Turguide til Fanaråken

Det kunne være tøft å oppholde seg på toppen i kraftig uvær. I 1943 opplevde man så kraftig vind at vindmåleren ble sprengt. Vindstyrken ble målt til over 70 meter i sekundet, mer enn det dobbelte av orkan styrke.

I 1933–34 bygget DNT egen hytte samtidigsom værvarslingen utvidet sin hytte. Den gamle værstasjonen, som var bemannet året rundt fram til 1978, blir nå brukt til overnatting, mens den opprinnelige turistforeningshytta blir brukt til oppholdsrom og servering.

Fanaråken kan bestiges fra Turtagrø gjennom Helgedalen, fra Sognefjellshytta og Krossbu på Sognefjellsveien og fra Skogadalsbøen via Gjertvassdalen. Det går guidede turer fra Sognefjellshytta og Krossbu til toppen over selve Fanaråkbreen.

Fanaråken er et populært turmål. Toppen er en av de vestligste i Jotunheimen, og herfra du kan se mye av Jotunheimen på godværsdager. Mot sør har du utsikt til Skagastølstindene, og i det fjerne er det mulig å se Jostedalsbreen og Lodalskåpa.

Stien utbedret av sherpaer fra Nepal

Fra Turtagrø (884 moh.) mot Fanaråken følges DNT-merket rute gjennom Helgedalen. Innerst i Helgedalen tar du av fra grusveien og følger godt merket sti til toppen. Stigningen er bratt i enkelte partier, men det er ikke vanskelig å ta seg oppover. Turen passer for familier med barn ned til 7–8-årsalderen.

I 2011 ble stiene til noen av de mest besøkte fjelltoppene i Jotunheimen nasjonalpark utbedret. På grunn av stor ferdsel har særlig den nedre delen av stien i Helgedalen blitt kraftig erodert. Vegetasjon er slitt og vasket bort. Stien er derfor steinsatti bratte partier, og sidene er tilsådd og plantet. 

Det er Statens naturoppsyn (SNO) som har vært ansvarlig for utbedringene, og man har benyttet sherpaer fra Nepal til å utføre arbeidet. Sherpaene har lang erfaring med stiarbeid i fjellet og bruk av håndredskap.

LES OGSÅ: Turguide til vestre Skardstind

Fanaråken fra Krossbu

Turen fra Krossbu (1260 moh.) over breen til Fanaråkhytta kan gjøres med guide. I så fall er denne turbeskrivelsen bare omtrentlig, siden brefører bestemmer veivalget. Går du uten guide, er det viktig å ha riktig kunnskap og utstyr til å krysse breen.

Start fra baksiden av Krossbu og gå på hovedveien til du kommer til stien på oversiden av veien, langs noen store, gamle varder. Etter noen hundre meter kommer stien opp på veien igjen.

Følg veien ca. 500 meter fram til startpunktetfor den DNT-merkede stien mot Fanaråken. Vær oppmerksom så du velger riktig sti i kryssene som dukker opp underveis.

Etter fire kilometer kommer du fram til stranden av Prestesteinsvatnet. Her passerer du en bekk som forseres enkelt ved hjelp av det oppbygde vadestedet. Stien fortsetter en drøy kilometer langs stranden før den svinger opp fra vannet. Etter en stund kommer du fram til Fanaråkbreen.

Fanaråken fra Sognefjellshytta

Fra Sognefjellshytta går du først langs Sognefjellsveien vestover ca. 200 m til starten av DNT-stien. Etter ca. 1,5 km kommer du til stidelet til Skogadalsbøen og Krossbu.

Du følger stien videre på sørøstsiden av Prestesteinsvatnet og inn til brekanten. Under vandringen har du flott utsikt inn til breen og Fanaråken.

I brekanten knytter du deg inn i taulaget, og så går turen videre oppover isen. Du går nå i retning av den skrånende horisonten til venstre for Fanaråkens østre topp. Breen er relativt enkel, men det finnes en del sprekker og vannhull.

Det siste stykket på breen før du kommer inn på fjellet, er bratt. De senere årene har breen blitt tidlig bar for snø, og det er vanligvis nødvendig med stegjern eller brodder. Vel oppe og ute av tauet går du rundt den østre toppen på østsiden til du treffer DNT-merket sti. Herfra er det bare å følge de tette merkingene vestover til Fanaråkhytta.

Fanaråken fra Skogadalsbøen

Turen starter på Skogadalsbøen (833 moh.) i en frodig dal omkranset av tinder og breer. Fra turisthytta går du på kløvsti, og over Utla på helårsbro. På vestsiden av broa deler stien seg, og du holder til venstre i retning Fanaråken/Turtagrø.

Oppover i Gjertvassdalen kan du få øye på villrein. Det er stort sett bare i de vestlige deler av Jotunheimen det er villrein, og stammen er liten. Her på østsiden av Hurrungane er det frodig og godt sommerbeite og breer som villreinen kan trekke opp til i sommervarmen for å avkjøle seg.

Du vandrer mot nordvest, og går på stein over elva på østsiden av Keiserpasset.

I Keiserpasset passerer du stidelet for ruta til Turtagrø. Du går bratt opp mot Fanaråknosi, første del av oppstigningen i steinete lende, og videre ofte på snøfonner.

Nær Fanaråkbreen møter du stidelet for ruta over breen til Sognefjellshytta og Krossbu. Det er fin sti på platået fram til hytta på toppen av Fanaråken.