Iditarod-vinner Thomas Byfuglien Werner hylles

Stein P. Aasheim: – Nå har jeg akkurat hengt opp et stort bilde av Thomas på gutterommet!.

Sist oppdatert 19. mars 2020 kl 12.50
thomas wærner iditarod
Thomas Wærner på vei gjennom villmarka i Alaska med hundespannet sitt for noen dager siden. Foto: Loren Holmes / Anchorage Daily News

Onsdag morgen ble det klart at vinneren av årets Iditarod-løp er Thomas Byfuglien Wærner, eier av Berserk kennel på Synnfjell og elektriker fra Torpa i Nordre Land.

Hundekjøreren har tidligere vunnet både Femundløpet og Finnmarksløpet, men har nå skrevet seg inn i historien som den 25. vinneren av det tradisjonelle løpet Iditarod i Alaska, kjent som verdens hardeste løp.

Siden starten gikk 8. mars 2020, har det tatt vinneren snaue ni og en halvt døgn å tilbakelegge distansen på omkring 1600 kilometer fra Anchorage til Nome.

Thomas er nå den den tredje norske vinneren, etter Joar Leifseth Ulsom, som vi har skrevet om tidligere, og Robert Sørlie som vant i 2003 og 2005.

Thomas Byfuglien Wærner utmerket seg da han deltok første gangen i 2015 og fikk oppmerksomhet som «Rookie of the year». Andre gang han deltok klaffet alt og sto til seier.

«Når jeg ser målgangen i Nome, ser jeg jo at alt er gæernt. Folk klemmer hverandre og stimler sammen, og det er 20 mennesker innenfor en radius på én meter, med Thomas dynket i dråpesmitte i midten. Og hva betyr vel et hundeløp i Alaska når svartedauen raser over resten av verden? Og hvilken misbruk av heltebegrepet, i disse tider hvor helsepersonel gjør en helteinnsats for å redde liv hver eneste dag. Men midt oppi all elendigheten må vi kunne glede oss og være stolte over at en elektriker fra Torpa har vunnet det råeste hundeløpet i verden! Og så dere de hundene?! De kunne ha kjørt tilbake samme veien de kom uten å blunke. Neste gang Thomas liker noe jeg har publisert skal jeg klippe det ut og henge det på veggen på gutterommet det og! Thomas Byfuglien Wærner liksom!», skriver eventyrer Stein P. Aasheim på sin Facebook-vegg. 

Stein P. Aasheim Facebook Iditarod
Eventyrer Stein P. Aasheim er full av lovord for Iditarod-vinneren. Foto: Skjermdump

  Mange års arbeid ligger bak

– Vi hadde trøbbel med både fór og dårlig med klær første gang vi deltok i 2015, men den erfaringen kom godt med denne gangen.

Dette har han drømt om lenge og vi er veldig stolte, forteller kona Guro Byfuglien Wærner.

Hun har vært oppe i Alaska for å følge med på løpet, men har reist hjem for å ivareta familien midt i Korona-kaoset. 

 

Guro Byfuglien Wærner Alaska
Guro Byfuglien Wærner med hundene i Alaska Foto: Privat

– Forberedelsene til å gjennomføre dette har tatt mange år. Det er noen år siden Thomas begynte å avle fram en seigere type hund, en som egner seg bedre til langdistanse, med lengre ben, som løper saktere og lengre.

Vi har trent målrettet lenge og de hundene Thomas hadde i spannet nå har vært sammen i spannet tre-fire år nå.

Da det ble seier i Femundløpet og i Finnmarksløpet 2019 bestemte vi oss for å satse mot Iditarod i 2020, sier Guro Byfuglien Wærner på telefon fra Torpa.

Thomas Byfuglien Wærner Iditarod resting dogs
Thomas Byfuglien Wærner underveis i løpet. Foto: Privat
Hundekjøring trening barmark
Hundetreningen gjennomføres på barmark med ATV på høsten. Foto: Privat

– Vi kan ikke trene med disse hundene på sommeren på grunn av pelsen og temperaturen, så opptreningen begynner gjerne rundt august når det begynner å bli kaldere.

Vi starter med korte distanser og øker på, så hundene får tilpasset seg og trent godt.

Løpssesongen startet med Mush Synnfjell på cirka 200 km her oppe.

Når det 650 kilometer lange Femundløpet kommer i januar, er hundene klare – men noe som Iditarod har selvfølgelig ikke sidestykke, forteller hun.

 

dog sledding thomas wærner
Utsikten fra "cockpit" hos Thomas Byfuglien Wærner på trening. Foto: Privat

 Hylles

Seieren vekker oppmerksomhet, og britiske The Guardian omtaler Werner som «engelskfødt» hundekjører. Det kommer gratulasjoner fra hele verden.

Hundespann-kjøreren Joar Ulsom har tidligere uttalt om Iditarod at «så lenge man beveger seg framover, kommer man en vei

I disse korona-tider er det kanskje også verdt å nevne at store deler av distansen som Iditarod-løpet dekker over, var også territorium for The Great Race of Mercy, da hundekjørere bragte medisin til utkantstrøkene under et utbrudd av difteri i 1925. 

Publisert 19. mars 2020 kl 12.50
Sist oppdatert 19. mars 2020 kl 12.50
annonse
Relaterte artikler
annonse

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo | Tlf: 21 95 14 20

Ansvarlig redaktør: Erlend Sande | Nyhetssjef: David Andresen Vesteng  | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen | Daglig leder: Anne Julie Saue