Turguide til Svellnosbreen

Det siste stykket opp til Svellnosbreen går du bratt opp en markert morenerygg med fantastisk utsikt til bre og morenelandskap.

Ved siden av breen i ca. 1670 meters høyde kan du studere helt ferske moreneområder med sand, grus og store steinblokker. Disse ligger igjen etter et mindre framrykk Svellnosbreen gjorde på slutten av 1990-tallet.

Du vil også oppdage store isblokker på sva nedenfor breen. Dette er rester etter kalving fra selve breen og er en påminnelse om at det er viktig å holde god avstand til brefall.

Nå har du kommet helt opp til brekanten og har flott utsyn over nedre del av Svellnosbreen. Dette er brefallet der breen sprekker opp og danner stadig nye fantastiske formasjoner, som tårn, broer, tuneller og vakre isblå, men ikke ufarlige sprekker.

Fra Svellnosbreen har du fin utsikt over til den andre siden av Visdalen med Hellstugubreen, Hellstugutindene, Leirhø (2330 moh.) og Store Memurutind (2364 moh.)

LES OGSÅ: 10 turtips i Hurrungane

Tur inn på Svellnosbreen

Svellnosbreen er kjent for sitt mektige og oppsprukne brefall. Hvis du skal inn på breen og ikke har kunnskap om brevandring, må du gå denne delen av turen med brefører.

I sommerhalvåret går det turer inn på Svellnosbreen fra Spiterstulen. Det er en fantastisk opplevelse for de fleste i familien, men man må være over sju år for å være med på breturen.

En vandring på Svellnosbreen er en flott opplevelse med vandring rundt spir og ned i sprekker og grotter. Det skal mye til om at ikke blir helt betatt av de vakre formene og blånyansene i breen.

Det er ikke tegnet inn noen rute på selve breen ettersom veivalget kan variere, men en guidet tur fra Spiterstulen tar 7–8 timer.

Fra spiterstulen til Svellnosbreen

For å komme til Svellnosbreen tar du av ved Røisheim i Bøverdalen og kjører ca. 18 km innover Visdalen til Spiterstulen Turisthytte (1106 moh.). Spiterstulen var opprinnelig en setergrend til slektsgården Sulheim.

Beliggenheten ved ferdselsveien gjennom Visdalen gjorde at det var naturlig at folk fikk seg mat og overnattet her. Stedet utviklet seg derfor gradvis fra en seter til en flott turisthytte, som ble utvidet for gjester første gang i 1836.

Gjennom seks generasjoner har stedet blitt utbygget og modernisert. Men det gamle preget med flere små og store hus på ett tun er bevart.

Steinar Sulheim (1815–1856) var en foregangsmann med mange jern i ilden. Sulheim huskes nok best for førstebestigningen av Galdhøpiggen i 1850 sammen med de to lærerne Arnesen og Flåten.

Han skal imidlertid ha vært skeptisk til turen ettersom det ikke tok seg ut for en bonde å gå opp på en fjelltopp uten at det hadde med jakt eller buskap å gjøre. 

I Visdalen er det en rik flora, mange bekker, gjengrodde dyregraver og sagnomsuste setertufter som innbyr til spennende småturer. Geologisk er Visdalen en U-formet dal, og elva Visa er en typisk flomelv med stor vannføring fra sideelver som har med seg avleiringer fra breene.

Dalen kan virke øde, men leter du godt, kan du finne mange spor etter folk og ferdsel, som jernutvinning, kullbrenning, jakt og seterdrift fra langt tilbake i tid.