Man blir bråstille i møte med Erling Kagges siste sprell – eller snarere mangelen på sådan. Eventyreren, kunstsamleren og forleggeren som har brukt livet til å utforske verdens ytterpunkter har begått en bok som tross sitt beskjedne omfang og lavmælte stil står som en bauta motstrøms de dominerende strømningene i vår tid.
«Stillhet» er en høyttaler på mute, et dypdykk hinsides flatskjermene i en samtid med støy i alle kanaler. Alle elementer i denne boka, fra smussomslaget via coveret til bildevalg og tekstoppbygging, signaliserer at «Stillhet» er et inderlig, personlig prosjekt fra Norges sannsynligvis mest støyende redaktør.
Resultatet er like fengslende som det er forbløffende.
Gjennom 33 korte kapitler belyser Kagge stillhetens mange aspekter og kvaliteter i en helhet som framstår både som ny, pirrende og innsiktsfull. Selv skildringen av den monotone ensomheten underveis til de tre geografiske polene Kagge har på CV-en framstår som filosofisk ferskvare. For forfatteren graver dypt: Det er den indre stillheten Kagge på sobert vis setter et helhjertet søkelys på og et godt stykke på vei lykkes i å destillere:
«Å stenge verden ute handler ikke om å snu ryggen til omgivelsene, men det motsatte: Se verden litt tydeligere, holde en retning og forsøke å elske livet».
Høres kanskje ut som en støyete selvhjelpsbok, men tro meg: Det eneste du sitter igjen med etter 128 sider er absolutt stillhet.
LES OGSÅ: Portrettintervju med Erling Kagge
Bok
Anmeldelse
Sigurd Rønningen er UTEs bokanmelder. Han har slukt friluftsbøker siden han leste i filler Speiderhåndboka som liten, og regner bautaen Koloss av Finn Alnæs som en av sine største fjellopplevelser.
