Turguide til Store Soleibotntind og Store Ringstind

Hurrungane er et av de mest alpine områdene i Norge, og her får du virkelig nærkontakt med mektige tinder. Store Soleibotntind er den vestligste 2000-meterstoppen i Jotunheimen.

Tverrelvi ligger ca. 9 km fra Turtagrø mellom Berdalsfjellet og Berdalen på veien mot Årdal, og det er god parkeringsplass ved broa. Turen til Store Soleibotntind starter på sti på høyre side av elva. Den er tydelig noen kilometer oppover, før den blir mer utydelig.

Du kommer etter hvert til et brattere parti der det utover sommeren ligger en del snø. Er snøen hard, kan du gå rundt til venstre for å komme opp på ryggen. Den slake ryggen videre er lett å gå, og enkelte varder viser vei.

Opp Bukkanosi er det brattere og mer stein, men en lys stripe i ura viser hvor du skal gå. Store Austbotntind (2202 moh.) er et flott syn underveis mot toppen. Når det bratteste partiet er unnagjort, er det en liten knaus som må passeres, men deretter er det lett vandring fram til toppen.

Herfra kan du beundre de fleste toppenei Hurrungane, og i nordvest ser du mye av Jostedalsbreen med Lodalskåpa. Store Soleibotntind ble første gang besteget 14. august 1888 av Kristofer Furaas, Margaret Sophia Green og Torgeir Sulheim.

En lett og en alpin topp

Fra Turtagrø kjører du ca. 8 km over Berdalsbannet i retning Årdal, og parkerer der veien krysser Tverrelvi.

Store Ringstind (2124 moh.) er en av de alpine toppene i Jotunheimen som kan nås uten klatring. For å komme til toppen kjører du inn Ringsdalen fra Tindevegen ca. 3 km sør for Turtagrø.

Fra Lavnostind til Nordre Soleibotntind

Soleibotntraversen er en flott langtur blant Hurrunganes høytliggende rygger, såkalte traverser. Det vanlige er å starte turen med å gå opp på Lauvnostind (1950 moh.). Det er lett å gå oppover skråningen til toppen, og du får raskt fin utsikt utover tindelandskapet.

Men fra Lauvnostind til Nordre Soleibotntind (2030 moh.) er fjellet vanskelig og bratt. Her må du ut på en spiss egg, så klatreutstyret må på.

Fra Nordre Soleibotntind tar du deg videre til Store Soleibotntind (2083 moh.) som også krever bruk av tau. Herfra kan du ta deg tilbake til Nordre Soleibotntind eller finne deg andre traseer videre, men det krever klatreerfaring.

Turen er en fantastisk vandring i høyden med utsikt til noe av det villeste i norsk natur. Hvis du ikke har klatreerfaring, kan du bli med på en guidet tur fra Turtagrø på Soleibotntraversen.

LES OSGÅ: Turguide til Stetind og Store Rauddalstind

Store Ringstind – en karakteristisk topp

Store Ringstind (2124 moh.). er en populær topptur som mange setter høyt på lista over de absolutt fineste i Hurrungane. Har du ikke nødvendig fjellerfaring, er det mulighet for å bli med fjellfører på guidet tur fra Turtagrø.

Turen starter i Ringsdalen (1000 moh) i flatt parti inn Ringsdalen med storslått utsikt til Store og Midtre Ringstind. Du følger stien som går på venstre side av Ringselvi ca. 3 km før du begynner å skrå oppover fjellsiden under Dyrhaugsryggen.

Gå opp på platået som ligger på drøyt 1500 meter. Det siste stykket inn mot platået er bratt og kan kreve at du bruker stegjern ved isete og vanskelige forhold.

Fortsett videre inn på Ringsbreen. Gå så et stykke i retning mot Ringskar, drei mot høyre, og gå så inn under Midtre Ringstind. Det beste veivalget for å unngå sprekkene på breen går forholdvis tett inn mot fjellet. Videre går turen opp breflanken mot toppen.

Prøv en vårskitur på Store Ringstind Vårskiturer til toppen på Store Ringstind regnes som en av landets aller vakreste skiturer. Fjellene her ligger vest i Jotunheimen og får dermed vanligvis mer nedbør og skyer enn nabofjellene i øst.

Om vinteren er det ofte tåke på toppene i området, men sannsynligheten for dette avtar utover våren. Det dårlige været kommer på vestlige vinder, og østlige vinder gir størst sjanse for pent vær.

Forholdene for vårskitur er best i april og mai, som også er månedene med flest godværsdager. Men ofte er det nok snø til en skitur langt ut i juni. Fotturen og vårskituren følger stort sett samme rute til toppen.

Turtagrø – et senter for norsk fjellsport 

William Cecil Slingsbys bestigning av Store Skagastølstind i 1876 skapte en økende interesse for Hurrungane som fjellområde. Engelskmennog pionerer innen nordisk fjellsport søkte hit og overnattet på Turtagrø.

Emanuel Mohn, Thomas Heftye, Therese Bertheau, Johannes Vigdal, Torgeir Sulheim, Carl Hall, C.V. Patchell og Erik Ullén var blant disse pionerene.

I 1888 ble det første hotellet satt opp for å huse de moderne turistene. Samme år bygget brødrene Ole og Ivar Øiene hotell på nabotomten. Ivar drev hotellet, men emigrerte til Amerika i 1910.

Ole Berge kjøpte bygget i 1912, og huset kalles i dag Sveitservillaen. Turtagrø ble møtested for tindebestigere i Norge. I den perioden sto landet på terskelen til å bli en selvstendig nasjon, og naturen ble i stor grad brukt til å definere det norske. Skikkelser innen norsk politikk, forretnings- og kunstnermiljøer søkte mot Turtagrø.

Ole Berge var en dyktig fjellfører og var over 130 ganger på Store Skagastølstind.