Vilkårlig vern

Når noen får lov til å operere i strid med verneformålet og andre ikke, virker bestemmelsene for norsk villreinsforvaltning vilkårlige. Det taper alle på, skriver UTE i lederen i den siste utgaven.  

Trygve Sunde Kolderup

(30.03.2009 12:53)

 

kommentarer (0) | print | RSS | Tips

Det er bra at det i norsk naturforvaltning er en ambisjon om å ta vare landets villreinstamme. Norge er det eneste landet i Europa med rester av den opprinnelige ville fjellreinen og gjennom internasjonale konvensjoner har vi forpliktet oss til å bevare villreinen. De siste årene er stammen redusert, og det ville være et stort nederlag for norsk naturforvaltning dersom vi ikke klarer å oppfylle forpliktelsene vi har tatt på oss.
 
 UTE har forståelse for at det i endel tilfeller vil være aktuelt med ferdselsreguleringer og begrensninger for å bevare en levedyktig villreinbestand. Det vi derimot synes er betenkelig, er at vernebestemmelsene forskjellsbehandler ulike aktører og framstår lite logiske i forhold til verneformålet.
 
 Se for det følgende: En frivillig, ulønnet turleder fra den norske turistforeningen (DNT) har med seg et titalls fjellskiløpere på flerdagerstur gjennom Dovrefjell. I et område nær Snøhetta i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark overrasker den store gruppa en villreinstamme på vinterbeite. Turlederen har ikke måttet søke om å gå inn i området der villreinen står, og ferdselen til gruppa er ikke i konflikt med vernebestemmelsene som gjelder for nasjonalparken.
 Samtidig ville en tindevegleder brutt de samme vernebestemmelsene dersom han hadde tatt med seg tre-fire fjellskiløpere til akkurat det samme området. Årsaken er at tindeveglederen lever av turjobben. Han er en kommersiell aktør, og selv om reinen naturligvis ikke ser forskjell på de to gruppene, vil tindeveglederen måtte søke om å ta med seg fjellskiløperene på tur i nasjonalparken. Og dersom han skulle tatt dem med samme sted som DNT-gruppa, ville han fått avslag på søknaden.
 Det hjelper ikke at tindeveglederen ville gått med en mindre gruppe, hatt mer turerfaring i området enn DNT-turlederen og ville sannsynligvis, med tre års friluftsutdannelse, visst mer enn DNT-turlederen om håndtering av ferdsel i sårbare områder.
 
 UTE har ikke noe ønske om å redusere DNTs turmuligheter. Vi reagerer derimot på forrangen organisasjonen får i forhold til kommersielle aktører. Vi forstår ikke hvorfor en organisasjon med sponsorer, 30 ansatte og en omsetning i hundremillioner-klassen
 skal behandles annerledes enn en lokal tindevegleder som forsøker å leve av å formidle naturopplevelse og turglede.
 
 DNT kan ikke ha monopol på å ta med turister på fjellski i norske nasjonalparker.
 I denne utgaven av UTE kan lese at en naturforvalter på Dovrefjell innrømmer at vernebestemmelsene er lite logiske og åpner for ting som er i strid med verneformålet.
 Det er noe verken forvaltningsmyndighetene eller villreinen er tjent med.
TRYGVE
Denne saken sto på trykk på lederplass i UTEs april/mai-utgave. Kommenter gjerne denne saken og diskuter på forumet!