Hit er man altså kommet. Et halvt århundre etter at mennesket satte sin fot på månen, fyller vi drikkevannet med mikroplast, kroppene våre med kjemikalier, atmosfæren med klimagasser og de fleste våkne timer med inaktivitet.
Alt mens vi frenetisk konsumerer selvhjelpslitteratur i jakt på mål og mening. Siste tilskudd i alt-du-ikke-visste-at-du-trengte-å-vite-om-noe-som-inntil-nylig-var-helt-naturlig-bokhylla er professor Shane O’ Maras verk om gevinstene ved å sette en fot foran den andre.
Hans mantra er at oppreist bevegelse er godt for bortimot alt: For kroppen, for hjernen, for humøret og for samfunnet som helhet. Poengtert på mer skremmende vis: Evolusjonen viser oss at organismer som sitter pal ett og samme sted, uten å kunne røre seg og med mat tilgjengelig overalt omkring seg, overhodet ikke trenger noen energikrevende hjerne. Knytt skoene og tenk litt på den.
O’ Mara sitt hovedanliggende er de kognitive gevinstene av å gå – altså alt det positive som skjer i topplokket på den som bruker fotsålene. Når så mange millioner mennesker går mye mindre enn vi pleide og definitivt burde, fører det til kroppsfunksjoner, kreativitet og folkehelse i fritt fall. «Det gode ved å gå» belyser dette poenget med imponerende belegg, fra forskning til filosofi.
Men selv om språket flyter godt og empirien overbevisende, kribler det ikke i setemuskel og quadriceps av den grunn. Til det er faguttrykkene i boka for mange, detaljene for utførlig utbrodert og relevansen tidvis for fjern fra egen hverdag. I stedet for å lese om hvordan vi går og hvorfor det er bra for oss å gå, vil de aller fleste ventelig ha større utbytte av å lytte til skoprodusenten med verdens mest inspirerende slagord: Just do it.
«Evolusjonen viser oss at organismer som sitter pal ett og samme sted, uten å kunne røre seg og med mat tilgjengelig overalt omkring seg, overhodet ikke trenger noen energikrevende hjerne. Knytt skoene og tenk litt på den.»
Glad i å lese? Her finner du flere bøker!
