Turguide til Langeskavltind

Første del av turen går på merket sti, men etter hvert er det i hovedsak noen få varder som viser vei. Stien skrår oppover lia på godt underlag. Du vinner raskt høyde, og utsikten til Tyin blir bedre og bedre.

I området er det rester etter tidligere tiders jaktmetoder. Rett forbi Nedre Rusteggvatnet ligger det det en fangstgrav noen få meter fra stien. Når du møter stien fra Fondsbu/Eidsbugarden tar du opp Rustegga til høyde 1814 på Langskavlen.

Følg den lange ryggen opp til høyde 1878. Herfra går det litt nedover før du tar fatt på den siste stigningen til toppen. Hold til venstre på den brede ryggen. Ryggen blir etter hvert brattere, men det er greit å gå.

Fra toppen er det utrolig flott utsyn til Uranosbreen, Mjølkedalsbreen, Uraknatten (1958 moh.), Mjølkedalspiggen (2040 moh.), Uranostind (2157 moh.) og Falketind (2068 moh.).

Langeskavltind fra Koldedalen

Turen starter i Koldedalen, der stien krysser Uradøla på bro. Fra dalen er det tilgang til flere mektige tinder som Hjelledalstind (1889moh.), Falketind(2068 moh.) og Uranostind (2157 moh.).

Du følger samme sti som til Uranostind fram til Uranosbreen. Etter at du har krysset elva fra Urdadalsvatnet, går du på mindre merket sti i retning Uranosbreen.

Det er lett vandring via Uradalsvatnet til brekanten i sørenden av Uranosbreen.

Det kan være litt vanskelig å komme over breelva. Etter passering av elva tar du oppover skråningen mot Langeskavltind, og herfra går det nokså bratt opp på ryggen, der du møter traseentil den alternative ruta fra Tyin.

Du kan utmerket kombinere de to alternativene og få en flott rundtur.

Regelmessig flom fra Mjølkedalsbreen Mjølkedalsbreen ligger mellom Mjølkedalspiggeni nord og Langeskalvtinden i sør. Denmøter Uranosbreen ved Uranostinden i vest.

Mjølkedalsbreen var på 1800-tallet og første halvdel på 1900-tallet opphav til regelmessige store og små flommer. Vannet rant da i strie strømmer i Mjølkedøla fra Øvre Mjølkedalsvatn gjennom Mjølkedalen.

Den største flommen på 1900-tallet kom 3. august 1921 da 33 millioner kubikkmeter vann ble tømt fra breen i løpet av 48 timer. Den siste store flommen skjedde i 1937.

Opphavet til disse flommene er dammer som demmes opp av endemorener eller lignende som dannes av breens bevegelser og graving. Når vanntrykket blir stort nok, kan de ustabile demningene briste.

LES OGSÅ: Turguide til Sikkilsdalshø