Besshø – turtips i Jotunheimen

Gjendesheim ligger noen få kilometer lenger sørvest ved Gjende og er utgangspunkt for mange turer i Jotunheimen. Både store og små friluftselskere tar seg fram langs klare vann, steinete urer, mjuke stier med utfordrende topper og tinder som fristende turmål.

Balanserende på Besseggen, på Knutshø og i bratt stigning til Bukkelægret følger fjellturistene i Peer Gynts spor. Besshø ligger nordvest for Besseggen og er nærmeste nabo til den smale eggen som tusenvis av mennesker tar seg over hvert år.

På Besshø får du overblikket over denne delen av Jotunheimen og kan beundre vandrerne på Besseggen i fugleperspektiv.

Nasjonal turistvei over Valdresflya

Riksvei 257 snor seg fra E6 ved Sjoa oppover Sjodalen med skoger og vakre bygder til Randsverk, der den møter riksvei 51 som går over Valdresflya til Valdres. Den værutsatte fjellovergangen mellom Gudbrandsdalen og Valdres er en av landets 18 nasjonale turistveier.

Dette er utvalgte veistrekninger med det ypperste av naturopplevelser. En nasjonal turistvei i Norge har fått offisiell status som en vei hvor det skal investeres ekstra i for å få en infrastruktur som passer turistnæringen og reisende langs disse veiene.

Det er Statens Vegvesen som var initiativtaker til prosjektet, og satsingen på nasjonale turistveier ble vedtatt av Stortinget i 2001. Veien over Valdresflya gir god utsikt inn i Jotunheimen nasjonalpark. Det høyeste punktet på veien ligger 1389 meter over havet.

BESSVATNET: Fjellsommer høyt over havet.

Bessheim – turisthytte fra midten på 1800-tallet

Bessetrene var opprinnelig tradisjonelle setre som tilhørte gårderi Vågå.

Fra midten av 1800-tallet kom fjellvandrere i stadig økende grad. Det ble populært å oppsøke nye og ukjente deler av landet.

Med hjuldamperen Skibladner på Mjøsa og utbyggingen av Dovrebanen gjennom Gudbrandsdalen kom fjellområdene nærmere for menneskene i byene. Det var mange som kom til Bessheim, Sjodalen og Gjende gjennom Sikkilsdalen. Bessetrene lå sentralt til for den som søkte husrom, og ble et populært sted for dem som skulle til fjells.

Ettersom årene gikk, skiftet setrene identitet til turisthytte, og den første bygningen som var bygd for turister, sto ferdig i 1890.

I mer enn 100 år ga Bessheim tilhold for både husdyr og turister, men etter hvert fikk turismen stadig større betydning. Tidlig i 1960-årene ble det slutt med husdyr. Bessetra ble Bessheim, og flere av husene som er i bruk til overnatting i dag, er fra tiden med seterliv.

Bessheim er et perfekt utgangspunkt for fjellopplevelser i fred og ro, både sommer og vinter. Bessheim er et naturlig sted å starte vandringen til Besshø, dronninga ved innfallsporten til Jotunheimen.

Jo Gjende – en fjellkar med tilhold ved Gjende

Jo Gjende het egentlig Jo Tjøstolvsson Kleppe. Foreldrene hans døde da han var liten, og i 1803 flyttet han til gården Heringstad i Heidalen, hvor tanten og onkelen bodde. Onkelen døde da Jo var 13 år, så han ble raskt voksen.

Jo var svært glad i å gå på jakt og skal ha skutt rundt 600 rein i løpet av et langt jegerliv. Men det var ikke mye å tjene på jakta. Mesteparten av det Jo tjente på den, gikk med til våpen og ammunisjon.

Han flyttet fra Heringstad da han var 42 år gammel, og i 1842 bosatte han seg ved Gjende. Ved Gjendeosen står fortsatt bua han bodde i, og Jo ble boende ved Gjende i åtte år.

Han ble kjent som fjellfører og jeger. Da Ibsen passerte Vågå og Lom i 1862, var Jo Gjende en kjent jeger og fjellmann. Det har blitt spekulert i om Ibsen har hatt Jo Gjende i tankene da han skrev om Peer Gynt.

Jo Gjende holdt seg godt. Så sent som i 1877 skildret naturforsker Barth ham slik: «Han er selv i sitt 84. år ennå hva man kaller en røslig kar med brede skuldre, høyt bryst og rank holdning. Hans ansiktstrekk er påfallende edle for en mann av hans stand, og kunne snarere antas å tilhøre en gammel vismann fra de høyere samfunnslag. Det hviler en slags verdighet over hans person, og han har en usedvanlig vellydende stemme. Han taler den i og for seg pene Vågå-dialekten aldeles rent, noe som er et unntak i bygda i dag.»

I 1878, samme år som Gjendesheim sto ferdig, var Jo inne ved Gjende for siste gang. Det fortelles at han ofte stanset på vei nedover til Øvre Sjodalsvatnet og så seg tilbake mot Gjende under denne turen.

Den første gravsteinen til Jo Gjende er borte, men Den Norske Turistforening har satt opp en ny gravstein med et vers skrevet av Aasmund Olavsson Vinje:

«Eg er som du vel veit, ein fjellets mann, og derfor dreg til fjells so tidt eg kann.»

Opprinnelig ble diktet skrevet på et pantedokument da Vinje lånte penger for å betale sin del av hytta ved Eidsbugarden.

Til topps på Besshø

Besshø er et vakkert og majestetisk fjell og kalles av mange for dronninga. Besshø ruver i landskapet over både Besseggen, Bessvatnet og Gjende. Toppen ligger litt for seg selv i de østlige delene av Jotunheimen, mellom Gjendealpene i sør og toppene rundt Nautgardstinden lenger mot nord.

 Besshø framstår som en avrundet kjegle fra øst. Nabotoppener Surtningssue (2368 moh.). I vest skuer du ned til Besseggen og Gjende. Stien bortover Veslefjellet, hvor det går tusener av mennesker hver sesong, er tydelig. Ja, opp mot 30 000 vandrere tar seg hvert år over Besseggen i fotsporene etter Peer Gynt.

Besshø kan gjerne få besøk av flere, både sommer og vinter. Besshø utmerker seg som topptur ved at den ikke krever noen ekstra transport eller anmarsj, noe som ofte er nødvendig ved bestigning av andre totusenmeterstopper.

En mye brukt trasé til Besshø starter ved Bessheim og følger merket sti til utløpet fra Bessvatnet. Derfra går det delvis vardet sti som følger nordbredden av Bessvatnet et stykke, før den krysser Grotåa og tar opp ryggen sør for Besshøbreen.

Under vandringen langs Bessvatnet er det et nydelig skue mot Besshø og Gjendealpene på vestsiden av Gjende.

Besshø har stupbratte vegger ned mot Russvatnet. Mot sør og øst skråner fjellet jevnere ned mot Besseggen og Bessvatnet. Fra toppen er det en flott utsikt over sørøstlige deler av Jotunheimen.

Fra Besshø får du overblikk over Besseggen som ligger der mellom det blå Bessvatnet og den grønne innsjøen Gjende, som ligger nesten 400 meter lavere enn Bessvatnet uten at det er noen elv mellom dem.

Bessvatnet er velkjent for alle som har gått Besseggen. Det blå Bessvatnet på den ene siden av eggen og det grønne Gjende på den andre siden gjør et mektig inntrykk.

Kunne vi tømt ut alt vannet i Bessvatnet, ville vi fått se noe spesielt: tre groper i berget, en av dem helt ned til 102 meter under vannflaten, store botner som istiden har hult ut.

Isen har gnagd seg i retning av Gjende, men før veggen ned mot Gjende ble brutt i stykker, sluttet istiden. Derfor renner ikke vannet fra Bessvatnet ned i Gjende, men sørøstover, ned til Bessheim.