Mørkvatnet, som på ingen måte er mørkt når sola står på og det tar en smaragdgrønn farge av de sjeldne. Jeg setter meg naturlig nok ned her, lar sekken få fri og legger meg ned i høstfargene. Med fjellet Klauva som stiger rett opp fra vatnet og inn i den blå himmelen, føles det som å sitte i en katedral. Jeg kjenner at søvnigheten treffer. En perfekt plass for en høneblund.</p><p>Rett over skaret for Mørkvatnet stopper jeg for å lytte. Det er akkurat som å sette på støydempende hodetelefoner, eller som å bli døv, forestiller jeg meg. Ingen vind, lyden av ingenting. Den siste kneika opp til Vasstindbu blir som ventet tung, men å telle skrittene opp til ti hjelper på takten. Det samme gjør melkesjokoladen jeg kjøpte med fra selvbetjeningslageret på Måsvassbu. Det er snø på toppen, men bart i stien og varmt. Nesten så varmt at man skulle tro snøen forlot stedet raskt. Hytta er lita og sjarmerende. Den ligger på 1200 moh. Prosedyren er inne, finn vann, gjør peisen klar og sette seg ut i stolen for å sole seg. Hvor er folk, lurer jeg på, det her er jo faktisk helt perfekt.</p><p>Noen som har sett et bilde jeg har tatt av soloppgangen fra Vasstindbu tidligere trodde ikke helt på fargene i bildet, men det er her oppe med utsikt helt til havet, solnedgangen, soloppgangen og stjernehimmelen er som klarest og finest. </p><blockquote><p>«Det skal du vite om turene i Romsdalen: Norge har kanskje topper som er minst dobbelt så høye som tindene her, men de står gjerne på skuldra til andre fjell, så stigninger må man regne med.»</p></blockquote><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dsc00386/7185471-1-nor-NO/dsc00386-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="DSC00386"  />            
    
    
    


</div><p>Neste dag begynner som den forrige, med solstråler inn døra mot den søtlige kanellukta som stiger opp fra havregrøten. Etappen i dag er tro mot Olav H. Hauges setning «Fjell lyt du yver skal du koma lenger». Ned fra 1200 moh. til 500 moh. og over Styggeværshaugen på 1370 moh. Beina vet heldigvis hva de skal gjøre nå, men øynene og tanken lurer litt på hvordan man skal komme seg opp den fjellsida som ligger foran meg. For det skal du vite om turene i Romsdalen; Norge har kanskje topper som er minst dobbelt så høye som tindene her, men de står gjerne på skuldra til andre fjell, så stigninger må man regne med.</p><p>Stavene mine slår i tung ur. Et kaldt gufs slår opp fra Helvetesbotn, og gir meg en rar fornemmelse, det griper hjertet når jeg ser ned i vatnet. Jeg går fra stein til stein, tidvis i snø, og lurer på hva som venter meg over toppen. Et stup, en tynn egg eller mer ur? Jeg lister meg ikke akkurat, jeg hører min egen pust, sekken knirker, skoa slår i berget, men allikevel kommer jeg uanmeldt på en sovende elg på toppen av Styggeværshaugen. Han merker knapt min tilstedeværelse, men bykser raskt opp og blir i det som føles ut som en evighet stående å stirre på meg. Begge er sikkert like forbuaset over hva den andre gjør her oppe på denne tiden. Det høres et lite steinsprang fra Helvetestind som går rett ned i Helvetesbotn og elgen bestemmer seg for å komme seg vekk. Ned den veien jeg skal gå videre. Han er rask, hopper lett fra stein til stein i den grove ura. Sklir ned gjennom snøfelta. Jeg blir stående å se på noe som blir stadig mindre, før jeg forsøker meg på samme rute. Elgen valgte ikke å gå langs den godt oppmerkede stien, selv om T-ene vises godt. Litt lenger nede møter jeg en oppsynsmann fra staten. Jeg lurer på om han så elgen, men han konstaterte at han kun så de nye sporene i snøen. Jeg lurer på om det ofte går elg på topptur, men han smiler bare og sier at de også sikkert har fått med seg selfietrenden. </p><p>Den siste natta tilbringer jeg på Svartvassbu, som ligger omkranset av høge tinder. En herlig distansert plass, ute av sivilisasjonen, hvor de første stjerneskuddene observeres. En lavmelt lyd skingrer også i fjella, av et dyr, muligens elgen.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dsc01193/7185495-1-nor-NO/dsc01193-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="DSC01193"  />            
    
    
    


</div><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dsc01243/7185499-1-nor-NO/dsc01243-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="DSC01243"  />            
    
    
    


</div><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/randonee/hoeyt-i-romsdalen" target="_self">SKI – Høgruta i Romsdalen</a></p><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Romsdalstien </h4><ul>
<li>Romsdalstien er 50 kilometer lang, og starter ved Romsdalsfjorden i vest, gjennom frodige daler og over noen av de de mest majestetiske fjelltoppene i Norge. Fra Skorgedalsbu i skogsterreng til Vasstindbu på 1190 moh. Dagsetapper fra 3 til 6 timer gjør turen overkommelig for de fleste, men det er til dels krevende terreng, med stein og mange høydemeter. DNT anbefaler turen fra  juli til september.</li>
<li>
<strong>RUTA:</strong> Åfarnes – Skorgedalsbu – Måsvassbu – Vasstindbu – Svartvassbu – Isfjorden</li>
<li>
<strong>NÅR:</strong> juli–september </li>
</ul>

Romsdalsstien er 50 kilometer lang. Remi Reksten hadde fem dager til rådighet. 

Romsdalsstien på fem dager

– Mangel på stillhet og vanlig fjelluft ga meg litt hetta, men junior på 10 syns det var artig å se på folk og klatre i kjettinger over Romsdalen, skriver Tore Meirik.

Alle vil til Romsdalseggen 

<factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>ROMSDALSEGGEN</h3>
<div class="factbox"><p>Romsdalseggen er en fjellrygg (tinderekke) mellom Venjesdalen og Åndalsnes i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Fjellryggen består av flere fjelltopper nederst i Romsdalen. Den er tilgjengelig fra Venjesdalen, Isfjorden og Åndalsnes. Romsdalseggen er ca. 10 km lang. Blånebba er Romsdalseggens høyeste topp, 1320 moh., og er den østligste av toppene. Fra <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/2009" target="_self" title="2009">2009</a> har den lokale reiselivsnæringen gitt Romsdalseggen en omfattende markedsføring. I samarbeid med Den Norske Turistforening ble eggen merket og tilrettelagt som turmål, noe som har resultert i økt besøk. Stien fikk varder omtrent for hver 50. meter. Det ble montert kjetting på bratte og vanskelige steder hvor det kan være nødvendig å holde seg fast. Det vanligste utgangspunktet er å starte vandringen i Venjesdalen. I utgangspunktet ble det tilrettelagt tre utgaver av turen, men den vanligste går via ryggen mellom Blånebba og Aakesfjellet. I 2015 ble det registrert 14.000 fotturister på Romsdalseggen.<br>Turen er til sammen 10,3 kilometer med en samlet stigning på 970 meter. <br>Mer informasjon på <a href="http://www.romsdal.com" target="_self">www.romsdal.com</a></p></div>
</div></factboxwrap><p>1. <strong>Turistene</strong>: Om vi ikke direkte har fått masseturisme i Norge, så har vi i alle fall fått en masse turister. En solskinnsdag i juli ble vi stående en time på skysstasjonen på Åndalsnes før vi endelig fikk plass i dagens buss nummer tre. I ventetida kunne vi blant annet kikke på det gigantiske cruiseskipet og cruiseturistene som hadde valgt segway som transportmiddel for dagens utflukt. </p><p>2. <strong>Motbakkene</strong>: Stien opp fra Vengedalen var brattere enn jeg husker det fra sist jeg var her, men det var på ski. Heldigvis slapp vi å bli tørste, det var lett å fylle vann i bekken. Niåringen trengte noen delmål og finner det selv: Snø! Det er snøflekker i fjellet. En av dem ligger inntil stien nesten oppe på ryggen mot Mjelvafjellet. Kornete, hvit masse ble til et par snøballer og et kjøleskap.</p><p>3. <strong>Hundene</strong>: Menneskets beste venn kan også være en fantastisk turkamerat. Men kanskje ikke akkurat her? Vi så mange hunder som så ganske utilpasse ut, der de ble dyttet og dratt opp de bratteste opptakene.  </p><p>4. <strong>Folk</strong>: En finværsdag i juli var det folksomt hele veien. Mange gikk forbi, noen tok vi igjen, en del holdt omtrent samme fart, slik at vi stadig så dem gjennom dagen. Utpå dagen møtte vi også mange på vei opp i motsatt retning. Men det virket det ikke som utlendingene har oppdaget akkurat denne siden av norsk natur. De fleste snakket norsk, det var østlendinger, trøndere og en og annen fræning eller nordmøring fra den andre siden av fjorden. Romsdalingene selv var nok på andre fjell.  </p><p>5. <strong>Utsikt</strong>: Da Romsdalseggen i sin tid ble lansert som flottere enn Besseggen, kom det noen slående argumenter. Mot sørvest  kunne vi se Trollveggen, verdensberømt for klatring og basehopping. Mot sør kneiset Romsdalshorn, tindesportens vugge her i Norge, besteget allerede på 1700-tallet. Mot sørøst raget den taggete Vengetind på 1852 meter over alle naboene. Langt under oss rant elva Rauma gjennom en grønn dal. Ut mot vest var havet. Hva skulle noen steinrøyser i Jotunheimen ha å stille opp mot dette? Neida. Men utsikten fra Romsdalseggen er ikke lett å slå. </p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/romsdalseggen" target="_blank">Ta turen over Romsdalseggen</a></p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-00-004/6657935-1-nor-NO/08-00-00-crop1600.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="LETT TERRENG: På vei ned fra Romsdalseggen mot fjorden og elva Rauma."  />            
    
    
    


</div><p>6. <strong>Eggen</strong>: Det er bratt ned på begge sider av Romsdalseggen, og noen steder er den ikke så mye mer enn en meter bred. Det kilte i magen. Men med litt konsentrasjon, var det heller ikke noe problem, spesielt ikke for niåringen, som trivdes bedre jo luftigere det ble. </p><p>7. <strong>Tilretteleggingen</strong>: Kjettingene som var satt opp en del steder på eggen, gjør det lettere å ta seg opp og ned. Noen steder er de med på å lede alle til den letteste og mest hensiktsmessige veien. De var gode å ha der de var, men ingen av oss savnet å ha flere.</p><p>8. <strong>Stien</strong>: Har du lette sko og litt krefter til overs, er det fristende å løpe litt, særlig fra x og ned mot Nesaksla, der det syklister kalles er en singletrack bukter seg langs eggen. </p><p>9. <strong>Bøkene</strong>: Du kan skrive deg inn i bøker på flere av toppene langs Romsdaleggen. Er det noen vits i slike bøker, nå som de fleste oppdaterer Instagram jevnlig underveis? Niåringen syntes det, og sørget for å føre oss inn i protokollene.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong><a href="https://www.utemagasinet.no/fjelltur/rago" target="_blank"> Vakre Rago</a></p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-36-40/6053084-1-nor-NO/12-36-40-crop1600.jpg" width="1404" height="936"  style="border: 0px;" alt="LESKENDE: Aurora (9) tar en slurk fra bekken på vei opp fra Vengedalen."  />            
    
    
    


</div><p>10. <strong>Barna</strong>: Mange spreke barn i ulike aldre var på tur over Romsdalseggen, og de så ut til å trives utmerket. Vår niåring var blant dem. Samtidig tenkte vi at det kanskje var like greit at lillebror på seks var igjen hos mormor. Den minste vi så satt i bæremeis. Vurderer du det, anbefaler vi en rekognoseringstur på egenhånd først. </p><p>11. <strong>Trappa</strong>: Det er murt opp steintrapp store deler av turen til Nesaksla, og den nyter du godt av på vei ned fra Romsdalseggen. Det er eksperter fra Nepal som har laget Romsdalstrappa. Vi vet at noen er kritiske til slike trapper, men vi ser ikke helt for oss hvordan det skulle vært uten. </p><p>12. <strong>Rampestreken</strong>: Når vi begynner å nærme oss Åndalsnes, får vi øye på en av den siste attraksjonen langs veien. En x meter lang rampe skyter ut i lufta. Det er solide sikkerhetsgjerder rundt, men likevel en luftig opplevelse å henge i lufta rett over Åndalsnes. Synes niåringen. </p><p>13. <strong>Nedoverbakken</strong>: På begge turene jeg har gått over Romsdalseggen var konklusjonen den samme. Det som er tungt, er å gå ned. Alle jeg har snakket med er også enige i det. x høydemeter ned fra Nesaksla sørger for juling til lårene. Partiet med steintrapp er slitsom nok, men når det går over til jordsti helt nede, blir det verre. Det er denne nedstigningen som gjør at du antakelig vil kjenne at du har gått Romsdalseggen i dagene etterpå. </p><p>14. <strong>Været</strong>: Det var ikke aktuelt å legge avgårde på familietur over Romsdalseggen uten at værmeldingen var bra. Noen dager før slo lynet ned. Da vil du ikke være her. Men vær endrer seg, særlig her på Vestlandet, og etter hvert blir skyene mørkere og begynner å regne. Vi er glade for at vi er på vei ned. </p><p>15. <strong>Tindesenteret</strong>: Ved startpunktet står norsk tindesenter, som er vel verdt et besøk. Spennende utstilling, der du blant annet kan teste de x forbitrete fingertak på Stetind og få tatt bilde av deg selv i et hengende telt i Trollveggen. Kafé, innendørs klatrevegg og en fin bokhandel hører også med. </p><p>16. <strong>Sødahlshuset</strong>: Vi gikk inn på denne hyggelige kafeen med alskens kortreist mat, som er første mulighet for å feire vel gjennomført tur over Romsdalseggen. Det var fullt inne, men vi likte oss såpass godt at vi satte oss ved et utebord, selv om det hadde begynt å regne.  </p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/12-37-103/6053088-1-nor-NO/12-37-10-crop980.jpg" width="1406" height="935"  style="border: 0px;" alt="FOLKSOMT: Romsdalseggen er godt etablert som turistattraksjon."  />            
    
    
    


</div><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href="https://www.utemagasinet.no/test/turbukser" target="_self">Test av fjellbukse</a></p>

Første gang vi gikk turen over Romsdalseggen, var den en nyhet. Sist sommer var tida kommet for å dra tilbake på familietur. Her er noe av det vi la merke til.

16 observasjoner fra Romsdalseggen 

<p>Romsdalseggen er en 14 kilometer lang, lett tilgjengelig fjellrygg mellom Vengedalen og Åndalsnes i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Blånebba er Romsdalseggens høyeste punkt 1320 moh. og den østligste av toppene langs ryggen. Romsdalseggen betegnes av mange som «Norges vakreste fottur», noe vi fikk lyst til å finne ut av.</p><p>Turen over Romsdalseggen går i et av Norges mektigste fjellområder med orkesterplass mot Romsdalsfjella, som kan ta pusten fra selv den mest erfarne fjellvandrer. Romsdalseggen går parallelt med selve Romsdalen, og elva Rauma kan sees i dalbunnen drøye 1000 meter under. Fra 2009 har den lokale reiselivsnæringen både markedsført og tilrettelagt Romsdalseggen som en ny populær attraksjon i Rauma kommune.</p><p>Fra Åndalsnes skysstasjon går det busstransport til parkeringsplassen i Venjedalen i helgene fra 7. juni og hver dag fra 1. juli til cirka 30. september. Busstransporten er et fint tiltak for ikke å sprenge parkeringsplassen i den populære Venjedalen. Sammen med Inger Lises datter Mona og andre gode venner la vi i vei etter stien opp fjellsiden langs bekken. De fleste fulgte den obligatoriske ruta, mens vi tok den korteste varianten bratt opp skaret nord for Blånebba.</p><p>Skydekket var i ferd med å slippe taket, dermed ble det en fin vandring etter ryggen til Romsdalseggens høyeste punkt.</p><blockquote><p>«Turen over Romsdalseggen går i et av Norges mektigste fjellområder med orkesterplass mot Romsdalsfjella, som kan ta pusten fra selv den mest erfarne fjellvandrer.»</p></blockquote><p>Etter oss kom flere fjellfanter til en velfortjent pause på Blånebba (1320 moh.). Over hodene våre seilte to havørner med sylskarpe blikk, de hadde sikkert observert den hoppende hareungen i steinura på toppen. Utsikten var storslått mot høyreiste Venjetinden, Romsdalshornet og Store Trolltinden. Etter å ha skrevet oss inn i boka på toppen, slo vi følge med Lars Olav fra Ertvågøya i Aure over den lettgåtte ryggtraversen til Halsaskaret. Han ble for øvrig med oss til Bispen og Kongen noen dager senere.</p><p>Underveis ble det flere stopp og mye prat med folk fra både Tyskland, Ukraina, Israel og Nederland. Stien er godt tilrettelagt med sikring i de mest utsatte partiene. De yngste var ikke særlig skvetne der de kløv opp den bratte eggen til Mjølvafjellet (1216 moh.). Ruta snirklet seg forbi Åkesvarden, der en gruppe barn og voksne sto og veivet med armene. De hadde telefonkontakt med familien nede på campingplassen, som fulgte dem i kikkert.</p><p><strong>LES OGSÅ</strong>: <a href="https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/slik-begynner-du-med-klikk-pedaler" target="_self">Redd for å klikke? Kom over klikkpedalfrykten</a> </p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/14-29-22/4407655-1-nor-NO/14-29-22-crop980.jpg" width="1200" height="795"  style="border: 0px;" alt="32_224-romsdal"  />            
    
    
    


</div><p><em><strong>SPENNENDE:</strong> En luftig og spennende tur. Foto: Otto Teksum Lund.</em></p><p>Vandringen fortsatte over Høgaksla til den flotte steinhytta Ottarbu på Nesaksla. Dette var et naturlig samlingspunkt for oss som skulle ned, og for dem som kom rett opp fra sentrum. Under oss på den glitrende fjorden lå RMS «Queen Mary 2», en av mange cruisebåter som besøker Åndalsnes hver sommer.</p><blockquote><p>«Over hodene våre seilte to havørner med sylskarpe blikk, de hadde sikkert observert den hoppende hareungen i steinura på toppen.»</p></blockquote><p>Etter en halvtimes pause tok vi fatt på den imponerende nedstigningen til det luftige utsiktspunktet Rampestreken. I den bratte fjellsiden har en gruppe innleide sherpaer fra Nepal gjort en formidabel jobb med 1102 små og store trappetrinn.</p><p>Tilbake i Åndalsnes var vi alle enige om at Romsdalseggen var blitt en populær og flott turistmagnet! </p><p><strong>LES OGSÅ: </strong><a href="https://www.utemagasinet.no/fjellsport/fem-flotte-fjell-i-romsdalen" target="_self">Fem flotte fjell i Romsdalen</a></p><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Blånebba:</h4><ul>
<li>Sted: Rauma kommune i Møre og Romsdal</li>
<li>Høyde: 1320 moh.</li>
<li>Primærfaktor: 590 m, </li>
<li>Utgangspunkt: Venjedalssætra 380 moh.</li>
<li>Lengde: 14 km over ryggen, </li>
<li>Tid: 6 timer</li>
<li>Stigning: 1160 høydemeter, Vanskelighetsgrad: Rød</li>
<li>GPS-koordinater: 32v 437 839 6 933 426</li>
<li>Kartblad: 095 Åndalsnes</li>
</ul><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Norges beste kremtopper</h3>
<div class="factbox">
<div>

<div class="content-view-embed">
<div class="class-image">
    <div class="attribute-image">

    
        
    
    <a href="https://www.friflyt.no/ski/nysnoeen-gir-droemmeforhold" target="_blank">    
    
    
    </div>

     </div>
</div>



</div>
<p><em>Toppturer er i vinden, og i denne boken serveres en blanding av godbiter fra hele landet. Forfatterne av boka er toppturspesialistene Inger Lise Innerdal og Otto Teksum Lund. De har vært på over 2000 fjelltopper i Norge, og har her samlet kremen av alle sine turer. Turforslagene har god spredning både geografisk og i ferdighetsnivå, og alle toppene kan nås med vanlig turutstyr. </em></p>
</div>
</div></factboxwrap>

Bli med på topptur til Blånebba 1320 moh.

Romsdalseggen

<p>– Det er ikkje lett å velje når ein har så mange gode alternativ, men desse tre meldte seg nokså raskt. Du veit vi er meir enn bortskjemt. Alt som er over 20 minutt å køyre, er langt. Her kan vi vakne om morgonen, sjå korleis veret er, opne døra og bestemme oss for kor vi skal gå inn i naturen.</p><div class="object-right">

    


    
        
    
                            <img class="img_300px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-14-56/2839170-1-nor-NO/11-14-56_300px-crop980.jpg" width="300" height="199"  style="border: 0px;" alt="Frusalbotnen"  />            
    
    
    


</div><p><strong>Frusalbotnen</strong></p><p>Mange tek turen til Eresfjord for å gå på Skjorta 1711, men dalen bak dette fjellet, er det ikkje så mange som ser. Der ligg vår litle perle, Frusalbotnen, med eit vatn så klart at ein må bade. Det er omkransa av alpine tindar, nokre standhaftige brear og grønt gras i rennene der snøen har trekt seg tilbake. I dalbotnen ligg det også eit stort fangstannlegg som fortel at her har det vore storfangst av rein. Lett tur frå frodige Kanndalen. Ein kan gjerne lage turen lenger og artigare, med ein eggtravers til Staveskoren, eller Storgladnebba som den kallast her. Foto: Dag Ringstad</p><div class="object-right">

    


    
        
    
                            <img class="img_300px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-15-21/2839174-1-nor-NO/11-15-21_300px-crop980.jpg" width="300" height="225"  style="border: 0px;" alt="Frå Trolltind mot Åbittind"  />            
    
    
    


</div><p><strong>Trolltind 1347 moh.</strong></p><p>Når vi går topptur, er opplevingane undervegs minst like viktig som målet. Trolltind skil seg litt frå regelen. Den er fantastisk å komme opp på. Der er liten plass, og tinderekka med fin travers mot Åbittind 1396, kjem tett innpå ein. Utsikta strekkjer seg heilt til havs. Fin tur både sommar og vinter, frå Jordalsgrenda eller opp Kanndalen. Vi vel gjerne det siste, og kan renne heilt heim i tunet. Foto: Torgeir Fagerslett</p><div class="object-right">

    


    
        
    
                            <img class="img_300px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-19-06/2839200-1-nor-NO/11-19-06_300px-crop980.jpg" width="300" height="199"  style="border: 0px;" alt="DSC_0092"  />            
    
    
    


</div><p><strong> </strong></p><p><strong>Hoemsbu</strong></p><p>Når ein kjem bakken opp frå kaia på Hoem, kjenner ein at tid blir uvesentleg og ein kan berre vere. Her er det fred og senka skuldrer. Molde og Romsdals turistforening får disponere denne fråflytta garden til alle oss som vil ta turen. Her kan ein kose seg, lese, strikke, buldre på steinane, leike på tunet, fiske, lage god mat eller … Frå trammen kan ein sjå kor lyset endrar seg gjennom sommarnatta. Bak hytta, ruvar Juratind 1712 meter opp og innbyr til tur. Over frå Isfjorden er stigen bratt men fantastisk. Mange kjem frå Reinsvassbu ned Vikebotnen, eller ein kan padle Eikesdalsvatnet. Båtskyss frå garden Vike.</p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Kjentfolk</h3>
<div class="factbox">
<p>Kirsti Fagerslett og Dag Ringstad bor i Eresfjord og gir oss sine turfavoritter.</p>
<div class="object-right">

    


    
        
    
                            <img class="img_200px" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-15-59/2839182-1-nor-NO/11-15-59-crop400.jpg" width="200" height="116"  style="border: 0px;" alt="Kirsti og Dag"  />            
    
    
    


</div>
</div>
</div></factboxwrap>

EKSPERTENES SOMMERFAVORITTER: Når du bor paradis, er det ikke lett å plukke ut favorittene Vi fant dem allikevel. Her er de lokale favorittene fra Eresfjord.


Romsdalen

En natt på toppen av Alnestind

Romsdalsstien på fem dager

Alle vil til Romsdalseggen

16 observasjoner fra Romsdalseggen

Romsdalseggen

Fjellturer i Eresfjord

Om utemagasinet.no

Kontakt