Turguide til Hellstuguhø og Hellstugutindene

Turen starter på Spiterstulen (1100 moh.), der du skuer innover den vakre Visdalen omkranset av en rekke tinder. Du følger lettgått DNT-sti mot Leirvassbu og Gjendebu, og etter ca. 3 km kommer du til restene av et sælehus som ble kalt Hellstugu.

Etter at du har passert Hellstuguåe, tar du av fra DNT-stien og følger elva oppover et stykke. Når du har tatt deg ca. 700 meter oppover, tar du sikte mot høyde 1353.

Etter om lag 200 høydemeter tar du deg inn mot midten av ryggen. Videre oppover krysser du litt fram og tilbake. Ta deg god tid til å velge retning – en del varder viser vei oppover fjellsiden.

Det kommer et bratt punkt ca. 1850 meter over havet hvor det er enklest å ta seg oppover og forbi ved å gå ut til høyre.

Så kommer du opp til fortoppen som er markert med en varde. Fra dette punktet er det flott utsikt utover Visdalen, Svellnosbreen og Galdhøpiggen. Videre mot toppen følger du eggen som blir slakere når du nærmer deg toppen.

Fra toppvarden serdu utover Hellstugubreen og Store Memurutind(2364 moh.), og du har også fin utsikt til Kyrkja (2032 moh.) ved Leirvassbu og breene på vestsiden av Visdalen.

Hellstugutindene – noe mer krevende

Nordre Hellstugutind (2218 moh.), Midtre Hellstugutind (2339 moh.), Store Hellstugutind (2345 moh.), Nestsøre Hellstugutind (2255 moh.) og Søre Hellstugutind (2189 moh.) ligger på rekke og rad langs Urdadalen mot vest, og med Hellstugubreen og Vestre Memurubre på østsiden.

Både Midtre Hellstugutind og Store Hellstugutinden lar seg relativt enkelt bestige til tross for det alpine landskapet.

Du må regne med noen luftige og bratte passasjer underveis, spesielt når du nærmer deg toppen.

Den enkleste atkomsten til Store Hellstugutinden er fra skaret sør for toppen. Det var via dette skaret Slingsby og Johannes Hansen Vigdal gikk under førstebestigningen i 1881, og det har blitt den vanligste ruta til toppen.

Mange går via Vestre Memurubre i øst for å komme opp til skaret. Det er heller ikke noe problem å komme opp den bratte fjellsiden fra Urdadalen i vest. Denne ruta krever verken bre- eller klatreutstyr.

Førstebestigerne av Store Hellstugutind 

William Slingsby blir regnet som en av pionerenei norsk tindesport. Slingsby kom fra en overklassefamilie i Yorkshire i England og ble bergtatt av den norske fjellheimen.

Han ledet i alt 15 fjellturer til Norge i perioden 1872–1903, og den mest kjente bragden er nok førstebestigningen av Store Skagastølstind (2405 moh.) i 1876.

Mange norske klatrere fant en god turkamerat i Slingsby, blant andre Johannes Vigdal, som han foretok flere toppturer i Jotunheimen sammen med.

Samme året som Store Skagastølstind ble besteget, gjorde de førstegangsbestigningen av Store Hellstugutind og Mjølkedalstinden.

Klebersteinbrudd i Visdalen

Det å bryte kleberstein er en av landets eldste industrier. Kleber lar seg lett bearbeide og har vært brukt til gryter, kar, døpefonter, peiser, ovner, gravsteiner og bygningsteiner.

I Bøverdalen er det to kjente gamle klebersteinbrudd – det ene i Øvre Bøverdal og det andre i Visdalen.

Bruddet i Visdalen ligger på østsiden av dalen, hvor Grotja renner ut i Visa, ca. 5 km nord for Spiterstulen. Bruddet ser ut til å ha vært i drift så lenge det har vært brukbar kleber.

I Lom er det mange peiser som er laget av kleber fra Visdalen. Hvor langt tilbake det har vært drevet klebersteinbrudd her, er noe usikkert, men det kan være så langt tilbake som til vikingtid.

Kulturskatt: Sælehuset i Visdalen

Ved foten av Hellstuguhø ligger rester etter et gammelt sælehus, som er et kulturminne fra den gang det gikk ferdselsveier gjennom Visdalen. Vera Henriksen skriver i boka Jotunheimen: Og fra middelalderen har vi vitnesbyrdene om sælehus, overnattingssteder for ferdafolk.

Gulatingsloven var klar på hva et sælehus skulle være: I sælehus har alle jevngod rett og alle skal være inne når det er sitteplass til alle. Om noen har vært der tre netter unødvendig, da skal de være nest til å gå ut.

Da er det vel om de går som skal etter loddkastet. Men vil de ikke, skal de betale ransbot til kongen, og de skal svare fulle bøter for dem som etter loddkastet skulle være inne, om de dør ute.

Ordet sælehus kommer av gammelnorsk sàl («sjel»); det skulle tjene sjelens frelse å gi gaver til slike hus. I Jotunheimen kjenner vi til tre tufter som sies å ha vært sælehus.

Den ene, som ligger ved Steinbusjøen mellom Vang og Tyin, har vært arkeologisk undersøkt og anslagsvis datert til tidlig middelalder. En annen, ved Tyinholmen, kalles Hellesbøen. Det tredje ligger altså i Visdalen.