Turguide til Bøverbreen, Kalven og Storebjørn

Det går stier inn til breen fra både Sognefjellshytta og Krossbu. Du kan bli med på turer med brefører fra begge hyttene. Hvis du ikke vil opp på selve breen, anbefales den korte turen inn til isbrekanten. Her kan du virkelig oppleve dimensjonene og føle nærværet til den mektige breen.

Turen fram og tilbake til breen tar om lagto timer og er ypperlig utflukt for familie med små barn. Hvis du vil inn på breen, kreves naturlignok breerfaring eller at du blir med på en tur med brefører.

Fra Sognefjellshytta

Sognefjellshytta (1400 moh.) ligger midt mellom øst og vest inntil Sognefjellsveien. Denne veiener Nord-Europas høyest fjellovergang og et perfekt utgangspunkt for fjellturer i et av landets aller fjellområder. Herfra kan du bestige mange 2000-meterstopper på overkommelige dagsturer.

Turen til Bøverbreen starter på østsiden av Sognefjellshytta, der du går gangveien til Fantsteinen (1434 moh.), som for øvrig er det høyeste punktet på Sognefjellsveien. Her starter merket sti til breen.

I stikryssene skal du gå rett fram langs moreneryggen på nordsiden av Bøvervannet. Du steingår bekken, og ved utløpet tar du deg over et stykke nedenfor brefronten. Så passerer du et område med store steiner før du kommer inn på sva og naturlig tar deg inn på Bøverbreen – hvis du har breerfaring.

Hvis du ikke skal inn på breen, går du noen høydemeter oppover langs breen, og du fårflott utsikt over Bøverbreen, Smørstabbreen og imponerende fjelltopper.

LES OGSÅ: Ringsdalsgrotta

Bøverbreen fra Krossbu

Krossbu Turiststasjon (1260 moh.) er en privateid turisthytte fra 1901. Den ligger idyllisk til ved Sognefjellsveien, et par kilometer nordøst for Sognefjellshytta. Når været er klart, er det utsiktfra Krossbu til majestetiske Store Smørstabbtind (2208 moh.) og en rekke andre topper.

Du starter turen inn til Bøverbreen på grusveien, krysser Bøvra på bro og vandrer langs Bøvra i delvis myr, med trestokker lagt ut på de vanskeligste stedene. På elveslettene hekker en rekke vadefuglarter, så om du er her i juli, har du anledning til å oppleve fuglelivet på turen inn til brekanten.

Etter hvert kommer du fram til breen, der stien fra Sognefjellshytta også kommer inn. Skal du videre til Kalven eller på breturer, er dette et fint utgangspunkt.

Kalven – omgitt av brelandskap

Når du kommer fram til Bøverbreen, er det på med breutstyr. Det er fornuftig å omgå de største sprekkene ved å holde opp mot venstre på breen og sikte deg inn på høyre side av Kalven (2034 moh.). 

Det beste veivalget videre opp til Kalven er å følge fjellet langs brekanten til du kommer til en tydelig snøfonn. Ta deg oppover snøfonna og følg ei renne med løs stein videre oppover til venstre. Etter hvert flater det ut, og du skrår til høyre forbi en hammer til du kommer fram til eggen ut mot Leirbreen.

Følg eggen på venstre side oppover til høyde 1995, som er en fortopp. Videre fra fortoppen er det mange luftige passasjer, og sikring kan være påkrevd for noen. Har du høydeskrekk, er dette en skikkelig utfordring.

Vurder din erfaring før du legger i vei på eggen. Det er ingen skam å snu hvis du føler at dette er på kanten av hva du kan klare. Uansett har du vært på en opplevelsesrik tur i et spennende brelandskap. Framme på 2034 meter er det flott utsikt til breer og tinder. Ned fra toppen følger du samme rute.

Storebjørn – velkjent topp i Jotunheimen

Storebjørn (2222 moh.) er en populær topp, og for å komme dit må Smørstabbreen krysses. Fjellet kan minne om en bjørn med små ører, så navnet passer bra.

Vår tur til toppen følger samme rute som til Kalven, men fortsetter på breen der vi forlot den for å starte oppstigningen til Kalven. I dette området er det sprekker, men disse er vanligvis greie å passere. Hvis det er lite snø, kan du gå litt lenger ut på breen, men dette må vurderes etter forholdene.

Når du nærmer deg enden på Kalvenmassivet, legger du kursen i retning mellom Veslebjørn og Storebjørn. Litt til høyre for det laveste punktet på ryggen går ei bratt og markert renne som fører fra breen og opp til ryggen.

I stigningen opp til renna er det ei bregleppe som kan være vanskelig å passere når det er lite snø. Breglepper er en spesiell type tverrsprekk som dannes noen meter fra fjellet, der breen beveger seg vekk fra fast fjell.

På mange botn- eller dalbreer er bregleppa en sammenhengende sprekk langs hele fjellveggen. Den kan da være vanskelig å passere sent på sommeren. De fleste sprekker vil lukkes igjen når strekket forsvinner, eller avløses av trykk. Lukkede sprekker kan sees som lange furer i isen.

Når du har kommet et stykke opp på ryggen mot Storebjørn, er det en markert fjellknaus som du må runde ved å gå til venstre ut på breen.

Veivalget varierer etter snøforholdene, og spesielt sent på sommeren og i snøfattige år kan det være store sprekker som gjør det vanskelig å nå toppen.

Det er forholdvis bratt de siste meterne til toppen, og hvis snøen er hardfrossen, vil stegjern og isøks lette oppstigningen. Storebjørn ble besteget første gang 14. august 1884 av Carl Christian Hall og Matias Soggemoen.

Hvis du ikke har breerfaring, går det turertil toppen med brefører, både fra Sognefjellet og Leirvassbu.

Området ved Bøverbreen er populært til vårskiturer, og på fine dager i mai er det mange mennesker på breen og tindene rundt.