Georgia har en historie ingen kan ta fra dem. De fødte Josef Stalin. En despot av en politiker som tok livet av flere millioner mennesker, også mange georgiere. Vi syklet innom Gori, Stalins fødeby, og tittet på det lille huset der han hadde tråkket sine første barnetrinn.
De hadde nå reist et stort Stalin museum i Gori. Vi gikk gjennom hans pansrete togvogn med soverom, bad og møterom. Vi så alle bildene, gavene og minnene, til og med Stalin-vin. Det er noe rart med tiden. Etter hvert får alle mektige en slags heltestatus. Vi husker de store begivenhetene men glemmer for lett veien dit.
MASSEMORDER: Sovjetunionens fryktede leder gjennom flere tiår, Josef Stalin, hedres i sitt eget museum i fødebyen Gori. Foto: Hans Aage
Rett ved Gori, og som en forunderlig kontrast til historien rundt Stalin, syklet vi innom grottebyen Uplistsikhe. Den hadde sin storhetstid rundt 400-tallet e.kr.. Senere besøkte vi en grotteby med 3000 grotter i fjellet nær Vardzia. Alt var gravd ut, ingen naturlige grotter.
De hadde også hogget en kirke inn i fjellet, og den brukes som kirke ennå. Utrolig hva folk har slitt med opp gjennom tidene av både tro, ideologi og trelldom.
IMPONERENDE: Hulebyen Vardzia. Foto: Hans Aage
VARDZIA: På innsiden av hulebyen. Foto: Hans Aage
Vi fikk noen tøffe sykkeldager oppover og oppover til foten av Kazbek 5000 moh., et av de høyeste og vakreste fjellområdene i Kaukasus. Hamsuns beskrivelse fra sin reise svirret i bakhodet. Men fjellmassivet virket fredelig selv med «kruttønner» på alle kanter: Sør-Ossetia, Dagestan, Armenia.
Vi syklet nå i surt regn og på en hullete grusvei. Termometeret krøp godt ned på det ensifrete. Og Tor slo noen slag med hammeren – torden. Med andre ord, en skikkelig kontrast fra de varme asfaltveiene tidligere. Men vi elsker jo kontraster, forsøke vi å si til oss selv og å tro på.
UTFORDRENDE: Været og veiene over den siste fjellovergangen satte syklistene på en tøff prøve. Foto: Hans Aage
I SKYENE: Fjellandsby i Kazbegi. Foto: Hans Aage
VÅTT: Regnet stoppet ikke de norske syklistene gjennom Kaukasus. Foto: Hans Aage
Vi møtte også en polsk syklist som trampet tålmodig og alene med stor oppakning på offroad sykkel. Hans opplegg er en vel så krevende men helt annerledes måte å oppleve Kaukasus på fra sykkelstyret. Vi bremset opp og utvekslet lykkeønskninger til applaus av regn og kastevind.
Vi unnet oss en dag til fots, helt uten sykler, oppover og helt inn under skjørtet til selveste Kazbek. Det ble en vandring i villskapens natur med den vakreste fjell flora. Utallige små blomsterøyne fulgte oss med blikket. Det var som vi gikk i Odins spor på flukt mot det kalde nord. Da vi til slutt syklet nedover igjen til varmen neste morgen, hadde det falt nysnø langs fjellsidene.
Vår sykkelvei til storbyen Batumi ved Svartehavet gikk en ukes tid gjennom et variert fjell landskap som heter Javakhetiplatået. Området kan minne om Norge på sitt beste i lett blanding med det frodige franske Provence, en kombinasjon som kan anbefales på det sterkeste. Men det krevde sine sykkelmuskler bakke opp og bakke ned.
GAMLEMÅTEN: Goderzi-passet på vei til Batumi. Foto: Hans Aage
PRATEN GÅR: Utenfor en butikk ved Goderzi-passet. Foto: Hans Aage
Vi badet den siste morgen i grålysningen i Svartehavet. Batumi har en myk lang sandstrand og en skyline som strutter av framtidsoptimisme. Og noen steinkast lenger opp ligger OL-byen Sotsji med sport og storpolitikk.
Men vårt oppdrag var fullendt – å sykle fra hav til hav i Odins ånd men med dagens øyne og sinn. Nasjonalstatens bånd må ikke bakbinde slik at vi ikke vil og kan favne hele kloden, være sanne internasjonalister og oppdagere. Både Hamsun, Nansen og Heyerdahl har vært her for oss som oppdagere. De har tråkket opp en sti for oss andre, hver på sin måte.
Lasse finner fram sin egen konklusjon: Vi må erkjenne at de geografiske oppdagelsers tid er forbi - alt fysisk på kloden er oppdaget og tilgjengelig. Hva gjør det med oss? Jo, kanskje vi må oppdage og erobre under reise noe på et annet plan? Vi må erobre bedre forståelse for kultur og natur, erobre en klarere fornuft.
Men Asle fnyser av slik intellektualisering som en sint okse, og slår ut med armene: Vi har opplevd 40 grader i skyggen, 60 i sola og minst 80 under hjelmen. Vi har tråkket øst for Armenia og vest for Sør-Ossetia like bortenfor Dagestan. Og opp fra alt dette stiger Kazbek høyest og ruvende. Det er som jeg hører Knut Hamsun i ørene: Fjældet vedblir at suse deroppe i skyen.
Vardzia
I en høyde på vel 3000 meter ligger den fascinerende grottebyen Vardzia som ble fullført under dronning Tamara (1184-1212). Grottebyen besto av et stort kloster og mer enn 3000 grotter som fungerte som bosteder og ga beskyttelse mot blant annet mongolene. Et jordskjelv i Samtskhe i år 1283 ødela cirka to tredjedeler av byen og avslørte grottene. I dag finnes det 120 steinhus med cirka 400 rom som er bevart.
Asle T. Johansen (f. 1951) og Lasse Efskind (f. 1944) er to tidligere skøytestjerner som noen år etter at de la skøytene på hylla syklet rundt jorda på 80 dager. Det ledet til nye ekspedisjoner og siden har de gjort for mye forskjellig. I 2013 la de ut på en ny stor sykkeltur, gjennom Kaukasus, sammen med ni andre norske syklister. Turen var inspirert av Thor Heyerdahls teori og bok om Odins mulige utvandring fra områdene rundt Det Kaspiske hav og til Norden. Heyerdahl mente at Snorres beskrivelse av Odin og Æsene er like troverdig som kongesagaene. Han framsatte en spenstig teori der Odin og hans folk ble fordrevet av romerne fra Kaukasus til Norden et par generasjoner før vår tidsregning.
