Nedre Dyrhaug er en flott familietur med utsikt til en rekke av Hurrunganes alpine tinder. Følg stien fra Turtagrø opp Skagadalen i retning Tindeklubbhytta. Etter ca. 1,5 km møter du et brattere parti hvor du følger skilt merket «Nedre Dyrhaug/Skardstøl». Ved tjern 1176 holder du deg på høyre side opp til toppen.
Fra toppen er det flott utsikt mot Fanaråken, Skagadalen og Ringsdalen. Mektige Dyrehaugsryggen og Skagastølstindene settersitt preg på landskapet. I Ringsdalen ligger Lauvnostinden (1950 moh.), Store Soleibotntind (2083 moh.) og Store Ringstind (2124 moh.).
Tilbaketuren kan gå samme vei, eller dukan holde kursen litt lenger vest og gå innom Skagastølen, setra som er opphavet til alle skagastølsnavnene i området.
Store Dyrehaugstind – i hjertet av Hurrungane
Denne turen bringer deg rett inn i hjertet av Hurrungane. Dyrehaugsryggen er et kjent begrep, og det er en stor opplevelse å komme seg til topps. Med den flotte Skagastølsryggen på den ene siden og Soleibotntindene og Ringstindene på den andre er du virkelig omgitt av alpine tinder.
På våren er det flott å kjøre ned Dyrhaugsryggen på ski. Ryggen er lang og bred og gjør dette til en relativt ukomplisert nedkjøring som passer for nybegynnere.
Første del av turen følger samme sti som til Nedre Dyrhaug. Når det andre skiltet mot Nedre Dyrhaug dukker opp, holder du til venstre på dårligere sti i ca. 200 meter, før du skrår bratt oppover. Etter ca. 1,5 km kommer du til Øvre Dyrhaug, et flatere parti med to tjern.
Herfra sikter du deg inn mot toppen og holder stø kurs rett opp steinura. Turen kan virke endeløs, men en god trøst er den stadig flottere utsikten.
Ryggen blir etter hvert smalere, og til slutt er du oppe ved varden på Nordre Dyrehaugstind. Hvis du ikke har erfaring med klyving på smale egger, stopper turen her.
Herfra fortsetter turen oppover den smale ryggen, som kan virke luftig for enkelte. Stort sett følger du ryggen, men på enkelte partier må du noen meter ned mot Ringsdalen. Utydelig tråkk og vardertar deg gjennom kronglete terreng.
Du må regne med noe småklyving, og for de mer uerfarne kan det være greit med tau. Et lite sva nær toppen kan være skummelt når det er vått. Når du endelig har kommet deg opp til toppen, kan du nyte utsikten over Hurrungane. Nedturen går samme veien som oppstigningen.
Dyrhaugsryggen fra Bandet
Dette er en populær travers som krever klatre-erfaring, og på Turtagrø kan du melde deg på tur med fører. Turen starter med å gå opp Skagadalen til Bandet og Skagastølsbu. Derfra bestiges Søndre Dyrhaugstind (2072 moh.), som krever klatring for å nå toppen.
Ruta ble først gått av Johannes Vigdal, Charles Patchell og John Simpson i 1895, og var i mangeår ansett som den vanskeligste fjellklatreruta i Jotunheimen. I dag blir den regnet som en av de fineste rutene med moderat vanskelighetsgrad.
Fra Søre Dyrhaugstind følger du en luftig rygg til Midtre Dyrehaugstind (2135 moh.) og videre til Store Dyrhaugstind (2147 moh.). Herfra går det greit ned igjen til Turtagrø etter en flott og spennende rundtur i hjertet av Hurrungane.
FAKTA
Denne turbeskrivelsen er hentet fra boken «Fjellturer i Jotunheimen» av Frank Ivar Hansen.
TUR: Familietur til Nedre Dyrhaug og topptur til Store Dyrhaugstind
TYPE TUR: Dagstur eller helgetur
VANSKELIGHETSGRAD:
Nedre Dyrhaug: Lett, barnevennlig tur
Store Dyrehaugstind: Lang, krevende og luftig tur, der klatreerfaring og utstyr kan være gunstig
HØYDE: Turtagrø: 890 moh. – Nedre Dyrhaug: 1207 moh. – Store Dyrehaugstind: 2147 moh.
LENGDE:
TID:
KART: Hurrungane 1: 25 000, Sygnefjell 1518 III 1:50 000, Hurrungane 1517 IV 1:50 000, Jotunheimen Vest 1:50 000
MERKING:
ATKOMST/STARTPUNKT:
Fra øst: Buss eller tog fra Oslo til Otta, buss fra Otta til Turtagrø (fv 55)
Fra vest: Buss fra Sogndal (fv 55) langs Sognefjorden til Turtagrø, eller fra Årdal på Tindevegen
OVERNATTING: Turtagrø hotell, Sognefjellshytta, Krossbu Turiststasjon
