Topptur til Alnestind med ski og sovepose

Utsikten var intens da sola gikk ned. Men uten liggeunderlag og på isete føre var det ikke komfortabelt.

Jeg gikk ned med et stort ønske: Hit kommer jeg tilbake. Midt i juni når natta er kort. Men ikke bare for solnedgangen. Nei, jeg ønsket å fotografere soloppgangen. Starten av en ny dag!

På vei til Alnestinden kl. 19:50

Alnestinden i Romsdalen er et populært turmål blant toppturer i Romsdalen seint om våren når veien over Trollstigen åpner. Været var av sitt beste da veien åpnet og de forholdene skulle vare perfekt. Sola sto høyt på himmelen. Været var pent til lettskyet, plussgrader på toppen og nesten vindstille. Her så jeg en mulighet til å gjennomføre et drøm! Nederst i dalen viste termometeret en hele 25 grader da jeg kjørte opp mot Trollstigen. Store mengde med vann stupte ned fra Stigfossen. Langs fire meter høye brøytekanter parkerte jeg bilen langs veien.

Det var varmt og sola sto høy på himmelen. Seint om ettermiddagen pakket jeg ryggsekken min. Den var ny og kjøpt etter erfaring fra en tidligere tur over Dovrefjell i fjor sommer. Alt av skiutstyr, kameraer og batterier, telt, mat, vann til og med en brenner og kaffetrakter skulle være med. Ryggsekken var tung. Ønsket jeg dette virkelig?

Ja, var svaret og så startet en uforglemmelig tur.

Med utsikt på de imponerende toppene gikk turen sakte opp. Den første delen var lett å gå. Etter en timer tok jeg fra meg ryggsekken for å se på de spektakulære fjellene Bispen og Kongen. Fram til nå så gikk det bra og var jeg mer en fornøyd med en komfortabel ryggsekk. Men turen blir tungere i de mer brattere delen. Med hvert andre steg opp, skled jeg ett steg ned. Men motivasjonen var høy for å komme meg videre og utsikten over landskapet blir bare bedre da den blir påfylt med de Trolltindene som ligger i øst.

LES OGSÅ: Panoramafilm fra Romsdalen

Toppen av Alsnestinden kl. 20:30

Litt før klokka 21 fikk jeg et smil over ansiktet fra øre til øre. Etter to timer og 15 minutter var jeg på toppen av Alnestinden.

Utsikten i alle himmelretninger og med god tid til å plassere teltet før sola gikk ned.

Klokka 00:00

Solnedgangen fra Alnestinden er vakker. Om man ser på den midt i juni, da går den ned bak Finnan klokka 23:10, som ligger nord fra deg. Sakte blir det litt mørkere og om man er tålmodig – da kommer den opp bare etter noe timer. Men det er akkurat der at man må være forberedt på en kald natt. Teltet må plasseres godt. Sikkerhetsmessig grov jeg et grøft langs teltet for å ikke skli ned. Denne gangen hadde jeg med meg dobbelt liggeunderlag. En av skum og en isolerende med luft. Ullklær, ullundertøy og en behagelig sovepose av dun gjør resten. Så er man varm og det er behagelig.

Da sola var nede, hadde jeg mulighet til å sove noe timer før den kom opp igjen. Man få den beste og mest intense erfaringen fra en time før oppgangen, til og med en timer etterpå. Jeg planla å være våken fra klokka to. Men jeg klarte ikke å sove. Lyset var fortsatt der, og det var vakkert.

Klokka 00:00

Første lyden jeg hørte denne dagen var telefonen min. Klokka har blitt to om natta og jeg hadde muligens sovet litt over en time. Etter en kort stund begynte himmelen å forandre seg. Gråtonene skulle bli gult til oransje og til rødt før den falt tilbake i rosa og resten av verden våknet. Jeg satte fyr på brenneren, lagde en kaffe å lå med tilbake i soveposen. Jeg så ned over Bispen og Kongen. Langs horisonten så jeg på de spisse tindene av Trollveggen. Sjelden hadde jeg opplevd en soloppgang som dette. Klokka var kvart på fire. Jeg lå der midt på natta, men jeg drømte ikke. Dette skjedde virkelig! Stor takk til kona mi som gjørde et stor innsats for at det kunne gjennomføres

Kl. 03:45