Roald Amundsen. Erling Kagge. Cato Zahl Pedersen. Liv Arnesen. Børge Ousland. Cecilie Skog ...og Johanna Davidsson?!
Jepp. Sist juleaften klokket den svenske sykepleieren mutters alene inn på polpunktet som raskeste kvinnen i verden uten assistanse. Noen få dager senere rigget hun kiten og blåste 1100 kilometer tilbake til utgangspunktet ved iskanten. Ny rekord der også.
Når Davidsson tross sine soloraid på nordmenns sørlige hjemmebane likevel utløser både turglede, eventyrtrang og storsinn på denne side av kjølen, er det fordi boka «Solo Sister» er høyst lesverdig.
Med kombinert turbeskrivelse og biografi som nokså standard bærebjelke er Davidsson sjenerøs med krydderet. Her er lesverdige miniportretter av Davidssons forbilder, deriblant halve gullrekka av norske polfarere.
Vettuge råd og innføringer i både trening, kosthold og utstyr, samt folkelig polarpsykologi. Samt et realt plaster på ærgjerrigheten for frostbitte nordmenn: Boka har den flotteste presentasjonen av Tromsø by (hvor Davidsson bor og jobber) i både ordlyd og illustrasjon undertegnede har sett noe sted. Min eneste innvending mot «Solo Sister» er den pussig platte tittelen. Men såpass tåler vi fra en söta bror – unnskyld, syster – som åpenbart er snublende lik oss både i ånden og isødet.
LES OGSÅ: UTEs portrettintervju med Johanna Davidsson; Rekordkvinnen
Ny bok
Solo Sister
- vägen till Sydpolen
Forfatter: Johanna Davidsson
Solo Sister Förlag
