Hva fikk deg i gang med dette bokprosjektet?
– Ideen kom litt ved en tilfeldighet, og da var det avgjørende at ingen hadde gjort dette før, heller ikke internasjonalt.
Har det vært krevende å finne bakgrunnsinformasjon om disse ekspedisjonene?
– Ja, på to måter. I noen tilfeller finnes det mye informasjon, det kan være skrevet flere titalls bøker og det er derfor et stort materiale man må gjennom. I andre tilfelle finnes det knapt kilder, og da er det et puslespill å sette sammen historien.
Du skriver et sted at det er en del kilder som spriker, kan du trekke fram eksempler på det?
– Både i kaptein Andrees ballongferd og Scott-Amundsen er det veldig forskjellige tolkninger (hos tidligere forfattere) av samme faktum. Scott er blitt kalt både helt, klovn og martyr basert på samme fakta. Det er ti ulike teorier om hvordan de døde, det er et Agatha Christie-mysterium. Jeg støtter en av dem sterkt.
LES OGSÅ: Andrees ballongferd – den perfekte gåten
(Artikkelen fortsetter under bildet)
LANDESORG: De tre mennenes etterlevninger fra Ingeniør Andrées balllongferd mot Nordpolen (1897) ble ført direkte fra skipet Svensksund gjennom det sentrale Stockholm. Avisfoto fra 5. oktober 1930.
Har det vært noen eksempler med «vrangforestillinger» hvor du mener at feilaktige inntrykk må opprettes?
– I flere av de mest kjente tragediene er det kommet frem ny informasjon i de senere år, som setter alt i et annet lys. Det er veldig fascinerende, og trolig har vi ikke sett den siste tvisten i noen av sakene. Den legendariske Franklin-ekspedisjonen som forsvant rundt 1850 er fortsatt et mysterium, men nå er begge skipene funnet, og de inneholder trolig svaret.
Du har fordypet deg i 10 høyst varierende turprosjekter. Har du likevel funnet noen fellesnevnere i hva som drev dem?
– De tidligste ekspedisjonene dreide seeg først og fremst om økonomi, det var handel eller nye handelsruter. Senere ble det mer nasjonal prestisje. mens i vår tid er det ren eventyrlyst (og av og til en dash økonomi for de som er flinke med sponsorer).
Har du kommet over noen noen uvitenheter som plager deg at de ikke skjønte eller visste?
– Generelt var ekspedisjonene fundert på mangelfull viten og informasjon, og derfor ofte mangelfullt utstyr. Kartene var feil, forestillingen om vitenskapelige sammenhenger var like feil. Vitenskapen trodde frem til rundt 1870 at det var varmt på Nordpolen, som i Middelhavet.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Svenskehuset: Høsten 1872 omkom 17 norske fangstfolk her som følge av blyforgiftning. Svenskehuset ble bygd for å motstå de harde vintrene på Spitsbergen, og huset er i dag den eldste bevarte bygningen på Svalbard. Foto: Erlend Bjørtvedt
Har du gjort deg noen tanker om referanser fram til vår tid, og vår tids polare prosjekter?
– Etter de store, første bragder så ble det stopp. Det gikk 50-70 år før noen igjen utfordret Nordpolen, Sydpolen eller Grønland for eksempel. Da var det ren eventyrlyst som drev pionerene. At ting gjøres raskt og tilsynelatende ukomplisert i vår tid tar ikke noe bort fra våre helter, sier Odd Harald Hauge.
LES OGSÅ: Bokanmeldelse av Polare Tragedier
