Gjør elsykkelen deg sprekere?

– Et grovt anslag er at 10 prosent bedring av kondisjon gir 10-15 prosent redusert risiko for død, ifølge lege og forsker Stian Ellingsen Lobben. 

Fem helsefordeler ved å sykle

1. Bli smartere. Sykling øker blodsirkulasjonen i hjernen og sammen med mer oksygen stimulerer dette veksten av nye hjerneceller

2. Bli lykkeligere. Sykling frigjør de naturlige lykkestoffene dopamin og serotonin i hjernen. 

3. Få sterkere immunforsvar. Selv moderat sykling øker blodsirkulasjon og produksjonen av hvite blodceller.

4. Pust i renere luft. Målinger tyder på at luftkvaliteten inne i biler og andre kjøretøy i trafikken kan være langt dårligere enn for syklister og fotgjengere på gata utenfor.

5. Bli mer potent. Menn over 50 som for eksempel sykler minst tre timer i uka har 30 prosent lavere risiko for å utvikle impotent.

Hva med sykkel med hjelpemotor?

Elsykkelen gir deg en liten dytt når du sykler, og det gjør syklingen mye enklere i motvind. Det er ikke til å komme bort ifra, og det er ikke rart mange ser på dette som juks, i treningens verden.

Oppfatningen her til lands har lenge vært – og er jo fortsatt slik for veldig mange – at sykling er trening, og svetten skal piple etter en økt. Mange tror dermed at man får mindre mosjon med elsykler enn med vanlige sykler. I utgangspunktet virker det logisk, da noe av hensikten er å gjøre det mindre anstrengende å sykle.

Likevel, for ganske mange vil en elsykkel kun gi gode bieffekter. Bare fem prosent av alle reiser nordmenn gjør foregår med sykkel. Nå ser det ut til at trenden er snudd, flere tar i bruk elsykkelen som et transportmiddel, som et bra alternativ til bil. Den rekker over større avstander på kortere tid, og du kan sykle i vanlige klær eller i finkjolen om du vil.
Men hva da med treningseffekten? Sykkelen gjør nemlig ikke hele jobben for deg. Du må fortsatt trå for at motoren skal virke, og du kan justere motoreffekten opp og ned etter behov. Dermed kan du velge å sykle opp alle bakkene med dunjakka på og uten svetteringer under armene, eller du kan velge å gjøre det såpass tungt at du får deg en treningsøkt – selv med motor i kranken.

«Det er bedre med en elsykkel på veien enn ti vanlige sykler i garasjen.» 

Lege og elsykkelentusiast Stian Ellingsen Lobben har sammen med blant annet Leif Inge Tjelta ved Universitetet i Stavanger forsket på helseeffektene av jobbsykling.

Resultatet er fortsatt under bearbeiding, men det fremstår rimelig klart: Det er bare å begynne og elsykle.

– Mesteparten av befolkningen er inaktive, og det dør ca. èn nordmann per time med stillesitting som årsak. I dagens samfunn er det lite krav i retning av fysisk aktivitet i hjem og arbeidsliv. Transport eller trening er de to naturlige arenaene for fysisk aktivitet. Når man spør nordmenn hvorfor de ikke er fysisk aktive er de to vanligste svarene at de ikke har tid, og at de ikke orker.

Selv sykler Ellingsen Lobben til og fra jobb hver dag, en 15 kilometers reisevei, og vet at det kan være tungt om vinteren. Etter å ha regnet på kapasitet, oksygenopptak og wattbehov for å drive med jobbsykling kom han frem til at det virket urealistisk for «folk flest» å sykle hele året på vanlig sykkel.

– Et eksempel jeg pleier å ta er at hvis det skulle oppleves like slitsomt for toppsyklist Aleksander Kristoff som for gjennomsnittsnordmannen å sykle fra Majorstua til Holmenkollen i samme tempo, måtte Kristoff veie rundt 320 kg. 

Elsykkel fremstod i lys av dette som en opplagt løsning på problemet, mener han. 

– Da kan de fleste sykle til jobb og samtidig få litt trening. Og det er spørsmålet vi ville finne ut av. 

Dermed inviterte de bedrifter til å finansiere sykler til kandidater i prosjektet, og fikk totalt 25 deltakere. De ble utstyrt med elsykkel, serviceavtale, piggdekk og GPS i 8 måneder. 
– Vi målte VO2max – som sier mer om helsa og risiko for sykdom enn både blodtrykk, kolesterol, røykestatus, blodsukker og BMI – før oppstart og etter tolv måneder, forteller Lobben Ellingsen.

Det viktigste de fant ut var at deltakerne brukte elsykkelen relativt mye og at de fikk en bedring av VO2max. Størst forbedring fant de hos deltagerne som hadde dårligst utgangspunkt. 

– Vår studie tyder på at elsykkel kan gjøre det lettere for mange å implementere fysisk aktivitet i hverdagen, og gruppen som deltok hadde en bedring av maksimalt oksygenopptak på 7,7 prosent. De som hadde dårligst kondisjon ved start hadde størst forbedring.

Han understreker likevel at dette ikke er en randomisert kontrollert studie (med tilfeldig utvalgte deltagere og en kontrollgruppe, red.anm), og kan dermed ikke slutte at elsykkelen var årsak til bedringen. 

I 2014 gjennomførte Framtiden i våre hender prosjektet «Elsykkel for et bevegelig liv», der de rekrutterte 23 elsyklister i Oslo og Tromsø.

Femten av deltakerne var personer som av ulike grunner ikke fikk vært nok fysisk aktive i hverdagen. De resterende åtte deltakerne var folk som kunne tenke seg å bytte ut bilen med en elsykkel på hverdagsreisene sine. Deltakerne ble fulgt fra mai til oktober, og med hjelp fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) samlet de inn data både om hvor mye de syklet og om det fysiske aktivitetsnivået deres. Resultatene var, ikke uventet, svært positive. 

Det viste seg at de aller fleste deltakerne i prosjektet ble entusiastiske elsyklister, som begynte å bruke elsykkelen til alle mulige hverdagsformål. De syklet mye oftere enn tidligere, og de syklet lengre avstander enn før. 

Antall kilometer syklet økte formidabelt, særlig blant gruppen som ble rekruttert for å bytte ut bilen med elsykkel. Denne gruppen øker på det meste det gjennomsnittlige antall kilometer syklet fra 7 kilometer til 126 kilometer per uke. Et ganske kraftig hopp for de fleste, og effekten var spesielt stor for damene. De syklet flere turer enn tidligere, mens mennene gjerne syklet lenger enn vanlig. Men også de lite fysisk aktive tidobler sykkelbruken eller mer i antall kilometer syklet per uke. 

– Det er flere interessante funn her. Spesielt hvilke enorme effekter det har på folks sykkelbruk. Elsykkelen gjør at folk sykler dobbelt så mye som på en vanlig sykkel, både målt i kilometer, turer og som del av den totale transporten, sier Fyhri.

Selv om sykkelaktiviteten til deltakerne var imponerende, var nok kanskje resultatene som handlet om fysisk aktivitetsnivå mer overraskende. En elsykkel har tross alt en liten hjelpemotor som gjør det enklere å sykle. 

– Resultatet var at det viste seg å gi en vanvittig helsegevinst, forteller Aslak Fyhri ved TØI. –  I dette prosjektet ser vi at deltakerne oppgir at de får mer treningseffekt av elsyklingen sin enn de fikk av sykling tidligere. Og det er kanskje ikke så rart når mengden sykling øker såpass mye, og den stillesittende bilen blir byttet ut.

I teorien har man hatt en forestilling om at elsykkel erstatter tråsykkel og dermed fører til mindre fysisk aktivitet. Eller jo mer folk sykler i hverdagen, slutter de å gå turer eller andre aktiviteter. 

– Faktisk økte også annen fysisk aktivitet, motsatt av det vi trodde på forhånd, forteller Fyhri. 

Det kan dermed se ut som om elsyklingen påvirker det generelle fysiske aktivitetsnivået, fordi deltakerne øker det fysiske aktivitetsnivået sitt jevnt gjennom hele prosjektperioden. 

Andre studier viser også at elsykling gir tilsvarende treningseffekt som rask gange eller gange i motbakke. 30 minutter fysisk aktivitet i hverdagen er anbefalt av Helsedirektoratet for å forebygge mange sykdommer.

Forskningen rundt helseeffektene gir likevel ikke noe entydig svar. Noen blir i bedre form, andre ikke. Det kommer an på hvor god form du er i utgangspunktet, og hvor mye du benytter elsykkelen. 

For en person som i utgangspunktet sykler en strekning på en viss tid, kan det å bruke elsykkel heller ha negativ helsegevinst. Hvor stor reduksjonen er, vet man ikke. Ifølge Fyhri kan det tenkes at den reduserte anstrengelsen vil oppveies av at man sykler oftere eller over lengre avstander. Han forteller om en studie der man testet farten og pulsen til friske voksne som syklet på en testbane med og uten elsykkel. Resultatene viste at farten gikk opp og pulsen gikk noe ned med elsykkelen. Man fant likevel at de som syklet med elsykkel lå godt over nedre grense for anbefalt treningsintensitet. 
Er du i god form fra før, vil ikke nødvendigvis elsykling med lav intensitet gi den store effekten. Men er du inaktiv og i dårlig form, kan elsykling være en fin måte å komme i bedre form på.

Men bør det nå skrives ut elsykkel på blå resept, spør vi lege Ellingsen Lobben.

– Om man skal støtte kjøp av elsykkel er mer et politisk enn et vitenskapelig eller medisinsk spørsmål. Personlig mener jeg det er lurt både med tanke på folkehelse og fysisk aktivitet, men også med tanke på klima og miljø, og lokal forurensning. Når det gjelder blå resept tror jeg den skal forbeholdes behandling av sykdom. Forebygging foregår primært i andre sektorer enn helsevesenet, sånn som skole, arbeid, samferdsel, skatt og avgift. Dessuten er det jo fysisk aktivitet som er viktig, og ikke om det foregår på elsykkel, vanlig sykkel, til fots eller ved svømming. Det er fullt mulig å eie en elsykkel uten å få helseeffekt av det, understreker han.

For om du går fra vanlig sykkel til elsykkel, og sykler akkurat like mye, vil sannsynligvis helseeffekten bli dårligere fordi arbeidsintensiteten blir lavere.

Fordelen med elsykkel ser likevel ut til å være at den blir brukt i større grad. 

– Og det er bedre med en elsykkel på veien en ti vanlige sykler i garasjen, som det heter, avslutter Ellingsen Lobben.