Gore i riktig retning 

I Norge har det vært forbudt å produsere produkter med PFOA siden 2014.

Elsket og utskjelt

Da EU innførte forbud mot bruk av PFOA og andre farlige kjemikalier i 2016, hadde Gore allerede flere års forsprang med å forske på bedre løsninger.

Gore Fabrics er langt fra alene om å utvikle om å utvikle membranteknologi for friluftsentusiaster.

Men det har vært krevende å finne gode nok alternativer som ikke går ut over funksjonaliteten.

Vil en helt ny gore-tex jakke være bra nok? Eller var gore-tex-klærne bedre før?

Vi tok en prat med Marie Mawe, som er direktør for Gore Fabrics sitt bærekraftsarbeid.

Aller først, hvordan kan syntetiske klær være bedre enn klær i naturmaterialer?

– Alle materialer har et fotavtrykk. Det er en vanlig misforståelse at naturlige fibre automatisk er bedre, men det er ikke nødvendigvis tilfelle. Bomull krever store arealer og mye vann, plantasjer bruker skadelige sprøytemidler. Vi må først vurdere funksjonen som plagget skal oppfylle. Skal et plagg skal være lett, vanntett og pustende, er syntetiske materialer ofte overlegne. Prosessene i produksjonen er viktigere enn selve materialet. I Gore er omtrent halvparten av polyesteren vi kjøper inn resirkulert. Vi bruker en innfargingsprosess som sparer mye vann, kjemalier og energi, og som har lang varighet (solution dye). Vi har halvert klimaavtrykket i våre fabrikker siden 2016.

Stemmer det at kvaliteten på tekstiler generelt har blitt dårligere?

– De som jobber med resirkulering og gjenvinning av gamle plagg forteller at kvaliteten har gått ned. Det har blitt mer fast fashion, mer lavkvalitetsklær i verden.

Er biobaserte tekstilfibre en god vei å gå?

– Plast fra fossil olje må vi strebe mot å slutte med. I Gore jobber vi med både syntetiske og biobaserte fibre. Sistnevnte er bare meningsfulle hvis de har et lavere fotavtrykk. Vi må gjøre analyser som overbeviser oss om at det er det beste valget. Vitenskapen sier at det viktigste er å produsere færre, men bedre plagg som holder og brukes lenger. Jeg mener at vi som industri må lage klær av kvalitet, settes pris på og som brukes lenge. Det er viktigere enn materialvalg og resirkulering. I Gore streber vi etter å minimere miljøavtrykket på materialene uten å kompromisse med funksjon, kvalitet og levetid. Det tror jeg er den beste veien å gå.

Har ePe-membranet vært revolusjonerende for Gore?

– Det er en milepæl. Vi har forsket lenge for å finne løsninger som ikke går ut over funksjon og holdbarhet, med et lavere klimaavtrykk. Siden Gore brukes av over 300 forbruksmerker globalt, har det en stor positiv effekt på industrien.

Finnes det myter om Gore-Tex vi kan knuse?

– Det mest åpenbare er at Gore-Tex-produkter nå er helt PFAS-frie både i membran og impregnering. Det gamle Gore-Tex-membranet bestod av PTFE, som er veldig stabilt materiale som ikke reagerer med andre materialer, og ikke kan løses opp i vann. Den store debatten har handlet om de vannavvisende impregneringene utenpå plagget, som en stor del av friluftsbransjen av vennet seg av. Vi har tilbudt dette i mange år. 

Hva bør man gjøre med skalljakka fra PFAS-tiden? Fortsette å bruke den, eller levere den som spesialavfall?

– De gamle plaggene er svært holdbare. Det viktigste er å lære seg å vaske jakka, bruke og ta vare på den riktig. Fortsett med å bruke den gamle skalljakka, eller gi den til gjenbruk. Når funksjonen er borte, er den beste løsningen å forbrenne den. PTFE forbrennes trygt i vanlig, kommunal avfallsforbrenning. Der kan man kan utvinne energi, som et siste ledd i livssyklusen.

EU vil innføre utvidet produsentansvar (EPR) for å styrke produktenes livssyklus. Hvilke konsekvenser vil det få for dere og andre i bransjen? 

– Seriøse aktører i tekstilbransjen er opptatt av menneskerettigheter og holdbarhet, mens mange andre ikke gjør noe. Hittil er det slik at det koster mer for oss som gjør noe. EU-reglene vil gjøre det mer rettferdig. Mitt håp er at de som investerer i en mer bærekraftig produksjon vil tjene på det.

Hvordan vil forbrukerne merke endringene? 

– De nye PFAS-frie impregneringene krever litt mer av brukeren når det gjelder vask og reimpregnering. Jeg håper bytting av klær og kjøpe plagg med en historie blir fremtidens trend.

Bærekraft handler gjerne om personlig økonomi også?

– Ja, jeg diskuterte temaet med en italiensk professor som hadde åtte barn. Han fortalte han han hadde ikke råd til å kjøpe billig kvalitet når det skulle holde for åtte unger. Det er økonomisk smart å kjøpe noe som du vet har god holdbarhet, enn om du må kjøpe et plagg med dårlig kvalitet som du må bytte ut. En second hand skalljakke kan ha mer funksjon i seg enn hva prisen tilsier. Jeg burde sikkert ikke si det, men som holdbarhetsnerd håper jeg at billige, meningsløse klær kan erstattes av gode, brukte klær, sier Maria Mowe.

Denne saken er skrevet av

Gunhild Aaslie Soldal

Journalist

Gunhild Aaslie Soldal har mangeårig erfaring som journalist og redaktør for utemagasinet.no. Hun er særlig interessert i fjell, ski, sykkel og stiløping. I tillegg er hun helt sentral i våre utstyrstester. Har du tips? Send henne en e-post:

LES OGSÅ

Norrøna: – Det er komplisert med resirkulerte fibre

I gjennomsnitt handler vi 60 prosent mer klær enn for 15 år siden. Forskjellen er at vi beholder dem halvparten så lenge. Plagg fra Norrøna er det gjerne annerledes med.

Stormberg: Viktig å ikke ta seg selv for høytidelig

– Som merkevare har vi en mulighet til å påvirke samfunnet rundt oss. Den er vi opptatt av å bruke, sier Hege Nilsen Ekberg, daglig leder i Stormberg.

Northern Playground: – Det viktigste er at plagget varer lenger

Det startet med svette boxere og et sykurs på youtube. Nå er det andre utfordringer gründer Jo Egil Tobiassen vil løse. – Det viktigste er at plagget varer lenger, sier mannen bak Northern Playground.

Bærekraft er lønnsomt for alle

Bergans-direktør Jan Tore Jensen mener bærekraft-arbeidet har blitt mer profesjonelt de siste årene.