Selv om jeg egentlig vet bedre, har jeg mer enn én gang brukt mange timer på å komme meg hjem etter å ha havna i trøbbel på terrengsykkeltur. Heldigvis har jeg unngått de mest alvorlige skadene, men å gå 3-4 mil gjennom skogen med en ubrukelig sykkel under armen, er uansett noe jeg gjør mitt ypperste for å unngå. På turer der jeg enten har gått tom for slanger og lappesaker, eller har glemt å ta med reserve-slange, har jeg brukt alt fra knute på slangen til et dekk fylt med mose og gress i et forsøk på gjøre hjemturen litt enklere. Det er sjelden dette har fungert vedig bra. 
En sykkel uten kjede fungerer som sparkesykkel på flatmark og i nedoverbakker, men det går lettere med et helt kjede. Når jeg har brukket bakgiret eller girøret har jeg kappet kjedet og karret meg hjem med kjedet låst til ett gir. En strips har reddet et brukket bakgir og en tur har jeg fullført med bare en pedal.
Når du ikke har noe valg, går egentlig det meste – men de fleste uhell på terrengsykkeltur kan unngås, eller så kan konsekvensene gjøres mindre med riktig utstyr og enkle reparasjoner.

LES OGSÅ: Sykkelturer i Oslomarka

Annonse

Alle delene på en sykkel kan i prinsippet gå i stykker på tur, men du kan klare å komme deg ut av så godt som alle situasjoner med litt utstyr og noe mekkekunskap. Jo lenger og vanskeligere turen er jo større sjanse er det for at ting kan gå galt. Til lange turer i tøft terreng bør du fylle på med noen ekstra slanger og gjerne også litt mer klær enn det vi nevner her. Selv om det ikke står på lista, er hjelm en selvfølge. Den bør være på hodet hele tiden. Drikkesekk er en selvfølge nesten på alle slags sykkelturer i terrenget. Her har du plass til vann og det nødvendigste av verktøy og reserveklær. Sekken vil også beskytte ryggen litt ved eventuelle fall. Sørg for at sekken er stor nok, men likevel lar seg tilpasse lettere turer ved hjelp av strammestropper. En full drikkeblære tar mye av plassen i de minste sekkene.

LES OGSÅ: Lag egne energibarer

På sykkeltur i terrenget bør du ha med litt ekstra skift:
Vindjakke/vest: En lett vindtett jakke eller vest bør bestandig være med, uansett hvor kort eller lang turen er. En lett jakke tar ikke større plass en et eple, men kan holde deg varm hvis det kommer en regnskur eller det blåser opp.
Løse bein/ermer/knær: Disse spesielle sykkelplaggene er like enkle som de er geniale. Blir du kald på armene trenger du ikke en ekstra langermet trøye, det holder med løse ermer. Løse knær og løse bein gjør samme nytten for området nedenfor lårene. Disse plaggene fungerer også hvis du ikke har på deg en stram sykkelbukse og trøye. Til korte sommerturer holder det med løse ermer, men er det usikkert vær, eller temperaturen veksler mellom 10 og 20 grader er det supert med løse bein også.
Hals/buff: Det er lett å skjønne hvorfor buffen er blitt en selvfølge i standardutrustningen på trening og tur. Den enkle tøytuben kan brukes som lue, hals og pannebånd. Kanskje akkurat det du trenger under hjelmen når det blir litt kaldt på slutten av turen.

LES OGSÅ: Landeveissykling i Hurum
 

DSC_7009

Hvis du ikke ser på det å gå hjem som en grei løsning, trenger du et minimum av verktøy på sykkeltur:
Pumpe: Det viktigste verktøyet i sekken er pumpa. Å punktere er en del av det å være på sykkeltur, og det trenger ikke å ødelegge turen. Gasspatroner er populære til bruk i sykkelritt, men patronene er dyre og det er lett å kløne til den ene sjansen de gir. En pumpe kan du bruke et ubegrenset antall ganger.
Lappesaker: Hvis du skulle være så uheldig å punktere flere ganger enn du har reserverslanger til, kommer lappesakene til sin rett. Reparasjonen tar litt lenger tid, men utført korrekt blir den ødelagte slangen like god som ny. Husk at de fleste punkteringer skyldes såkalt gjennomslag og at dette som regel lager to parallelle hull i slangen. Lapp begge! Husk på å fylle opp med nye lapper etter hvert som du bruker dem.
Dekkspaker: Det er fullt mulig å få av og på de fleste dekk uten dekkspaker, men den gangen du ikke får det til er minst to slike spaker greie å ha. To dekkspaker veier ingenting og kan festes til en av reserveslangene med en strikk. Flere har også begynt med slangeløse dekk. Disse punkterer sjeldnere, men de kan fortsatt punktere. Ha med reserveslange selv om du bruker slangeløse dekk.
 Kjedekutter: Nest etter punktering er kjedetrøbbel det vanligste mekaniske problemet du kan få med en moderne sykkel. En kjedekutter brukes både til å kutte og til å skjøte sammen et ødelagt kjede. Lær deg å bruke den før du trenger det. Sammen med kjedekutteren bør du alltid ha med noen kjedeledd, og et par skjøteledd eller skjøtesplinter som passer ditt kjede.
Unbrakonøkkelsett: Du kan fikse det aller meste på en sykkel med et godt unbrakonøkkelsett. Har du de vanligste dimensjonene er du gardert mot det meste. Du bør ha minst 4, 5, 6 og 8 mm. Har du skivebremser bør du også ha en Torcx T25-nøkkel til bremseskivene. Gode miniverktøysett inneholder alt du trenger inkludert kjedekutter i en kompakt liten enhet.
Strips: Plaststrips kan være nyttig hvis du ødelegger noe du ikke klarer å reparere i felten. Ha med en bunt i sekken og vær kreativ når det uforutsette oppstår. Det meste fungerer bedre enn å gå måtte gå hele veien hjem.
Det kan også lønne seg å ha med noen reservedeler i sekken:

Ekstra slanger: Pumpa er ubrukelig alene, og du må derfor alltid et par reserveslanger med på tur. Sørg også for at turkompisene har med seg egne slanger. Ved en punktering trenger det ikke å ta mange minuttene før du er på hjula igjen hvis du har med en hel reserveslange og en pumpe. Øv på å reparere en punktering hjemme. Pass på at slangen har riktig ventil til hjul og pumpe. Punkterte slanger tar du selvfølgelig med hjem igjen i sekken.
Girøre: Ekstra girøre er den nyttigste reservedelen du kan ha med deg, bortsett fra ekstra slange. De fleste moderne sykler har utbyttbare girører som bakgiret er festet i. Disse er laget i relativt mykt aluminium og er utformet for å bøyes lettere enn ramma for øvrig, og bakgiret. Dessverre er disse ørene også unike for hvert sykkelmerke og type, og du må ha akkurat det som passer. Kjøp med to-tre stykker neste gang du er i en butikk som selger ditt sykkelmerke. Sørg for å få riktig type og at du har med minst ett på hver tur.

Girvaier: Av reservedeler verdt å ta med i sekken, er ekstra girvaier det som tar minst plass. Kveil sammen en ny vaier og ha i sekken hvis vaieren skulle ryke. Det skjer sjelden, men er kjedelig når det skjer.

LES OGSÅ: Test av hodelykter

Av annet utstyr, anbefaler jeg også at du tar med deg dette:
Litt førstehjelpsutstyr: Enkeltmannspakke, plaster og noen smertestillende kan redde både turen og sykkelkameraten.
ID: Sykler du alene bør du ha med en lapp, eller et kort som forteller hvem du er og hvor du bor. Skriv på en klistrelapp og fest i hjelmen. Legg også inn ett ICE – In Case of Emergency-nummer på mobiltelefonen.
Mobiltelefon: Det er god mobildekning i Norge. Kommer du i skikkelig trøbbel og trenger assistanse, er det stor sjanse for at du kan ringe etter hjelp. Sørg for at telefonen har nok batteri og at den kan brukes av andre hvis du skulle havne i trøbbel.
Energibarer/geler: Disse kaloribombene kan være redningen når kreftene renner ut før du har kommet frem. Ha alltid et par i sekken enten du tror du kommer til å få bruk for dem eller ikke.
Penger: I Norge er vi heldige – selv langt til skogs kan vi få kjøpt boller eller en sjokolade. Ha alltid med noen mynter eller sedler i tilfelle du må ta bussen hjem eller får lyst til å kjøpe deg noe å spise.

Husk at verken verktøy eller førstehjelpsutstyr er mye verdt hvis du ikke vet hvordan du bruker det. Kjøp en mekkebok eller be en mekkkyndig venn gi deg et kurs. Øv på de mest vanlige reparasjonene som punktering og kjedeskjøting og ta et førstehjelpskurs. Meld dessuten fra hvor du sykler!

LES OGSÅ: På sykkel gjennom Europa og Amerika

LES OGSÅ: Transportsykkel i marka

LES OGSÅ: Hekta på Zwift