Fjelltur til en av de flotteste stortoppene i Gjendealpene

Vår tur starter ved Gjendebu etter en båttur på Gjende fra Gjendesheim. Hvis du har planer om å bestige mange topper i området, anbefaler vi deg å ligge i telt i Svartdalen ved foten av Knutsholstind. Enten du velger overnatting i telt eller på Gjendebu, får du en opplevelsesrik tur til en av Jotunheimens stortopper.

Fra Gjende er landskapet ved Knutsholstind knapt synlig, men fra Memurutunga og Sutrningssue (2368 moh.) kan du nyte synet av mektige tinder på rekke og rad.

Området mellom Gjende og Bygdin kalles da også for Gjendealpene. Knutsholstind er et vakkert syn, og fra Svartdalen reiser den seg som en symmetrisk kjegle i landskapet. Fra Memurutunga ser en inn i Knutsholet, den brefylte botnen på toppens nordøstside. Tindens navn har sin opprinnelse etter en reinjeger, Knut, som frøs i hjel på Knutsholsbreen.

Fjellveggen mot Gjende og Knutsholet er den mest alpine, og den vakre hengebroa i den 500 meter høye bergflanken over breen trekker blikket til seg. Nedenfra ser tinden ruvende ut, og lokale patrioter var i mange år overbevist om at Knutsholstind var Norges høyeste fjell.

Typisk for Jotunheimen er lave topper på høytliggende massiver, formet av grunne vertikale botner på nordsiden og mer skrånende sider mot sør. Knutsholstind (2341 moh.) avviker fra dette mønsteret.

Opplevelsesrik tur til Knutsholstinden

Fra Gjendebu går du et stykke oppover Veslådalen på DNT-sti, omtrent til punktet hvor skogen blir tynnere, og høyfjellet overtar.

Du krysser Veslåe på bro, og DNT-stien går gjennom fjellbjørkeskogen oppover dalsida mot Svartdalen.

Etter hvert som du tar deg oppover, kan du nyte den flotte utsikten over Gjende og innover Svartdalen, som er omkranset av Knutsholstind og andre tinder. Gå fram til et lite tjern som ligger noen hundre meter før et større tjern (1490 moh). Ved det lille tjernet er det for øvrig en fin teltplass.

Her starter bestigningen av toppen. Bruk øynene godt, for det er kun enkel varding oppover fjellsiden. Noen steder går det en sti, men denne varierer i standard, og på flere strekninger forsvinner den i steinrøysa. I begynnelsen er det temmelig bratt og til dels løs ur nederst, men etter hvert blir det fastere grunn under føttene. Ta deg god tid, for det er lett å rote seg bort fra den enkle vardingen. Ikke minst på veien ned kan det være vrient å finne fram.

Når du endelig når toppen etter 4–5 timers gange, kan du nyte den fantastiske utsikten til tinderekka i Svartdalen og Torfinnsdalen, med Torfinnstindene, Langedalstindene og Svartdalspiggene. Ut mot Gjende ligger Knutsholsbreen, og på den andre siden av Gjende ser du blant annet Bukkelægret, Surtningssue (2368 moh.) og innover Storådalen. Det er også andre ruter til toppen, blant annet ruta over søreggen, som Heftye benyttet på sin førstebestigning av toppen.

Søreggen forseres også hvis du går den lange traversen fra Høgdebrotet (2226 moh.) over blant annet Tjønnholstind (2381 moh.), Østre Leirungskampen (2288 moh.) til Knutsholstind (2341 moh.). Denne lange turen gjennom Gjendealpene krever klatrerfaring.

Ansett som ubestigelig

I og med at en såpass erfaren fjellmann som John Blackwell flere ganger mislyktes i å bestige tinden fra Knutsholet, er det ikke rart den ble ansett som ubestigelig i mange år. For Blackwell, som hadde alpin erfaring, var sørflanken den naturligste vei til toppen.Knutsholstind ble besteget første gang i 1875 av Johannes Heftye og fjellførerne Knut Lykken og Bjørn Gulliksen.

De valgte en annen angrepsvinkel på toppen, nemlig fra Torfinnsdalen/Svartdalen.

De kom seg til toppen over den skarpe søreggen som skiller Svartdalen fra Knutsholet.

Den tilsynelatende ubestigelige tinden var blitt til den vanskeligste i Jotunheimen. Som det går fram fra beretningen fra turen i boka Jotunheimens stortopper var førstebestigningen dramatisk:

«Her fik vi da se den beryktede æg som adskilte tinderne og sandt at be sig, saa den just ikke videre innbydende du. Dens længde var vel omkring 12 Alen og Brædden ikke større enn der nettopp var Plads til begge Fødder: Til Høire en bratt Fjeldvæg og til venstre en 2–300 Fods steil Bræ. Både Andreas Lykken og Bjørn Gulliksen fant tinden så vanskelig at begge høyt og dyrt lovet at de aldri mer ville gå der og at de i flere vitners nærvær hadde erklært at det var den mest anstrengende tindebestigning de i sitt liv hadde foretatt. Andreas Lykken hadde sogar på toppen sagt at han vill gi 100 kroner om han vel var nede igjen!»

Striden mellom Heftye og Slingsby

Etter bestigningen av Knutsholstind klatret ikke Heftye på mange år. Men da Slingsbys bestigning av Store Skagastølstind i 1876 tok glansen fra hans egen klatrebragd på Knutsholstind, reiste han til fjells. Målet var å bevise at «Storen» var et fjell av en annen rang enn Knutsholstind, som han anså som et fjell av første rang.

Johannes Heftyes førstebestigning av Knutsholstind i 1875 ble sett på som en stor bragd og ble sammenlignet med Slingsbys erobring av Store Skagastølstind. Det oppsto en følelsesladet offentlig debatt mellom Slingsbye og Heftye, om hvem av de to toppene som var mest krevende å bestige. Noe som viser hvor mye ære og prestisje som sto på spill i kampen om toppene.

Planen var at han skulle følge Slingbys rute til toppen av «Storen», men Heftye tok feil av veien og fant i stedet en helt ny rute til toppen. Den gikk gjennom en renne som senere har fått navnet Heftyes renne. Men det viktigste for Heftye var ikke oppdagelsen av en ny rute – han ville først og fremst vise hvor enkelt det var å klatre til topps på Store Skagastølstind (2405 moh.) i forhold til Knutsholstind (2341 moh.).

Fakta Knutsholstinden

Denne turbeskrivelsen er gjengitt fra boken «Fjellturer i Jotunheimen» av Frank Ivar Hansen.

TUR: Topptur til Knutsholstind
TYPE TUR: Dagstur eller helgetur
VANSKELIGHETSGRAD: Utfordrende lang tur for de tøffeste
HØYDE: Gjendebu: 990 moh. – Knutsholstind: 2341moh.
LENGDE: 16 km t/r
TID: 8–9 timer t/r
KART: Gjende 1617 IV (1:50 000), Jotunheimen Aust 1:50 000, Jotunheimen 1:100 000
MERKING: På DNT-sti fra Gjendebu og innover Svartdalen fram til lite tjern, noe før tjern 1490. Her starter bestigningen av toppen på dårlig sti som blir borte noen steder. Enkel varding under mye av turen.
ADKOMST/STARTPUNKT:
• Fra øst: Buss/tog til Otta, buss fra Otta til Gjendesheim eller fylkesvei 257 fra E6 ved Sjoa i Gudbrandsdalen, så fylkesvei 51 fra Heidal til Gjendesheim
• Fra vest: Buss fra Fagernes via Beitostølen over Valdresflya til Gjendesheim
• Båtturen mellom Gjendesheim og Gjendebu (ca. 1 time)
OVERNATTING:
• Gjendesheim
• Gjendebu
• Torfinnsbu

MER INFO: Gjendebu, Gjendebåtene